Nordisk Barnehageforskning最新文献

{"title":"Hvordan skaper personalet i barnehagen vilkår for barns fellesskap og tilhørighet?","authors":"Kristin Fugelsnes","doi":"10.23865/nbf.v19.242","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.242","url":null,"abstract":"Denne studiens formål er å se på hvordan personalet i barnehagen tilrettelegger for barns mulighet til å erfare fellesskap og tilhørighet. Datagrunnlaget er videoobservasjoner av ansatt–barn-interaksjoner. Et mønster som fremtrer er at barnehagepersonalet ofte organiserer aktiviteter som har til hensikt å være inkluderende for barn. I lek og ulike hverdagsaktiviteter skaper barnehagepersonalet vilkår for barns fellesskap og tilhørighet gjennom å være sammen om noe. Personalet legger til rette for barns mulighet til å erfare fellesskap og tilhørighet i organiserte aktiviteter der barna har et felles utgangspunkt, ved å skape et miljø der barna og deres aktiviteter er attraktive for andre barn og ved direkte å oppfordre barn til å inkludere andre barn. Barnehagepersonalet legger også til rette for barns mulighet til å erfare fellesskap og tilhørighet gjennom å vie tid til inkluderende barnefellesskap. Situasjonene i barnehagene er forskjellige når det gjelder hvor lett det er for barn å delta. Situasjonene er også ulike med tanke på hvilken kompetanse som kreves av barna for å bli inkludert. I de fleste situasjoner finnes det likevel muligheter for å kunne inkludere barn som ønsker å bli inkludert. Gjennom refleksjon og ved å arbeide med tilhørighet kan barnehageansatte bli bevisste på hvordan slike muligheter kan skapes og utnyttes.\u0000AbstractHow do kindergarten staff members create conditions for children’s community and belonging?The purpose of this study is to examine how kindergarten staff members facilitate opportunities for children to experience community and belonging. The dataset consists of video observations of staff-child interactions. A pattern emerges that demonstrates how kindergarten staff often organise activities designed to include children. During a variety of free play and activities, the staff members create the conditions for children’s community and belonging through being together about something. Kindergarten staff members’ promotion of children’s experience of community and belonging takes place in various everyday activities. For example, they encourage organised activities with a common starting point, by creating an environment in which the children and their activities are attractive to other children and by directly encouraging children to include others. Time is also devoted to children’s communities. The situations in each kindergarten differ in terms of how easy it is for children to participate and also in terms of what competencies are required to be included. Most situations, however, provide an «opportunity space» for children who desire inclusion. Working with belonging can help kindergarten staff become aware of such spaces and how to create and implement them. ","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"53 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-07-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"129418721","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Konstruksjon av identitetsfortellinger i barns sosiale lek","authors":"Berit Zachrisen","doi":"10.23865/nbf.v19.252","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.252","url":null,"abstract":"Denne studien undersøker hvordan barn konstruerer identitetsfortellinger i sosial lek. Etter inspirasjon fra YuvalDavis (2010, 2011) legges et sosiologisk perspektiv til grunn for behandling og drøfting av identitetsbegrepet. Det er prosessen med å konstruere identitetsfortellinger i leken som vektlegges. Datamaterialet består av videoobservasjoner av lekende samspill fra én barnehageavdeling (3–6 år), tatt over tre semestre. Konstruksjonen av kollektive identitetsfortellinger står fram i materialet. Sentralt i disse er barnas bygging av vi-fellesskap. Bygging av vi-fellesskap kan hovedsakelig knyttes til tre trekk ved barnas samspill: kongruens, fysisk nærhet og en lyttende og åpen kroppsholdning. De kollektive identitetsfortellingene kan imidlertid også forbindes med forskjellige former for grensedragninger. Skjult i konstruksjonen av et «vi» ligger konstruksjonen av et «dem». En annen grensedragning kan knyttes til hvilke sider ved aktørene det gis aksept for innenfor et felles «vi». Spesielt i grensedragningene ligger det noen pedagogiske utfordringer. (Finansiert av NordForsk, 85644, og UiS.) \u0000Construction of identity narratives in children’s social play\u0000This study examines how children construct identity narratives in social play. After inspiration from YuvalDavis (2010, 2011), a sociological approach is taken to the issue of identity. The study emphasizes the process of constructing identity narratives (not the products). The data consists of video observations of playful interactions from one kindergarten department (3–6 years), taken over three semesters. It is childrens’ construction of collective identity narratives that is most salient in the material. Central here is the construction of ‘we-ness’. The building of ‘we-ness’ is primarily linked to three main features of children’s communication: congruence, physical proximity, and a listening and open posture. However, the collective identity narratives can also relate to different forms of demarcation. Hidden in the construction of a ‘we’ is the construction of a ‘them’ that is not included in the ‘we’.  