Nordisk Barnehageforskning最新文献

{"title":"«Helt som normalt.» Foreldresamarbeid i barnehagen når en forelder er alvorlig syk av en dødelig sykdom","authors":"Ingrid Johnsen Hogstad, Eline Grelland Røkholt","doi":"10.23865/nbf.v19.328","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.328","url":null,"abstract":"I denne artikkelen retter vi oppmerksomhet mot foreldresamarbeid i barnehagen ved alvorlig, livstruende sykdom hos en forelder. Vi retter dermed oppmerksomhet mot omsorg som en grunnleggende del av barnehagens innhold, og vektlegger hvordan ansvar for ivaretakelse inkluderer samarbeid med familier som lever med sykdom og sorg. Følgende problemstilling er satt fram: Hva kjennetegner barnehagelæreres forhandling av samarbeidskontrakten mellom hjemmet og barnehagen når en mor eller far er alvorlig syk og dør? Artikkelen tar utgangspunkt i et datamateriale fra individuelle intervjuer, der 18 barnehagelærere delte beretninger om foreldresamarbeid når en forelder var rammet av alvorlig og livstruende sykdom. Resultatene av analysen presenteres som tre kjennetegn i hvordan barnehagene forhandler om samarbeidskontrakten: Forandrede betingelser på gammel kontrakt, Reforhandling gjennom formelt foreldresamarbeid og Mellompersoner. Kjennetegnene drøftes med bakgrunn i en nordisk barnehagetradisjon, barnehagens samfunnsmandat og barnehagelærerens ansvar for å håndtere foreldres alvorlige sykdomog død som en del av foreldresamarbeidet og, ikke minst, som en del av ansvaret for ivaretakelsen av sørgendebarn. Artikkelen konkluderer med at ansvar for å justere foreldresamarbeidet ikke kan overlates til foreldrenesinitiativ. Sorgstøtte og samarbeid må betraktes som del av barnehagens forpliktelser. Barnehagensberedskapsplaner må innlemme proaktiv støtte i form av formelt foreldresamarbeid som legger til rette for reforhandling av samarbeidskontrakten. Slik blir det mulig å innlemme sorg og død som legitime tema også innenfor barnehagen som kontekst.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"22 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-25","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"114466441","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"«Jeg kunne like gjerne vært en assistent» – En studie av nyutdannede barnehagelæreres møte med voksenfelleskapet i barnehagen.","authors":"S. Halland, Annette Kristoffersen Winje","doi":"10.23865/nbf.v19.286","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.286","url":null,"abstract":"Formålet med denne artikkelen er å åpne opp for nye perspektiver og bringe frem ny kunnskap om hvordan det oppleves å være nyutdannet barnehagelærer i møte med barnehagens voksenfellesskap. Artikkelen bygger på en kvalitativ primærstudie fra en barnehagelærerutdanning i Norge. Gjennom intervju som forskningsstrategi har vi brukt de nyutdannede barnehagelærernes utsagn som utgangspunkt for å fortolke og forstå deres møter med voksenfellesskapet i barnehagen. Vi relaterer oss til den fenomenologiske tenkning basert på ideen om å fange de nyutdannede barnehagelærernes livsverden, og lener oss på en forståelse av at vi kan skildre verden slik den kommer til syne for oss gjennom hermeneutisk-fenomenologisk metodologi. Vi har benyttet reanalyse og Hannah Arendts filosofiske perspektiver som analyseverktøy for å svare opp vårt forskningsspørsmål. Funnene våre viser at erfaringsbasert kunnskap får eie makten i barnehagen, og at de nyutdannede barnehagelærernes møter med voksenfellesskap er preget av stille motstand og adferd. Forskningen vår er ikke entydig, men viser også spor av åpne motstandshandlinger fra de nyutdannede barnehagelærerne i barnehagens voksenfellesskap.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000“I could just as easily have been an assistant” – A study of newly qualified kindergarten teachers' encounter with the adult community in the kindergarten\u0000The purpose of this article is to open up new perspectives and bring out new knowledge about what it feels like to be a newly qualified kindergarten teacher in the face of the kindergarten's adult community. The article is based on a qualitative primary study from a kindergarten teacher education in Norway. Through interviews as a research strategy, we have used the statements of the newly qualified kindergarten teachers as a starting point for interpreting and understanding their encounters with the adult community in kindergarten. We relate to the phenomenological thinking based on the idea of capturing the life world of the newly qualified kindergarten teachers and lean on an understanding that we can portray the world as it appears to us through hermeneutic-phenomenological methodology. We have used reanalysis and Hannah Arendt's philosophical perspectives as an analysis tool to answer our research question. Our findings show that experience-based knowledge is allowed to own the power in the kindergarten, and that the newly graduated kindergarten teachers' encounters with adult communities are characterized by quiet resistance and behavior. Our research is not unequivocal, but also shows traces of open acts of resistance from the newly qualified kindergarten teachers in the kindergarten's adult community.