发布求助
文献互助 智能选刊 最新文献

Nordisk Tidsskrift for Helseforskning最新文献

筛选
英文 中文
Nyutdannet sykepleier, - forventninger og utfordringer i møte med yrkesrollen 新教育护士：迎接专业角色的期望与挑战
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning Pub Date : 2022-01-27 DOI: 10.7557/14.5744
Liv Karin Bjerkvik, Christine Tschudi-Madsen, Berit Taraldsen Valeberg
{"title":"Nyutdannet sykepleier, - forventninger og utfordringer i møte med yrkesrollen","authors":"Liv Karin Bjerkvik, Christine Tschudi-Madsen, Berit Taraldsen Valeberg","doi":"10.7557/14.5744","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5744","url":null,"abstract":"Studiens hensikt er å utforske forventninger til yrkesrollen, og hvordan nyutdannede erfarer den første tiden som sykepleier. Studien har et deskriptivt retrospektivt design. Metoden er en spørreundersøkelse, og utvalget (N=129) er 36% av uteksaminerte sykepleiere fra et sørnorsk universitet våren 2017. De nyutdannede gledet seg til å begynne å arbeide, men gruet seg for ansvaret som sykepleier og for manglende kompetanse. Den første tiden som yrkesaktiv var preget av redsel for utilstrekkelighet og stor arbeidsbelastning, som korrelerte med lite kjennskap til rutiner og sykdomsrelaterte problemstillinger, utfordringer i klinisk vurdering, lite tilbakemelding og usikkerhet for andres vurdering. Flertallet fikk tidlig selvstendig ansvar, men begrenset opplæring. Studien bekrefter at nyutdannede er lite forberedt på yrkesrollens sammensatte arbeidshverdag, at mentorordninger for nyutdannede bør styrkes, og at utdanningen i større grad bør vektlegge øvelse i selvstendig faglig vurdering. Overgangen til yrkesrollen er fortsatt utfordrende og understreker et behov for mer kunnskap om tiltak som kan endre dette.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46608187","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 4
Perspektiver på å gå fra praktisk arbeid i klinikken til forsker, og på å forske der en arbeider i praksis 将诊所的实际工作留给研究人员的观点，以及工作者在实践中的研究。
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning Pub Date : 2021-12-30 DOI: 10.7557/14.6272
Kristina Areskoug Josefsson
{"title":"Perspektiver på å gå fra praktisk arbeid i klinikken til forsker, og på å forske der en arbeider i praksis","authors":"Kristina Areskoug Josefsson","doi":"10.7557/14.6272","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6272","url":null,"abstract":"Praksisnær forskning påvirkes av den kunnskap og forståelse som forskere og den som arbeider i klinisk praksis har om hverandres ståsted.  Gjennom felles forståelse, deling av erfaringer og samskapning kan forskningsprosjekter lede til holdbar forbedring, men det er vanlig at det i stedet er utilstrekkelig kunnskap om hverandres roller og kontekst. For eksempel, hvordan kommer den tenkte forskningsdesignen til å påvirke praksis og hvordan kan gjennomføringen av forskningen i praksis påvirke resultatene av prosjektet? Hva har høyest prioritet – forskningsprosjektet eller det praktiske arbeidet?\u0000På samme måte som vi diskuterer behandlinger og resultater med pasienter og kolleger i klinikken, burde forskningsaktiviteter i klinikken diskuteres.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44845605","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Samarbeidet mellom utdanning og praksis i helseprofesjonsstudiene kan styrkes 卫生保健研究的教育与实践之间的合作可能会得到加强
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning Pub Date : 2021-12-15 DOI: 10.7557/14.5264
Margret Gyda Wangen, Mary-Elizabeth Bradley Eilertsen, T. Askim, Elin Rødahl Thingnes, H. S. Solberg, Randi Granbo
{"title":"Samarbeidet mellom utdanning og praksis i helseprofesjonsstudiene kan styrkes","authors":"Margret Gyda Wangen, Mary-Elizabeth Bradley Eilertsen, T. Askim, Elin Rødahl Thingnes, H. S. Solberg, Randi Granbo","doi":"10.7557/14.5264","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5264","url":null,"abstract":"I et pilotprosjekt med utprøving av samarbeidsstillinger, deltok fem ansatte i sykehus og fem universitetsansatte fra fire helsefaglige profesjonsutdanninger. Hver av dem hadde 20 % stilling øremerket formålet. Hensikten med studien var å utforske forventninger til samarbeidsstillinger og erfaringer med å ha øremerkede stillinger for samarbeid. Innsamling av data ble gjort gjennom fokusgruppeintervjuer før og etter prosjektet, med de som inngikk i stillingene. Dataanalysen var inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering.\u0000Resultatene viser at samarbeidsstillinger må forankres i ledelsen og blant kollegaer, både i utdanning og praksisfelt. Samarbeidsstillinger kan bidra til å øke status for praksisdelen av profesjonsutdanningene ved å legge til rette for nye samarbeidsarenaer.  Etablering av systematikk i samarbeidet gjennom bruk av nye pedagogiske tilnærminger som SVIP-modellen og hovedveiledermodellen, kan styrke rollen til praksisveiledere og gi dem økt kompetanse i veiledning av studenter. Nye pedagogiske møtepunkter og tydeligere rollefordeling i praksisveiledning av studenter vil også kunne styrke samarbeidet mellom utdanning og praksisfelt.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47117726","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 1
Design og utvikling av et digitalt læreverk i Epilepsi og helseveiledning 癫痫数字教育与健康指导工作的设计与开发
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning Pub Date : 2021-12-09 DOI: 10.7557/14.5735
Torunn Erichsen, Kari Høium
{"title":"Design og utvikling av et digitalt læreverk i Epilepsi og helseveiledning","authors":"Torunn Erichsen, Kari Høium","doi":"10.7557/14.5735","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5735","url":null,"abstract":"Digitale læringsressurser åpner nye muligheter for læring og samhandling. I denne artikkelen deler vi erfaringer med utviklingen av den digitale læringsressursen Epilepsi og helseveiledning, publisert på OsloMets åpne læringsplattform 2018. For å sikre kliniske relevans, har utvikling foregått som et partnersamarbeid mellom fagpersoner på OsloMet og representanter fra arbeidslivet. I utvikling av e-læringsressursen la vi til grunn PISA modellen, som er OsloMet’s instruksjon for alle læreverk som skal publiseres på universitetets åpne publiseringskanal. Det at læringsressursen er publisert åpent og gratis gjør den lett tilgjengelig, både for studenter og ansatte i praksisfeltet. Denne fleksibiliteten gjøre det mulig for studentene å benytte e-læringsressursen som en integrert del av praksisstudiene. Avslutningsvis pekes det på behov for videre forskning om hvordan teknologistøttede læringsressurser kan bidra til å styrke studentenes læring. \u0000 ","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-09","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48245596","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Hvorfor holdes det fremdeles muntlige rapporter i helseinstitusjoner når helsepersonell har tilgang til elektronisk pasientjournal? 当医疗保健专业人员可以访问电子患者记录时，为什么仍然有关于健康状况的口头报告？
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning Pub Date : 2021-11-12 DOI: 10.7557/14.5770
Anne Deinboll, T. K. Oddvang
{"title":"Hvorfor holdes det fremdeles muntlige rapporter i helseinstitusjoner når helsepersonell har tilgang til elektronisk pasientjournal?","authors":"Anne Deinboll, T. K. Oddvang","doi":"10.7557/14.5770","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5770","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Muntlig rapport har lang tradisjon i helsetjenesten. Elektronisk journaldokumentasjon er tilgjengelig, og det argumenteres for at skriftlig informasjon kan erstatte den muntlige overleveringen av pasientinformasjon. Noen steder er muntlig rapport erstattet med stille rapport for å spare tid og ressurser. Hensikt: Hensikten er å utvikle kunnskap om hvilke tema helsepersonell snakker om under rapportmøter i helsetjenesten. Metode: Kvalitativ tilnærming, Krippendorffs innholdsanalyse. Sykepleierstudenter samlet data fra rapportmøter i sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Resultat: Organisatoriske forhold og drift, pleie og behandling ble mest omtalt. Faglige forhold og personalets bekymring og frustrasjon ble ofte omtalt. Privat prat opptok liten del av rapportmøtene. Konklusjon: Rapportmøtene inneholder mer enn formidling av pasientopplysninger, og må få større fokus mens videreutvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ) pågår. Effektivisering av helsetjenesten, uten konsekvensutredning av reduksjon i rapport-tiden, kan medføre kvalitetsforringelse av sykepleietjenesten og pasientsikkerheten. Sykepleiernes organiseringsvirksomhet kan kamufleres i begrepet rapport.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-11-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45884995","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Omsorg til siste livsfase for yngre personer med demens: Omsorg som fremmer livskvalitet?