Another demarcation can be linked to which aspects of the actors are accepted within a common ‘we’. The study highlights some educational challenges especially related to the construction of demarcations among the children. (Funded by NordForsk, 85644, and UiS.)","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"13 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-07-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"116918724","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Personalens blick på barns tillhörighet i förskolan","authors":"Eva-Maj Johansson","doi":"10.23865/nbf.v19.255","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.255","url":null,"abstract":"Den här delstudien utforskar tillhörighet med utgångspunkt i personalens blick på barnens gemenskaper. Tillhörighet förstås som en upplevelse av att ”känna sig hemma”. Data består av gruppintervjuer med personal från tre förskolor i Norge. Följande frågor är aktuella: Hur ser barns gemenskaper ut utifrån de yrkesverksammas blick och vilka tillhörigheter menar de att barnen är en del av? Vilka villkor för barns tillhörigheter kan identifieras i de yrkesverksammas beskrivningar? Studiens teoretiska ramverk grundas i tillhörighetspolitik; en teori som har utvecklats av Nira Yuval-Davis (2011) och tar utgångspunkt i att sociala positioner, identifikationer och värden bidrar till att skapa villkor för tillhörighet i förskolan. Analysen visar att de yrkesverksamma identifierar en rad olika gemenskaper mellan barnen, vilka till stora delar baseras på likhet. I de yrkesverksammas förståelser av barns gemenskaper har spänningsfält utmejslats vilka har betydelse för de tillhörigheter som möjliggörs. Dessa spänningsfält handlar om gemenskaper som utmanar förskolegemenskapen i stort, samt frågor om anpassning, makt och konflikt som villkor för gemenskap. Utmaningen för de yrkesverksamma är att systematiskt utnyttja sin kunskap om barns gemenskaper och de villkor för tillhörighet som skapas och i det arbetet ta fasta på en pedagogik där de tillsammans  med barn kan problematisera och förändra orättvisor och sociala strukturer som riskerar att hindra barns tillhörighet.\u0000Children’s communities from the perspective of the professionalIn this sub-study, children’s communities and belonging are explored from the educator’s point of view. Belonging is understood as a sense of “feeling at home”. In group interviews with educators from three preschools in Norway, following questions were addressed: What do children’s communities look like from the perspective of the professionals? What conditions for belonging can be identified in the educators’ descriptions? The theoretical framework of the study is founded in The Politics of Belonging, a theory developed by Nira Yuval-Davis (2011, 2015). This theory describes how different social conditions, such as social positions, emotional identifications, and values, affect how belonging is constructed and experienced by children and educators in preschool. The analyses showed how the educators identified a variety of children’s communities – mainly based on similarity. In the professionals’ understandings of children’s communities, fields of tension were identified, which in turn appeared important for belonging. The fields of tension identified were communities that challenge, close relationships, and common cultural traditions. Adaptation, power, and conflict were also identified as conditions for community.From this study, we learn that professionals embrace manifold knowledge about children’s communities and conditions for belonging in preschool. The challenge for educators is to utilize and critically relate to their ric","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"73 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-07-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130218791","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Barnehagelærarstudentars refleksjonar over barns fleirsanselege utforsking i naturfaglege samtaler","authors":"Inga Margrethe Fagerbakke","doi":"10.23865/nbf.v19.319","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.319","url":null,"abstract":"Artikkelen presenterer ein casestudie av tre studentar sine transkriberte samtaler om naturfaglege emne med barnehagebarn i alderen 2,5–4 år, og deira refleksjonar rundt desse. Formålet med artikkelen er å belysa korleis studentane stiller seg til barnas fleirsanselege utforsking som ein del av samtala. Funna viser at studentane, gjennom videoanalyse av seg sjølve, blir meir merksame på korleis dei kunne ha fylgt opp fleire av sanseinntrykka til barna og fått dei inn i samtalene. Studentane trekkjer fram manglande bruk av tid, at dei skiftar fokus og at dei stiller feil spørsmål, som forklaringar på kvifor dei ikkje lukkast. I dei tilfella der dei har lukkast, peikar dei på det å la barnet sansa som ein suksessfaktor. Funna viser at produktive spørsmål som handlar om å observera nøye, er ein måte å gripa fatt i barns fleirsanselege utforsking på, men at det ofte blir brukt hypotesedannande spørsmål i samtalene med barna, utan at dette bidrar til meir utfors-king i samtalene.