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"57 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124339364","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Utvalg og tilgjengelighet av lekemateriell og barns lekemuligheter i det fysiske innemiljøet i barnehagen","authors":"Tone Rove Nilsen, Elisabeth Bjørnestad, Bjørg Mari Hannås","doi":"10.23865/nbf.v19.287","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.287","url":null,"abstract":"Denne studien undersøker utvalg og tilgjengelighet av lekemateriell og barns lekemuligheter i det fysiske innemiljøet i barnehagen. Det empiriske materialet består av kvalitative observasjonsdata fra åtte norske barnehager med fokus på én barnegruppe i hver barnehage. Resultatene viser at det er store forskjeller i barnegruppenes praksis når det gjelder utvalg og tilgjengelighet av lekemateriell. Mens enkelte barnegrupper tilbyr et variert utvalg av lekemateriell og innredede lekesoner, har andre barnegrupper tomme hyller eller restriktive rutiner som kan bidra til å begrense barnas egne valg og lekemuligheter. Artikkelen diskuterer, blant annet i lys av teorien om affordances, hvordan det fysiske miljøet med et tilgjengelig og variert utvalg av lekemateriell, sammen med en pedagogisk praksis som fremmer lek, kan bidra til å stimulere barns lekemuligheter. Tilgjengelig og fleksibelt løsmateriell, som barna kan flytte rundt og kombinere på ulike måter, ser ut til å gi barna flere muligheter i rollelek, samt at det bidrar til barns medvirkning og inkludering i lek. Resultatene fra undersøkelsen gir kunnskap om hvordan barnehager kan tilrettelegge det fysiske innemiljøet for barns lek, og søker å bidra til kvalitetsutvikling i barnehagen. Implikasjoner for videre forskning presenteres.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"1967 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130037917","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Barnehagelærerstudenters egenvurdering av læringsutbytte gjennom praksisoppgave «observasjon av håndhygiene og måltider i barnehagen»","authors":"Yuko Kamisaka, Hege Wergedahl","doi":"10.23865/nbf.v19.295","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.295","url":null,"abstract":"Praksisperioden som inngår i barnehagelærerutdanningen er en viktig arena der studentene kan se sammenhengen mellom teori og praksis og reflektere over egen praksis. Studenter i emnet natur, helse og rørsle i barnehagelærerutdanningen har gjennomført en praksisoppgave der de skulle observere alle måltider og håndvask før måltid i sin praksisbarnehage i en uke. Resultatene av praksisoppgaven ble samlet og brukt i undervisning etter at de var ferdig med praksisen, for å diskutere variasjon av mattilbud og håndvaskrutiner mellom barnehagene. Formålet med denne artikkelen er å undersøke hvilke læringsutbytter studentene selv mener at de har fått gjennom praksisoppgaven. Totalt 45 studenter svarte på en spørreundersøkelse, og to studenter var videre med på forskningsintervju. Resultatene viser at studentene har fått grunnleggende kompetanse om kosthold, hygiene og måltidets funksjon i barnehagen, de har blitt trygge på å referere til nødvendige rammeverk rundt måltid og blitt mer oppmerksomme på hvor viktige måltidene i barnehagen er. Studentene ønsker også å ta opp temaet i framtidig barnehage og styrke kvaliteten på mattilbud hvis det er nødvendig.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"36 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-31","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"121144834","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"«Tissen er haram!» En undersøkelse av hvordan ansatte i barnehager jobber med islam","authors":"Ine Bratsvedal","doi":"10.23865/nbf.v19.260","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.260","url":null,"abstract":"Artikkelen er basert på fem intervjuer med ansatte i barnehager som har muslimske barn i barnegruppa. Målet med denne undersøkelsen er å få mer kunnskap om hvordan barnehagene jobber med islam og hva de ansatte mener fungerer i dette arbeidet. Funnene viser at de ulike barnehagene jobber med islam i ulik grad, men at alle forholder seg til denne religionen, og særlig de religiøse praksisene.