Kompetansemål i et yrkesopplæringsperspektiv

Denne artikkelen handler om utformingen av nye kompetansemål i den nye vg1-læreplanen for utdanningsprogrammet restaurant- og matfag etter fagfornyelsen som ble iverksatt høsten 2020. Det er lett å tenke på kompetansemålene i en læreplan som noe «gitt», og formålet med denne artikkelen er derfor å vise hvilke valg og vurderinger som ligger bak utformingen av kompetansemål i en yrkesfaglig læreplan, nærmere bestemt vg1-læreplanen i restaurant- og matfag. Siden kompetansemålene, slik de er utformet i læreplanen, har stor betydning for både innhold, læringsaktiviteter og vurdering i yrkesopplæringen, kan ny kunnskap om utforming av kompetansemål få betydning for ikke bare senere læreplanarbeid, men kanskje også for senere læreplananalyse og implementering av nye læreplaner på den enkelte skole. Artikkelen bygger på intervjuer med medlemmene i læreplangruppen med ansvar for utvikling av den nye vg1-læreplanen i restaurant- og matfag fire ganger i perioden fra oktober 2018 til juni 2019. Da var læreplangruppens arbeid sluttført idet utkastet til ny læreplan ble sendt til Utdanningsdirektoratet (UDIR) for godkjenning. Resultatet fra intervjuene antyder at læreplangruppen posisjonerer seg i en pragmatisk tradisjon med vekt på eklektisk valg av yrkesteori og relevant yrkespraksis ved bruk av både handlings- og kunnskapsverb i kompetansemålene. Kompetansemålene er relativt vide og åpne for tolkning, men likevel tydelig definerte med ett læringsmoment i hvert mål. Læreplanmålene er også fag- og yrkesnøytrale på den måten at ingen enkeltyrker favoriseres, noe som åpner for at elever med ulike yrkesønsker kan gjennomføre en tidlig spesialisering allerede i vg1. Artikkelen oppsummeres med fire momenter som kan tjene som ramme for senere arbeid med formulering av kompetansemål i yrkesfaglige læreplaner.