Nordisk Barnehageforskning最新文献

{"title":"Barnehagelederes rolleforståelse i implementeringen av en statlig initiert prosess","authors":"Linda Janninger, Paal Eckhoff Salvesen, Ingvild Åmot","doi":"10.23865/nbf.v21.428","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.428","url":null,"abstract":"Artikkelen setter søkelys på betydningen av ledelsesprosesser som skjer i forbindelse med implementering av statlige kompetansehevingsprosesser i norske barnehager. Inkludering av alle barn og tidlig innsats vektlegges som viktig for å fremme demokrati og likestilling (Meld. St. 6 (2019–2020)). «Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» er en slik planlagt prosess, og innebærer et systemrettet samarbeid mellom barnehager og blant annet pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) gjennom kompetanseutvikling innenfor det spesialpedagogiske feltet. Ledere i barnehagene får en viktig nøkkelrolle i denne prosessen, i utrullingen av den og i gjennomføringen av det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet som rettes mot det enkelte barnet og barnets familie. Våre funn viser at styrerne har tillit til de statlig styrte prosessene og til aktørene som er involvert Kompetanseløftet. I den sammenhengen ser vi lite refleksjon over omfang, innhold og mål i det arbeidet som er satt i gang. Dette kan være uttrykk for leders tillit til retningslinjer og politisk-administrativ styring, men kan også forstås som en ukritisk tilnærming til politisk-administrativ styring som aktualiserer en diskusjon om leder som organisasjonens portvokter. Vi ser altså en ambivalens i materialet som er interessant å diskutere i lys av teori om strategisk og utadrettet ledelse. Funnene er basert på kvalitative intervjuer.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Kindergarten-leaders’ understanding of their role in the implementation of a state-initiated process\u0000The article highlights the importance of management processes that take place in connection with the implementation of state-planned competence-raising processes in Norwegian kindergartens. The article discusses how a selection of kindergarten leaders experience the process associated with the implementation of the Competence Boost at an early stage and how trust and competence affect the handling of the process. The findings show that the leaders have confidence in the state-controlled processes, but we see little reflection on the scope, content and goals of the work that has been initiated. This may be understood as an uncritical approach to political-administrative management that actualizes a discussion about the leader as the organization’s gatekeeper. ","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"417 5","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-02-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139834267","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Barnehagelederes rolleforståelse i implementeringen av en statlig initiert prosess","authors":"Linda Janninger, Paal Eckhoff Salvesen, Ingvild Åmot","doi":"10.23865/nbf.v21.428","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.428","url":null,"abstract":"Artikkelen setter søkelys på betydningen av ledelsesprosesser som skjer i forbindelse med implementering av statlige kompetansehevingsprosesser i norske barnehager. Inkludering av alle barn og tidlig innsats vektlegges som viktig for å fremme demokrati og likestilling (Meld. St. 6 (2019–2020)). «Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» er en slik planlagt prosess, og innebærer et systemrettet samarbeid mellom barnehager og blant annet pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) gjennom kompetanseutvikling innenfor det spesialpedagogiske feltet. Ledere i barnehagene får en viktig nøkkelrolle i denne prosessen, i utrullingen av den og i gjennomføringen av det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet som rettes mot det enkelte barnet og barnets familie. Våre funn viser at styrerne har tillit til de statlig styrte prosessene og til aktørene som er involvert Kompetanseløftet. I den sammenhengen ser vi lite refleksjon over omfang, innhold og mål i det arbeidet som er satt i gang. Dette kan være uttrykk for leders tillit til retningslinjer og politisk-administrativ styring, men kan også forstås som en ukritisk tilnærming til politisk-administrativ styring som aktualiserer en diskusjon om leder som organisasjonens portvokter. Vi ser altså en ambivalens i materialet som er interessant å diskutere i lys av teori om strategisk og utadrettet ledelse. Funnene er basert på kvalitative intervjuer.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Kindergarten-leaders’ understanding of their role in the implementation of a state-initiated process\u0000The article highlights the importance of management processes that take place in connection with the implementation of state-planned competence-raising processes in Norwegian kindergartens. The article discusses how a selection of kindergarten leaders experience the process associated with the implementation of the Competence Boost at an early stage and how trust and competence affect the handling of the process. The findings show that the leaders have confidence in the state-controlled processes, but we see little reflection on the scope, content and goals of the work that has been initiated. This may be understood as an uncritical approach to political-administrative management that actualizes a discussion about the leader as the organization’s gatekeeper. ","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"4 10","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-02-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139774473","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehagen – en arena for kvalifisering, sosialisering og subjektivering","authors":"Siri Sollied Madsen, Hanne Merete Hestvik Kleiven, Sissel