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"68 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124555418","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Gripes mulighetene? Om lesestunder med de yngste barna i barnehagen","authors":"Hilde Dybvik, C. Fodstad, Henriette Jæger","doi":"10.23865/nbf.v19.314","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.314","url":null,"abstract":"Studien retter seg mot høytlesningspraksiser i barnehagen, og belyser samspillet rundt bøker som finner sted mellom barnehageansatte og barn, avgrenset til småbarn (0–3 år). Til grunn for diskusjonene er et videomateriale på 27 ti-minutters sekvenser. Filmene stammer fra forskningsprosjektet Blikk for barn (2012–2017), og viser ulike situasjoner på småbarnsavdelinger med varierende samspill rundt bøker. Artikkelen undersøker hvordan og i hvilken grad personalet griper mulighetene for å skape lesestunder med de yngste barna og slik oppnå felles oppmerksomhet – «joint attention» (Tomasello, 1999). Funnene viser at det bare i seks av de 27 videosekvensene dannes en lesestund med felles oppmerksomhet. Forholdet mellom den ansattes rolle og ansvar som litteraturformidler på den ene siden, og barns medvirkning på den andre, er sentralt i diskusjonen. Artikkelen argumenterer for at det å legge til rette for felles oppmerksomhet kan være en måte å sørge for barns medvirkning på, fordi det innebærer å fange opp hva de yngste barna, med sin multimodale uttrykksform (Thuresson, 2021), engasjerer seg i, og anerkjenne at en lesestund er en verdifull fellesaktivitet som ikke etableres av seg selv.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"58 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"126491177","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"“At worst it leads to madness.” A phenomenographic approach on how early childhood education professionals experience emotions in teamwork","authors":"S. Ranta, H. Harju-Luukkainen, Sanni Kahila, Essi Korkeaniemi","doi":"10.23865/nbf.v19.313","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.313","url":null,"abstract":"Teamwork is a key part of almost any person’s working life. At its best, teamwork embodies a good team spirit and increases employee well-being, but at its worst, a team is characterized by mistrust or competition between members where action and development is not possible. In this study we explored what types of emotions early childhood education professionals experience during teamwork. These questions are answered with the help of a phenomenographic approach. As a theoretical frame, in this study, we utilize Warr’s (2012) Affective circumplex model. According to our results the ECE professional’s experienced emotions can be mostly described through the categories of enthusiasm, anxiety, and depression. A worrying result was also identified. The respondents described emotions around the category of comfort only a few times, which are related to job satisfaction.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"71 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"127690941","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Å legge til rette for kompetanseutvikling i faglige fellesskap – et samarbeid mellom barnehage og PP-tjenesten","authors":"Stein Erik Solbø Ohna, Siv Hillesøy","doi":"10.23865/nbf.v19.327","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.327","url":null,"abstract":"Artikkelen redegjør for prosessen med utvikling av design for to tverrfaglige innovasjonsprosjekt i barnehager. Forfatterne tar utgangspunkt i forskning som etterlyser modeller for samarbeid om kompetanseutvikling som bygger på barnehagens og PP-tjenestens behov for kompetanse om inkluderende praksiser i barnehagen. Både nasjonale styringsdokumenter og tidligere forskning peker på at PP-tjenesten i liten grad er en sentral bidragsyter og aktør i barnehagenes arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling. To forskningsspørsmål ligger til grunn for artikkelen: (1) Hvilke behov vektlegger barnehagene og hvordan involveres barnehagenes samarbeidspartnere i planlegging og oppstart av innovasjonsprosjektene? (2) Hvordan reflekterer utformingen av innovasjonsprosjektene betydningen av lokal forankring, engasjement og strategier for utvikling av kompetanse? I artikkelen redegjøres for planlegging og oppstart av de to barnehageprosjektene, og designet diskuteres i lys av tre tema som identifiseres i analysene: Det første temaet handler om lokal selvbestemmelse, det vil si at prosjektet skal ha en sterk forankring i barnehagens behov og at styrer er sentral i utforming av prosjektplanen. Det andre temaet, tilhørighet, handler om å skape engasjement og relasjoner mellom medarbeidere i barnehagen og eksterne samarbeidspartnere. Det tredje temaet, støtte til utvikling av kompetanse, retter oppmerksomheten mot formålet med prosjektet og vilkår for utvikling av kompetanse for inkluderende praksiser.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"36 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"123423490","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Brudd og sosial ekskludering i ulike barnefellesskap","authors":"Yngve Rosell","doi":"10.23865/nbf.v19.245","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.245","url":null,"abstract":"Denne artikkelen undersøker barns uttrykk for brudd og sosial ekskludering i ulike barnefellesskap gjennom videoobservasjoner av 134 interaksjoner mellom barn (4–5 år) under frilek. Datamaterialet er analysert ut fra en forståelse av barnehagen som et perseptuelt meningsfelt, fellesskapets ulike dimensjoner, tilhørighet og tilhørighetspolitikk og uttrykk for sosial mestring. Studien viser til at det foregår ulike skifter i grupperinger og etableringer av ulike barnefellesskap, der det også hyppig gis uttrykk for brudd og