Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling最新文献

{"title":"Diplomuddannelse i Erhvervspædagogik","authors":"H. Duch, N. R. Lang, Mette Thorsager Nielsen","doi":"10.7577/sjvd.4743","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/sjvd.4743","url":null,"abstract":"«Udvikling af praksis» er indskrevet som mål på Diplomuddannelsen i Erhvervspædagogik (DEP). Det er dog ikke konkretiseret, hvad udvikling af praksis vil sige. Denne artikel har til hensigt at synliggøre, hvad udvikling af praksis kunne være på DEP, samt hvad der ser ud til at være betydningsfuldt for arbejdet med udvikling af praksis. Baggrunden herfor er bekendtgørelsens formålskrav om udvikling af praksis samt erfaringer med, at en vag definition af udvikling af praksis kan være svær at arbejde med for både studerende og undervisere.\u0000Artiklen tager udgangspunkt i problemstillingen: Hvordan kan udvikling af praksis tage sig ud på DEP? Denne problemstilling udforskes gennem forskningsspørgsmålet: Hvordan kan der arbejdes med udvikling af praksis som en del af afgangsprojektet på DEP, og hvilken betydning har kontekstuelle og individuelle faktorer for dette arbejde? Artiklen baserer sig på et kvalitativt studie, hvis formål er at bidrage til didaktisk udvikling, så de studerende kan understøttes i at udvikle praksis. Studiet er et forløbsstudie med en intervention på afgangsprojektet, hvori indgår et fokusgruppeinterview med de studerende.\u0000Analysen er inspireret af Billetts og Erauts forskning, der begge er optaget af forholdet mellem uddannelse og arbejdsplads, samt Dalins beskrivelse af skoleudvikling. Analysen viser, at udvikling af praksis på DEP både kan tage sig ud som udvikling af undervisning og udvikling af organisationen. Resultaterne peger på, at det giver varierende forløb for de studerende, der også påvirkes af, hvordan relationer til kolleger, ledere og andre aktører indgår, og det kan være væsentligt at tænke ind i didaktikken med henblik på at understøtte de studerende i at udvikle praksis.","PeriodicalId":352503,"journal":{"name":"Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling","volume":"20 2 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-02","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"115357170","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Newly arrived vocational students’ situation in life and at school","authors":"Hamid Asghari, G. Abraham","doi":"10.7577/sjvd.4593","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/sjvd.4593","url":null,"abstract":"This study investigates prominent themes about newly arrived immigrant students’ situation in life and at school as reflected in interviews with four teachers in a vocational upper secondary school located in a Swedish city suburb dominated by residents with immigrant background. Foucault’s concept of power and counter-power as well as Riessman’s narrative analysis are used to discuss and analyse the interviewed teachers’ descriptions. The results highlight the power and counter-power mechanisms involved in the discrepancy between well-behaved and ambitious immigrant students and the media representations of the students' housing area as criminal. The study also points to the power and counter-power relations between certain immigrant student groups with strong solidarity and other non-belonging students. There is also a power and counter-power dynamic between authorities making decisions affecting the immigrant students' life situation and resistance to these decisions. The study contributes valuable information of the mechanisms involved in the lives of newly arrived immigrant young students in Sweden, with possible relevance to similar contexts in other Nordic and European countries.","PeriodicalId":352503,"journal":{"name":"Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling","volume":"384 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-02","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"129135279","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Kompetansemål i et yrkesopplæringsperspektiv","authors":"Halvor Spetalen","doi":"10.7577/sjvd.4770","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/sjvd.4770","url":null,"abstract":"Denne artikkelen handler om utformingen av nye kompetansemål i den nye vg1-læreplanen for utdanningsprogrammet restaurant- og matfag etter fagfornyelsen som ble iverksatt høsten 2020. Det er lett å tenke på kompetansemålene i en læreplan som noe «gitt», og formålet med denne artikkelen er derfor å vise hvilke valg og vurderinger som ligger bak utformingen av kompetansemål i en yrkesfaglig læreplan, nærmere bestemt vg1-læreplanen i restaurant- og matfag.