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"23 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-07-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"129577193","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Rettleiarrolla i kollegarettleiing som profesjonelt læringsfellesskap i barnehagen","authors":"Hege Fimreite","doi":"10.23865/nbf.v19.233","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.233","url":null,"abstract":"Målet med artikkelen er å undersøke rettleiaren si forståing av eigen praksis, og diskutere kollegarettleiing som profesjonelt læringsfellesskap i barnehagen. Det empiriske materialet byggjer på videoopptak av retrospektive samtalar med éin rettleiar, gjennomført like etter kollegarettleiing i ei gruppe barnehagelærarar. Studien løftar fram særtrekk ved rettleiaren sine refleksjonar kring eigen rettleiingspraksis, identifisert som balansegangar relatert til grad av aktivitet og struktur, samt utfordre, støtte og kontinuerleg vurdere situasjonar og relasjonar. Resultata blir diskuterte i lys av teori om rettleiing i eit sosiokulturelt læringsfellesskap og profesjonelle læringsfellesskap. Verdien av ein fleksibel bruk av struktur i kollegarettleiing, og rettleiaren sin systematiske analyse av eigen praksis over tid, blir løfta fram. Også verdien av ei rettleiarrolle med fagleg autoritet som kontinuerleg balanserer diskusjonar, strukturar og relasjonar, med mål om å utvikle kollektiv praksisteori. Det å utfordre kultur og praksis viser seg som verdfullt om kollegarettleiing i gruppe skal fungere som eit profesjonelt læringsfellesskap, men det å vere både fagleg autoritet og kollega utfordrar rettleiarrolla.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"824 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-07-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"125084465","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Slöjdundervisning utomhus – upplevelser bland studerande i småbarnspedagogik","authors":"Stefan Myrskog","doi":"10.23865/nbf.v19.223","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.223","url":null,"abstract":"Studiens syfte är att utforska hur studerande i småbarnspedagogik upplever pedagogisk slöjdverksamhet utomhus. Studien genomfördes hösten 2020 som en kvalitativ enkätstudie vid en svenskspråkig lärar-utbildning i Finland. Studien fokuserar på att undersöka (1) hur studerande i småbarnspedagogik upplever slöjdverksamhet utomhus och (2) hur studerande i småbarnspedagogik upplever slöjdverksamhet utomhus i relation till deras framtida yrke. 32 studerande i småbarnspedagogik besvarade halvstrukturerade enkätfrågor och kvalitativ innehållsanalys användes som dataanalysmetod. För det första visade resultaten att studerande upplever slöjdundervisning utomhus som någonting positivt och lärorikt fastän det också fanns de som hade negativa upplevelser. För det andra visade resultaten att deltagarna var relativt ovana vid slöjdverksamhet utomhus och många hade svårt att koppla verksamheten till sitt blivande yrke. Resultaten indikerar att slöjdundervisning utomhus har många fördelar och möjligheter som borde beaktas i utbildningen av blivande småbarnspedagoger och i daghemsverksamhet.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"4 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"127134853","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"En forskningsgranskning om möjligheter och utmaningar med dockor som didaktiskt verktyg i förskolan","authors":"Anders Råde","doi":"10.23865/nbf.v19.222","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.222","url":null,"abstract":"Läroplanens krav på att förskolans innehåll och arbetssätt skall vila på vetenskaplig grund och beprövad erfarenhet innebär att förskolans didaktiska verktyg behöver få stöd av forskning. Då lek har en central plats i förskolan kan en utveckling av ett lekfullt verktyg som dockor vara motiverat. Därför syftar denna studie till att studera hur forskning behandlar möjligheter och utmaningar med dockor som didaktiskt verktyg i förskolan. En systematisk granskning har genomförts av 29 vetenskapliga artiklar. Fyra områden med möjligheter för dockor som didaktiskt verktyg identifieras, förskolebarns sociala kompetens, kommunikation, ämneslärande och barns lek. Vidare framkom två områden med utmaningar, pedagogiska och kontextuella, relaterat till dockor som didaktiskt verktyg. Diskussionen berör både möjligheterna och utmaningarna med dockor som didaktiskt verktyg. Dockor konstateras ha en potential som didaktiskt verktyg i förskolan.