ekskluderinger. Barn gir uttrykk for tre former for sosial ekskludering (direkte, indirekte og planlagt), og sosial mestring uttrykkes som handlingsfokusert (eksempelvis forhandle/komme med forslag) og emosjonsfokusert (eksempelvis gråt/beskytte seg selv). Artikkelen diskuterer skiller mellom naturlige samspillsbrudd og ekskluderinger, barns personlige og kollektive ekskluderinger og sosial mestring, barnefellesskapenes innhold og grenser, og hvordan dette kan relateres til barnehagens arbeid med ekskludering og barns opplevelse av tilhørighet. \u0000Social exclusion and peer-communities in preschoolThis article explores children’s expression of social exclusion through 134 video observations of children’s (4–5 years of age) interactions during playtime in an ECEC-setting in Norway.  The data material is analyzed based on an understanding of the ECEC-setting as a perceptual field, different dimensions in the communities, politics of belonging and borderwork and social coping.  The article emphasizes an ongoing change in re-grouping and establishment of different communities between the children. Three different forms of social exclusion are prominent – direct, indirect and planned exclusion. The children express social coping as action-based (e.g., negotiate, physical reactions) and emotion-based (e.g., connect to other children’s emotionally expressions, emotions as crying, protect themselves). The article discusses children’s personal and collective exclusions and social coping, the content and borderwork in different peer-communities, and how this can be related the ECEC-settings work and understanding of social exclusion and children’s experiences of belonging.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"30 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-07-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124352934","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Å høre til der du bor: om foreldres opplevelser av tilhørighet gjennom barnehagen","authors":"Gunnar Magnus Eidsvåg","doi":"10.23865/nbf.v19.240","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.240","url":null,"abstract":"Denne artikkelen belyser hvordan minoritetsforeldre kan danne tilhørighet til lokalsamfunnet gjennom barnehagen. Minoritet brukes i denne sammenheng om foreldre med migrantbakgrunn. Med lokalsamfunn menes formelle og uformelle fellesskap i nærmiljøer, institusjoner og organisasjoner i barnehagens nærområde. Studien er en del av et større forskningsprosjekt kalt Politics of belonging med støtte fra Nordforsk. Artikkelen har to sett av empiri: intervju med seks foreldre samt åtte gruppeintervju med 21 ansatte foretatt ved oppstart og avslutning av prosjektet. Gjennom innholdsanalyser av disse intervjuene drøftes forskningsspørsmålet om hvordan foreldre utvikler tilhørighet til lokalsamfunnet gjennom barnehagen. Artikkelens teoretiske utgangspunkt er hentet fra Nira Yuval-Davis’ forståelse av tilhørighet og Mark Granovetters teori om styrken i svake bånd. Forskning på foreldre og barnehage har ofte rettet seg mot foreldresamarbeid og om hva som preger møter mellom foreldre og barnehage. Mindre oppmerksomhet er blitt rettet mot barnehagens ringvirkninger på foreldrenes sosiale tilhørigheter. Denne artikkelens funn peker på betydningen av barnehagens ulike arbeidsmåter rettet mot foreldre. Barnehagen er en viktig arena hvor foreldres tilhørighet til lokalsamfunnet formes, særlig dersom barnehagen er bevisst på dette i sitt arbeid.\u0000Belonging where you live: on parents’ experiences of belonging through ECECThis article sheds light on how minority parents can form a sense of belonging to the local community through ECEC. Minority is used in this context for parents with a migrant background. Local community refers to formal and informal societies, institutions, and organizations in the vicinity of the ECEC. The study is part of a larger research project called Politics of belonging supported by Nordforsk. The article has two sets of empirical data: interview with six parents and eight group interviews with 21 employees conducted at the beginning and end of the project. Through these interviews, the research question of how parents develop belonging to the local community through the ECEC is discussed. The article is based on social scientist Nira Yuval-Davis’ understanding of belonging and Mark Granovetter’s theory of the strength of weak ties. Research on parents and ECEC has often focused on parent collaboration about the child and about what characterizes meetings between parents and ECEC. Less attention has been paid to the ECEC’s effects on parents’ social belongings. The findings of this article point to the importance of the ECEC’s work towards parents. ECEC is an important arena for parents’ belonging to the local community, especially if the ECEC is aware of this in its work.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"45 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-07-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"115092701","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}