\u0000Siden kompetansemålene, slik de er utformet i læreplanen, har stor betydning for både innhold, læringsaktiviteter og vurdering i yrkesopplæringen, kan ny kunnskap om utforming av kompetansemål få betydning for ikke bare senere læreplanarbeid, men kanskje også for senere læreplananalyse og implementering av nye læreplaner på den enkelte skole.\u0000Artikkelen bygger på intervjuer med medlemmene i læreplangruppen med ansvar for utvikling av den nye vg1-læreplanen i restaurant- og matfag fire ganger i perioden fra oktober 2018 til juni 2019. Da var læreplangruppens arbeid sluttført idet utkastet til ny læreplan ble sendt til Utdanningsdirektoratet (UDIR) for godkjenning.\u0000Resultatet fra intervjuene antyder at læreplangruppen posisjonerer seg i en pragmatisk tradisjon med vekt på eklektisk valg av yrkesteori og relevant yrkespraksis ved bruk av både handlings- og kunnskapsverb i kompetansemålene. Kompetansemålene er relativt vide og åpne for tolkning, men likevel tydelig definerte med ett læringsmoment i hvert mål. Læreplanmålene er også fag- og yrkesnøytrale på den måten at ingen enkeltyrker favoriseres, noe som åpner for at elever med ulike yrkesønsker kan gjennomføre en tidlig spesialisering allerede i vg1. Artikkelen oppsummeres med fire momenter som kan tjene som ramme for senere arbeid med formulering av kompetansemål i yrkesfaglige læreplaner.","PeriodicalId":352503,"journal":{"name":"Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling","volume":"5 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-02","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"126054994","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"The effect of frame factors on (vocational) teacher educators’ teaching work","authors":"Hamid Asghari, A. Andersén","doi":"10.7577/sjvd.4582","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/sjvd.4582","url":null,"abstract":"This study is about six teacher educators’ descriptions of their teaching of (vocational) subject-specific didactics to teacher students at a university in Sweden. The analysis has been carried out categorically on the basis of material from two focus group interviews and with a narrative approach. Central to the narrative approach is the basic assumption that narratives are constructed together with and in relation to other people. The theoretical approach in the study is based on the concept of frame factors. We have assumed Hiim’s (2010) didactic relationship model, but use only the frame factors in her model. The study tries to answer the research question: What categories of teaching-related frame factors appear in the teacher educators’ descriptions of their teaching? The results comprise four categories and show that time, authorities, evaluation, and student base, aspects that are related to other factors in Hiim’s relationship model, govern their teaching. The conclusion is that the teacher educators try to create opportunities for their students, who are prospective teachers, to acquire teaching skills alongside an ongoing societal development, but this attempt is governed by frame factors that they themselves are unable to change.","PeriodicalId":352503,"journal":{"name":"Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling","volume":"1 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-05-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130358576","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Dybdelæring i et yrkesfaglig perspektiv","authors":"Jorunn Dahlback, K. Hansen, Grete Haaland, Inger Vagle","doi":"10.7577/sjvd.4573","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/sjvd.4573","url":null,"abstract":"Dybdelæring er et sentralt begrep i fagfornyelsen og ny overordnet del av læreplanverket i Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Denne artikkelen har til hensikt å synliggjøre hva dybdelæring kan være i yrkesfaglig videregående opplæring, spesielt i de brede vg1-programmene. Bakgrunnen for denne studien er tidligere forskning knyttet til relevans i fag- og yrkesopplæringen, som viser at mange elever og lærlinger ikke opplever yrkesrelevans i første år av fag- og yrkesopplæringen (vg1). Artikkelen tar utgangspunkt i problemstillingen: Hva kan dybdelæring være for yrkesfaglig opplæring i vg1? Den utforskes gjennom forskningsspørsmålene: a) Hvordan er dybdelæring ivaretatt i læreplanen på vg1? og b) Hvordan