Mørreaunet, Yngve Antonsen, Betty Steinsvik","doi":"10.23865/nbf.v21.468","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.468","url":null,"abstract":"I studien undersøker vi hvordan grensekryssingen mellom arbeidet og styrerutdanningen bidrar til kvalifisering, sosialisering og subjektivering i rollen som leder i barnehager. Det teoretiske rammeverket er Biestas (2014) forståelse av kvalifisering, sosialisering og subjektivering som utdanningers tre funksjonsområder. Studien bygger på kvalitative data og presenterer analyse av eksamensoppgaver fra to kull ved UiT Norges arktiske universitet (n = 38). Resultatene viser at deltakerne ble mer enn faglig kvalifisert; de ble sosialisert inn i en lederrolle i studiet som ble overført til praksis i barnehagen. Deltakerne utviklet subjektivering i form av autonomi som leder overfor de øvrige ansatte og eiernivået, og de følte seg mer rustet til å håndtere spenninger, utfordringer og oppgaver. Studien viser betydningen av at utdanninger fremmer sosialiseringog subjektivering gjennom en kombinasjon av faglig påfyll, veksling mellom kontekster og diskusjoner samt arbeidsplassbasert gjennomføring av mellomarbeid. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000National education for leaders in early childhood education – an arena for qualification, socialization, and subjectification\u0000The study examines in which way border crossing between work and education contributes to qualification, socialization, and subjectification for leaders in early childhood education. The theoretical framework used in this article is Biesta’s (2014) understanding of qualification, socialization, and subjectivation as education’s three main domains. The study is based on qualitative data and presents an analysis of exam papers from two cohorts at UiT The Arctic University of Norway (n = 38). The results showed that the participants became more than professionally qualified, they were socialized into a role as a leader during the program. The participants developed subjectification in the form of autonomy as leaders in relation to the other employees and they felt more equipped to handle tensions, challenges and tasks associated with their position. The study shows the importance of education promoting socialization and subjectification through the combination of lectures, the crossing between contexts, discussions among peers, as well as workplace-based implementation of intermediate work. ","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"455 4","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-02-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139838982","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehagen – en arena for kvalifisering, sosialisering og subjektivering","authors":"Siri Sollied Madsen, Hanne Merete Hestvik Kleiven, Sissel Mørreaunet, Yngve Antonsen, Betty Steinsvik","doi":"10.23865/nbf.v21.468","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.468","url":null,"abstract":"I studien undersøker vi hvordan grensekryssingen mellom arbeidet og styrerutdanningen bidrar til kvalifisering, sosialisering og subjektivering i rollen som leder i barnehager. Det teoretiske rammeverket er Biestas (2014) forståelse av kvalifisering, sosialisering og subjektivering som utdanningers tre funksjonsområder. Studien bygger på kvalitative data og presenterer analyse av eksamensoppgaver fra to kull ved UiT Norges arktiske universitet (n = 38). Resultatene viser at deltakerne ble mer enn faglig kvalifisert; de ble sosialisert inn i en lederrolle i studiet som ble overført til praksis i barnehagen. Deltakerne utviklet subjektivering i form av autonomi som leder overfor de øvrige ansatte og eiernivået, og de følte seg mer rustet til å håndtere spenninger, utfordringer og oppgaver. Studien viser betydningen av at utdanninger fremmer sosialiseringog subjektivering gjennom en kombinasjon av faglig påfyll, veksling mellom kontekster og diskusjoner samt arbeidsplassbasert gjennomføring av mellomarbeid. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000National education for leaders in early childhood education – an arena for qualification, socialization, and subjectification\u0000The study examines in which way border crossing between work and education contributes to qualification, socialization, and subjectification for leaders in early childhood education. The theoretical framework used in this article is Biesta’s (2014) understanding of qualification, socialization, and subjectivation as education’s three main domains. The study is based on qualitative data and presents an analysis of exam papers from two cohorts at UiT The Arctic University of Norway (n = 38). The results showed that the participants became more than professionally qualified, they were socialized into a role as a leader during the program. The participants developed subjectification in the form of autonomy as leaders in relation to the other employees and they felt more equipped to handle tensions, challenges and tasks associated with their position. The study shows the importance of education promoting socialization and subjectification through the combination of lectures, the crossing between contexts, discussions among peers, as well as workplace-based implementation of intermediate work. ","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"77 5","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-02-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139779302","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"“We are peasants”: Exploring place, identity and the political role of educators with the Zapatistas of Mexico and Norwegian early childhood educators.","authors":"Léa Marie Maison","doi":"10.23865/nbf.v20.394","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v20.394","url":null,"abstract":"Denne artikkelen er en del av et doktorgradsprosjekt som undersøker