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"1 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-05-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"129988477","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Specialpedagogens roll i förskolan – förskollärares beskrivningar av arbetsfördelning, anspråk och förhandlingar","authors":"Petra Gäreskog, Gunilla Lindqvist","doi":"10.23865/nbf.v19.225","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.225","url":null,"abstract":"I denna studie analyseras hur förskollärare beskriver specialpedagogens roll i förskolan. Syftet med studien är således att utveckla kunskap om specialpedagogens roll utifrån förskollärares perspektiv. Resultatet utgår från 15 intervjuer med förskollärare som har haft kontakt med specialpedagoger i arbetet. Datamaterialet bearbetades genom en konventionell innehållsanalys (Hsieh & Shannon, 2005). Utifrån denna analys framträdde följande tre teman utifrån förskollärarnas beskrivningar, specialpedagogen som: (1) handledare, (2) observatör och (3) rådgivare. Resultatet visar att förskollärarna i studien beskriver specialpedagogens handledande roll genom att specialpedagogen kan tillföra ett utifrånperspektiv på verksamheten och att specialpedagogen kan bidra med bekräftelse på förskollärarnas arbete. Förskollärarna i studien beskriver även specialpedagogens roll som observatör av enskilda barn men också av verksamheten. Slutligen beskrivs specialpedagogens roll som rådgivare både när det gäller råd till arbetslaget och till vårdnadshavare. I diskussionen av resultatet används Abbotts (1988) resonemang om anspråk på jurisdiktion och den förhandling som sker när det gäller professionellt arbete. Utfallet av studien diskuteras även i förhållande till tidigare studier och Skrtics (1991) resonemang om samverkan.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"22 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-04-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"132112152","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Partnerships in multicultural ECEC settings in Norway: Perspectives from parents and professionals","authors":"Helga Norheim, Thomas Moser, M. Broekhuizen","doi":"10.23865/nbf.v19.228","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.228","url":null,"abstract":"Partnerships between parents and professionals in early childhood education and care (ECEC) are well established as being important for children’s well-being and learning, and may be especially significant for children with immigrant backgrounds. The present study uses data from the Inclusive Education and Social Support to Tackle Inequalities in Society (ISOTIS) project to investigate perspectives from parents and professionals regarding their mutual partnership as well as their views on multicultural and multilingual education in culturally and linguistically diverse ECEC settings in Norway. The findings indicate positive partnership views among the parents and professionals, but also suggest the opportunity to create a more shared understanding of the child’s behaviour and potential. The findings further suggest that both parents and professionals value educational practices that promote cultural diversity. However, beliefs regarding multilingual education diverge, indicating that although ECEC may play an important role in children’s multilingual education, there is little agreement on how this role should best be played.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"49 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-04-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"128205650","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Plastikhytter, musik og sommerfugle – om samskabende æstetiske processer i børnehaven","authors":"Henriette Blomgren","doi":"10.7577/NBF.1787","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/NBF.1787","url":null,"abstract":"Resume: Artiklen knytter sig til et ph.d. studie, der undersoger kunstneres, paedagogers og borns samskabende aktiviteter med aestetiske processer i danske bornehaver. Forskningen er inspireret af eller indlejrer sig i en aktionsforskningsmetodologisk tilgang (etnografisk aktionsforskning og refleksionscirkler) med kvalitative metoder som deltagende observation og interviews, men hvor ogsa visuelle metoder som filmoptagelser, foto og tegning tages i brug. Artiklen fremlaegger, hvordan forskeren er medspiller i processerne og undersoger, hvordan eksperimenter med tegning og refleksioner over disse – som metodiske greb – skaber indsigt i deltagernes positioneringer i de aestetiske processer, men peger samtidig pa hvilke relationer og subtile samspil, der opstar mellem deltagerne. Disse samspil karakteriseres i artiklen som ensemblespil og aestetisk samspil, der hviler pa samspilsfornemmelser.Abstract: The article is attached to a PhD research, which examines artist’s, pedagogue’s (pre-school teachers), and children’s co-creative activities concerning aesthetic processes in Danish kindergartens. The research is inspired by or embedded in an action research framework (ethnographic action research and reflection circles) with qualitative methods as participant observation and interviews, but also visual methods as video, photos and drawings. The article presents how the researcher is a co-player in the processes, and examines how experiments with drawings and reflections as methods create insight in the participant’s positioning in the aesthetic processes, but also highlight the relations and subtle interplay, which occur between the participants. The interplay is characterized as ensemble-play and aesthetic interplay, based on samspilsfornemmelser, which can be translated into sense of interplay.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"122 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-01-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"122538836","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}