kan dybdelæring forstås i en yrkesfaglig kontekst på vg1? Denne studien undersøker dybdelæring som begrep, sett i lys av læringsteorier om mestringsbehov, utvikling av motivasjon, medvirkning, kritisk tenkning og yrkesdidaktikk. Vi har gjennomført en dokumentanalyse av intensjons- og styringsdokumenter i fagfornyelsen. I tillegg har vi gjort en kvalitativ spørreundersøkelse blant medlemmer i læreplangruppene for vg1 for å kartlegge deres forståelse av dybdelæringens betydning i fagfornyelsen. Vår analyse viser at læreplanene på vg1 gir ulike føringer for dybdelæring. At det ikke var en felles forståelse mellom medlemmene i læreplangruppene av hva dybdelæring betyr for yrkesfagene, kan redusere verdien av læreplanen som verktøy for å oppnå dybdelæring. Mangelen på felles nasjonale retningslinjer for dybdelæring i de nye læreplanene legger et stort ansvar på yrkesfaglærerne, for tolkning av begrepet, og for å sikre dybdelæring for førsteårselevene i fag- og yrkesopplæringen. Dybdelæring er, av nasjonale myndigheter, i liten grad konkretisert i yrkesfaglige kontekster. Hverken forskning eller politiske føringer drøfter utfordringer knyttet til dybdelæring i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Denne artikkelen er derfor et kunnskapsbidrag til diskusjoner vedrørende hvordan dybdelæring kan forstås og ivaretas det første året i norsk yrkesopplæringen (vg1), sett i lys av andre sentrale føringer i fagfornyelsen.","PeriodicalId":352503,"journal":{"name":"Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling","volume":"50 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-05-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"126007631","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Tolkningsfellesskap som kilde til koherens i fag- og yrkesopplæring: Perspektiver fra fylkeskommune og opplæringskontor","authors":"Grete Hanssen","doi":"10.7577/sjvd.4547","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/sjvd.4547","url":null,"abstract":"\u0000Formålet med denne studien er å undersøke hva fylkeskommune og opplæringskontor anser som barrierer for å skape koherens i fag- og yrkesopplæring, og hvordan de tilrettelegger for et tolkningsfellesskap som kan fremme et helhetlig opplæringsløp ved implementering av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Begrepet koherens benyttes i faglitteratur til å belyse sammenheng på ulike nivå. I denne studien kobles koherens til sammenheng i opplæringens innhold og struktur gjennom å belyse programdesignperspektivet på koherens. Den teoretiske forståelsesrammen hentes fra skole- og organisasjonsteori der begrepet tolkningsfellesskap har en sentral plass. Tolkningsfellesskap handler blant annet om å forstå resonneringene bak andres prioriteringer og valg. Dette gir et bedre grunnlag for å skape en felles forståelse for oppdraget om å utdanne fagarbeidere på tvers av opplæringsarenaene, skole og bedrift.\u0000\u0000\u0000En kvalitativ intervjustudie av ansatte, med sentrale oppgaver i fylkeskommune og opplæringskontor, legger grunnlaget for det empiriske datamaterialet som er analysert ved hjelp av konstant komparativ analysemetode. Studien viser tre sentrale barrierer for å oppnå koherens i et programdesignperspektiv: for få fruktbare arenaer for samarbeid mellom skole og bedrift, ulik forståelse av læreplanverket samt begrenset med autentiske arbeidsoppgaver i skoledelen av opplæringen. For å fremme et helhetlig opplæringsløp jobber deltakerne med å systematisere og målrette et mer forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift. De koordinerer og tydeliggjør ansvarsområder gjennom utarbeidelse av retningslinjer, partnerskapsavtaler og årshjul. De tilbyr lærere og bedriftsansatte kurs og hospitering hvor målet er kompetanseheving på tvers av opplæringsarenaene. Studien konkluderer med at nettverksbygging må videreutvikles gjennom samhandling og dialog og at dette viktige arbeidet må bringes inn i tolkningsfellesskap. Dette er for å oppnå en felles forståelse av begrep, innhold, metoder og krav til sluttkompetanse når LK20 skal implementeres i perioden 2020-2022.