den politiske dimensjonen av bærekraftig utvikling og dens betydning for utdanningen og pedagogens rolle. Prosjektet ser på perspektiver til norske barnehagelærere og medlemmer av den meksikanske Zapatist-bevegelsen med det mål å åpne for refleksjoner og debatt om hva en utdanning for bærekraft bør innebære. \u0000Tittelen «We are peasants» («Vi er bønder») er hentet fra en norsk barnehagelærer i Sørvest-Norge og refererer til en felles bondeidentitet blant denne lærerens personalgruppe. I denne artikkelen ser jeg på bondekulturens rolle i en utdanning for bærekraft, pedagogens politiske engasjement i bærekraftspørsmål og forståelsen pedagogen har av seg selv som politisk aktør. Paolo Freires kritiske pedagogikk og syn på lærere som politiske aktører blir brukt for å utforske lærerens politiske og transformerende rolle gjennom deres profesjon og som medlem av lokale fellesskap (Freire, 2005; Freire, 2017). \u0000Jeg bruker en metode inspirert av Deleuze og Guattaris (1987) «rhizomatiske» tenkning som gjør det mulig å koble og flette disse norske barnehagelærernes perspektiver sammen med perspektiver til medlemmer av den meksikanske Zapatist-bevegelsen, som også er en bondebevegelse. Datamaterialet er samlet under feltarbeid over en toårsperiode i Chiapas, sørøst i Mexico, og i en barnehage i Sørvest-Norge. \u0000En tematisk analyse av datamaterialet viser til koblinger mellom disse to kontekster. Disse kan samles i tre områder, som påvirker og bygger på hverandre: Bøndenes identitetsfølelse og verdier, deres rolle som pedagoger, og som politiske aktører. Resultater viser at tilhørigheten som bonde fører til økologiske, sosiale og politiske verdier som kan hjelpe lærere å forstå hvilken rolle de har som medlemmer av lokale og globale fellesskap, samt å utvikle bærekraftige, transformerende og frigjørende praksiser. \u0000 ","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"24 10","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138948662","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"”Lärarstuderande kommer in med nytt” – om samarbete mellan småbarnspedagogik och universitet","authors":"Anna Buss","doi":"10.23865/nbf.v20.406","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v20.406","url":null,"abstract":"Syftet med denna artikel är att öka förståelsen kring samarbete mellan småbarnspedagogiken (eng.: early childhood education and care) och till exempel kommunen och universitetet i ett tredje rum. Frågeställningen utgår från hur ledare inom småbarnspedagogik beskriver samarbetet kring lärarstuderandes praktik vid universitetet. I fokus är lärarstuderandes praktik som avläggs genom olika modeller av samarbete vid daghem. Ett induktivt förhållningssätt genomsyrar studien. Studiens data består av 21 semistrukturerade intervjuer med ledare inom småbarnspedagogik. Intervjuerna har analyserats med hjälp av tematisk analys och fenomenet har sedan kopplats ihop med teorin om det tredje rummet (eng.: third space). Teorin lyfter fram att ny kunskap uppstår då lärarstuderande välkomnas in i verksamheten under sin praktik. Resultatet visar på två huvudteman: samarbete med universitet samt lärarstuderandes ingång i verksamheten. Ledarna vill ansluta sina daghem till universitetets nätverk för praktik och ser samarbete som metoder och stärka enheterna rent pedagogiskt. Ett genuint samarbete i det tredje rummet kräver att alla möts på lika grunder. I detta samarbete har universitetet en central roll genom att skapa mötesplatser för att synliggöra och förstärka samarbetet.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000“ Teacher students come in with something new” – about collaboration between early childhood education and the university\u0000The purpose of this article is to increase understanding regarding cooperation between early childhood education and care (ECEC) and the university within the third space. The question is based on how leaders in ECEC describe the collaboration regarding student teacher practicum with the university. The focus is on student teachers’ practicum, which is completed through different models of collaboration at ECEC centres. The study’s data consists of 21 semi-structured interviews with leaders in ECEC. The interviews have been analysed through thematic analysis and the phenomenon has then related to the theory of the third space. The theory highlights that new knowledge arises when student teachers are welcomed into the ECEC centres during their practicum. The results show two main themes: cooperation with universities and student teachers’ entry into ECEC centres. The leaders want to connect their ECEC centres to the university’s network for practicum and see collaboration as valuable for an exchange of knowledge. Through student teachers, opportunities are offered to bring in new pedagogical methods and strengthen the units pedagogically. In a collaboration within the third space, universities have a central role to create meeting places. ","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"44 9","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139007740","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"An ecology of practices – the hydrosocial cycle as a matter of concern in preschool children’s explorations","authors":"Teresa Elkin Postila","doi":"10.23865/nbf.v20.262","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v20.262","url":null,"abstract":"The aim of this article is to investigate the local ecology of practices in joint engagements with the hydrosocial cycle by preschool children, water specialists, and a researcher, in a Swedish urbanised coastal area. In particular, the article investigates the potential of Isabelle Stengers’ plea for creative meetings, knowledge exchanges and collaborations to produce relational practices between different parts of society, practices and disciplines. This local ecology of practices was investigated in a posthumanist intervention research project that was theoretically and methodologically informed by Stengers, Donna Haraway and Anna L. Tsing. In three stories constructed by the preschool children’s and the researcher’s collectively produced data – digital films and photographs, notes and drawings – attention is drawn to the hydrosocial, hierarchies and values in a local ecology of practices. The stories emphasise the contemporary and significant topic of water and wastewater in everyday preschool practices and activities and the processes through which water and society make and remake each other. In conclusion, the article suggests that the creation of relational practices and collaborations between different parts of society could make other questions possible and alternative methods conceivable.