\u0000","PeriodicalId":352503,"journal":{"name":"Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling","volume":"5 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-03-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"134300497","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Redaksjonen utvider","authors":"Nina Aakernes, Cecilie Meltzer, Britt Karin Støen Utvær, Jan Bisgaard, J. Leonardsen","doi":"10.7577/sjvd.4859","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/sjvd.4859","url":null,"abstract":"Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling (SJVD) ble startet ut fra et behov for flere vitenskapelige publiseringskanaler med fokus på det yrkespedagogiske og profesjonsfaglige feltet i Skandinavia. Den første utgaven, publisert i august 2016, tok utgangspunkt i forskningsmiljøet på Institutt for yrkesfaglærerutdanning på OsloMet, den gang HiOA. Fra å være en redaksjon med utgangspunkt i dette miljøet, er redaksjonen utvidet og omfatter i dag flere forskningsmiljøer.\u0000Nina Aakernes fra Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet har bidratt i redaksjonen fra 2020, og har vært redaktør siden årsskiftet. Britt Karin Utvær fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU sluttet seg til redaksjonen i 2021. Fra januar 2022 har vi fått ytterligere to nye redaksjonsmedlemmer, Julie Leonardsen, også fra Institutt for lærerutdanning ved NTNU og Jan Bisgaard fra Københavns Professionshøjskole, Nationalt Center for Erhvervspædagogik. Cecilie Meltzer, tidligere ansatt ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet, har vært redaksjonsmedlem siden 2020. Hun  fortsetter i redaksjonen for å bidra til kontinuitet. Vi vil samtidig takke Ellen Beate Hellne-Halvorsen for flere års arbeid som redaktør. Hun fratrådde ved årsskiftet.\u0000Tidsskriftet publiseres på en open acess plattform som driftes av Universitetsbiblioteket ved OsloMet. Det redaksjonelle arbeidet drives i dag på dugnadsbasis uten økonomisk støtte.\u0000Ut fra mengden manus vi får vi tilsendt, ser vi at SJVD er et viktig tilskudd til floraen av vitenskapelige tidsskrift. Vi er åpne for å publisere artikler skrevet både på engelsk og på skandinaviske språk. Ved å publisere på engelsk, kan forfatterne velge å bidra i en internasjonal faglig debatt. Publisering på morsmålet er viktig for å videreutvikle det nasjonale fagspråket og kan lette bruken av artikler i for eksempel yrkesfaglærerutdanningene. Redaksjonen ønsker at tidsskriftet kan bidra på alle disse områdene.\u0000Vi vil rette en stor takk til fagfellene som gjør en uvurderlig jobb ved å bidra til den vitenskapelige kvaliteten på de publiserte artiklene. Vi oppfordrer derfor forfatterne til å bidra til dugnaden ved også å påta seg fagfelleoppdrag. I og med at vi ikke har noen form for finansiering, har vi heller ikke et apparat som tar seg av språkvask og justering av referanser. Det er derfor viktig at forfatterne sørger for språkvask av manus og at referansene er i samsvar med APA 7.\u00002020 var et turbulent år for SJVD, med stopp av finansiering fra Fakultet fra lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, trussel om nedleggelse, og stopp i inntak av artikler. 2021-årgangen var preget av dette, med kun seks publiserte artikler. Med styrking av redaksjonen og økt interesse for tidsskriftet fra ulike yrkesfaglige og profesjonsfaglige miljøer, ser vi 2022 og videre drift av tidsskriftet lyst i møte. Artiklene i 2022-årgangen vil bli utgitt fortløpende etter hvert som de blir klare.","PeriodicalId":352503,"journal":{"name":"Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling","volume":"162 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-03-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"122187595","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Tilrettelegging for dybdelæring og helhetlig yrkeskompetanse i helsefagarbeiderutdanningen","authors":"Kaija-Liisa Magnussen, Ann Lisa Sylte","doi":"10.7577/sjvd.4282","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/sjvd.4282","url":null,"abstract":"Mye av forskningen innenfor det profesjonspedagogiske og yrkespedagogiske fagfeltet viser store relevansproblemer. Her er det manglede koherens mellom teori og praksis, og mellom innholdet i utdanningen og den utøvende praksis i feltet. Samtidig legger læreplanreformen Fagfornyelsen 2020 mer vekt på dybdelæring og helhetlig yrkeskompetanse i opplæringen av helsefagarbeidere. Dette var bakgrunnen for en kvalitativ studie om hva som kan bidra til utvikling av dybdelæring og helhetlig yrkeskompetanse gjennom praksis i arbeidslivet for elever ved videregående trinn 2 (vg2) helsearbeiderfag (HFA). Forskningsspørsmålene handlet om hvilket innhold som kan utvikle elevers dybdelæring og helhetlige yrkeskompetanse, og hvordan praksis kan organiseres ved vg2 HFA, sett fra et arbeidsliv- og elevperspektiv. Empirigrunnlaget er basert på gruppeintervju av fire erfarne helsefagarbeidere som var praksisveiledere for elever i yrkespraksis, samt individuelle dybdeintervjuer av syv nyutdannede helsefagarbeidere fra ulike sykehjem (2018-2019). Resultatene viser mangel på koherens mellom skolen og arbeidslivet om hva som kjennetegner relevant innhold og organisering av praksisopplæringen ved vg2 HFA. Samtidig peker resultatene på viktigheten av innhold som vektlegger et helhetlig pasientsyn knyttet til yrkeskompetanse, i stedet for skoleoppgaver som vektlegger enkeltdisipliner og prosedyrer. Resultatene peker også på behov for en ny organisering av praksis, som innebærer et kollektivt ansvar for elevene på arbeidsplassen. Det fordi det gir bedre kontinuitet, samt bredere og mer varierte praksiserfaringer for elevene.","PeriodicalId":352503,"journal":{"name":"Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling","volume":"1 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-03-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130457742","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Moralsk kasuistikk i politiarbeid","authors":"Jens Erik Paulsen","doi":"10.7577/sjvd.4462","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/sjvd.4462","url":null,"abstract":"\u0000Politiarbeid styres av lover og regler, prosedyrer og i noen grad «tiltakskort» for enkelte situasjoner. Likevel befinner politibetjenter seg relativt ofte i situasjoner som er moralsk sett krevende og der veiledningen er sparsommelig. Norsk politi har nokså vid adgang til å utøve skjønn, og det eksisterer et uttalt ønske om å styrke den moralske refleksjonen og beredskapen systematisk. I denne artikkelen undersøkes styrker og svakheter ved å benytte kasuistisk metode for å håndtere moralske konflikter i politipraksis, basert på sentrale bidrag fra forskningslitteraturen omkring dette temaet. I beskrivelsen av kasuistisk metodikk beskrives den praktiske og teoretiske kompetansen som kreves for bruken og dannelsen av såkalte paradigmer. Selv om dannelsen av paradigmer i noen grad kan sies å begrense betjentenes rom for skjønnsutøvelse, konkluderer artikkelen med at dette oppveies ved at metoden gir en høyere grad av profesjonalitet, forutsigbarhet og yrkesetisk kompetanse i politietaten. Selve det kasuistiske arbeidet bidrar dessuten til å gi tjenestepersonene et bredere syn på moralsk krevende situasjoner.\u0000","PeriodicalId":352503,"journal":{"name":"Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling","volume":"54 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"117030578","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Språkkompetanse hos voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen","authors":"Tove Andersen","doi":"10.7577/sjvd.4526","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/sjvd.4526","url":null,"abstract":"Tidligere forskning har pekt på svake språkferdigheter som ett av flere hindre for sysselsetting av innvandrergrupper. Formell kompetanse i form av utdanning har vist seg å gi mer varig tilknytning til arbeidslivet. Helsearbeiderfaget er et populært utdanningsvalg for mange voksne innvandrere.\u0000Denne artikkelen tar for seg kravene som stilles til språkkompetanse i opplæringen og i yrket som helsefagarbeider. Problemstillingen som reises, er: Hvilke krav stilles til språkkompetanse i helsefagarbeiderutdanningen, og hvordan kan denne språkkompetansen utvikles hos voksne minoritetsspråklige elever i skoleløpet?\u0000Artikkelen presenterer en analyse av kravene som stilles til elevenes språklige ferdigheter i læreplanene i Helse- og oppvekstfag Vg1 og Helsearbeiderfaget Vg2. Analysen viser at læreplanene stiller omfattende krav til elevenes fagspesifikke og generelle språkkompetanse. Det er svært få kompetansemål som ikke stiller språklige krav. I yrkesutøvelsen er helsefagarbeidere også omgitt av ulike språklige sjangrer, både muntlige og skriftlige.\u0000For å møte læreplanens og arbeidslivets krav til språkkompetanse, må skolen tilrettelegge for at elevene utvikler slik kompetanse. På bakgrunn av tidligere forskning argumenterer artikkelen for at en helhetlig yrkeskompetanse for voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen kan utvikles med en god kombinasjon av praksis, yrkesrettet norskopplæring, fagopplæring og god nok tid.","PeriodicalId":352503,"journal":{"name":"Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling","volume":"1 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-11-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130001895","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}