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"219 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"122048773","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Much More Than Refurnishing! How Leadership Matters When Transforming Physical Environments for Play","authors":"Maria Brennhovd, Randi Evenstad","doi":"10.23865/nbf.v20.317","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v20.317","url":null,"abstract":"This study investigates aspects of leadership in projects intended to improve the physical indoor and outdoor play environments in kindergartens. The study is based on 16 interviews with head teachers and pedagogical leaders in eight kindergartens across Norway, focusing on their experiences as leaders during these projects. The kindergartens and the authors are involved in the research project EnCompetence (Sandseter, 2017). The purpose of this study is to highlight aspects of leadership that are crucial when transforming physical environments for play and to identify the challenges and success factors in such processes.\u0000Analysis of the interviews demonstrates that improving a physical environment involves a series of complex and demanding processes directly affected by leadership. Moreover, it shows that physical changes involve not only environments and materials, but also basic pedagogical issues. The results are discussed related to theories of leadership, learning organizations and leadership for change.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"1 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124675265","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"How Kindergarten Teachers Support Nascent Understanding of Sustainable Development Among Children – A New Label on an Old Practice?","authors":"Live Håberg, Kari Ryslett, T. E. Hoydalsvik","doi":"10.23865/nbf.v19.335","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.335","url":null,"abstract":"The purpose of this study is to investigate in what ways kindergarten teachers explain their understanding and practices of education for sustainable development. The study uses the term “green sustainability” to refer to the concept of caring for nature, the environment, and the earth’s climate in ways which meet basic human needs and preserve them for future generations. The data are generated from six focus groups conducted in 2020. The sample is comprised of 23 kindergarten teachers representing six kindergartens. Analyses of the data material revealed the following theme-based categories: 1) digital, multimodal resources, 2) experiences in nature, 3) from farm to fork, 4) sorting garbage and food waste, and 5) avoiding waste. The findings indicate that existing practices are largely in accordance with longstanding traditions within the kindergartens. The study also indicates that there is a need for critical and reflective practices to meet the needs of children in developing a nascent understanding of sustainable development. Currently, 21st century skills that can be applied to sustainability challenges include critically evaluating different pieces of information, connecting knowledge, collaborating creatively, and communicating across disciplines.","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"112 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-07-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"121074990","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"BKB_Social sustainability in Swedish multicultural preschools","authors":"Å. Olsson","doi":"10.23865/nbf.v19.341","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v19.341","url":null,"abstract":"Although principals in Swedish preschools treasure cultural diversity and multilingualism, diversity also involves challenges to preschool staff. They may find themselves in a position where there is no way of cooperating with parents, as prescribed in the preschool curriculum (Swedish National Agency for Education, 2018), without counteracting preschools’ fundamental values. These values concern promoting democracy, human rights, gender equality and diversity – fundamental social sustainability goals. In this study, 14 preschool principals were interviewed in focus groups. The results of the study are explored through ‘dilemmatic spaces’ (Honig, 1996), a conceptual framework useful for analysing teachers’ everyday practice. Dilemmatic spaces suggest that dilemmas are ever-present in a particular setting, such as preschools, and that this shifts the responsibility for a challenging situation from the individual to a structural level. The concept has been developed by Fransson and Grannäs (2013). This article presents dilemmas that may arise when preschool staff working in multicultural preschools strive to uphold fundamental values stipulated in the curriculum.  ","PeriodicalId":346813,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"49 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-07-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130122868","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}