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning Pub Date : 2021-11-08 DOI: 10.7557/14.5851
Kirsten Thorsen, Aud Johannessen
{"title":"Omsorg til siste livsfase for yngre personer med demens: Omsorg som fremmer livskvalitet?","authors":"Kirsten Thorsen, Aud Johannessen","doi":"10.7557/14.5851","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5851","url":null,"abstract":"Yngre personer med demens (< 65 år) har andre erfaringer og behov enn eldre personer med demens. God hjelp i tidlige faser kan være til liten hjelp senere. Aleneboende yngre personer med demens vil være særlig sårbare ved svikt i offentlig hjelp og manglende tilpasning til deres behov. Fagartikkelen drøfter erfaringer med demenssykdommen og bistandsbehov i ulike demensfaser ut fra en femårig narrativ forløpsstudie blant 10 aleneboende yngre personer med demens, med vekt på siste fase. Demensutviklingen utdypes ved fortellingen til Elsa. Alene lever hun med angst, depresjon og ensomhet, men støttekontakt fungerer godt for henne. I sykehjem opplever hun vitalisering, engasjement, deltakelse og mening. Økende demenssymptomer fører til at Elsa trekker seg tilbake og opplever avstand til de eldre beboerne. Hun føler seg glemt av personalet – ingen «ser henne» eller imøtekommer hennes hjelpebehov. I siste demensfase etterspør Elsa personlig omsorg, bekreftelse, adekvat bistand og lydhør identitetsstøtte, som er helt sentralt for god livskvalitet.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-11-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43729528","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 1
Oppmerksomt nærvær 在场的注意事项
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning Pub Date : 2021-11-08 DOI: 10.7557/14.5724
Grethe Johansen, Johanne Alteren
{"title":"Oppmerksomt nærvær","authors":"Grethe Johansen, Johanne Alteren","doi":"10.7557/14.5724","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5724","url":null,"abstract":"Relasjonskompetanse innen psykisk helsearbeid har betydning for menneskers håp og livsmuligheter ved kriser og psykisk uhelse. Hensikten med studien er å utdype studentenes beskrivelse og forståelse av relasjonskompetanse etter endt videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Studien har et beskrivende og utforskende design med en hermeneutisk tilnærming. Fem sykepleiere og to sosionomer ble intervjuet. Kvales tre nivåer av forståelse ble benyttet i analysen. Resultatet ble hovedtemaene: Å være menneske i møte med den andre og Å forstå hva som kreves i den konkrete situasjonen. Studentene beskrev og forsto relasjonskompetanse som oppmerksomt nærvær - en bevegelse mellom indre og ytre prosesser. Oppmerksomt nærvær ble uttrykt som bevegelse mellom det personlige og faglige og gjennom bevissthet om grenser i praksis. Oppmerksomt nærvær fremstår som en kompetanse og bør videreutvikles i videreutdanningen og praksisfeltet, knyttet til erfaringskunnskap.\u0000 ","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-11-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49045255","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
HPV-positive hode- og halskreftpasienters erfaringer med endret kropp, intimitet og seksualitet
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning Pub Date : 2021-10-29 DOI: 10.7557/14.5813
Karin Cecilie Hovland Zymarikopoulos, Jonas Debesay, Line Nordtvedt
{"title":"HPV-positive hode- og halskreftpasienters erfaringer med endret kropp, intimitet og seksualitet","authors":"Karin Cecilie Hovland Zymarikopoulos, Jonas Debesay, Line Nordtvedt","doi":"10.7557/14.5813","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5813","url":null,"abstract":"Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan pasienter med Human papilloma virus (HPV)-positiv hode- halskreft lever med behandling og strålingsinduserte bivirkninger. Vi undersøkte hvordan behandlingen påvirker pasientenes erfaringer i tilknytning til intimitet, seksualitet på grunn av HPV-indusert diagnose. Denne kvalitative studien ble utført ved hjelp av halvstrukturerte dybdeintervjuer og tematisk analyse. Elleve pasienter ble inkludert, ett år eller mer etter å ha fullført strålebehandling. Funnene i studien deles inn i tre hovedtemaer; 1) Å få hode- og halskreft oppleves – ‘som et eksistensielt jordskjelv’ 2) Endringer knyttet til kropp, intimitet og seksualitet, og 3) Betydningen av å ha en HPV positiv diagnose.\u0000Kreftsykepleiere og annet helsepersonell må gi bedre informasjon om HPV og oppmuntre pasienter til å ta opp spørsmål om intimitet og seksualitet. Ved å erkjenne behovet for informasjon, kan vi bedre støtte pasientene med å mestre endringer etter kreftbehandling.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-10-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41875803","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Digital teknologi for sosial kontakt 数字社会联系技术
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning Pub Date : 2021-10-29 DOI: 10.7557/14.5672
Anita Berg, G. E. S. Myren
{"title":"Digital teknologi for sosial kontakt","authors":"Anita Berg, G. E. S. Myren","doi":"10.7557/14.5672","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5672","url":null,"abstract":"Denne studien beskriver de eldste eldres erfaringer med bruk av KOMP, en digital kommunikasjonsteknologi for sosial kontakt utviklet for å redusere ufrivillig ensomhet og sosial isolasjon. Empirisk bygger studien på semistrukturerte intervjuer med seks eldre hjemmeboende over 80 år. Gjennom en refleksiv tematisk analyse er funnene gruppert i fire tema: Prisgitt andres initiativ og vilje, tettere kontakt med familien, kontroll og trygghet og impulser og aktivitet i hverdagen. Erfaringene med KOMP er i hovedsak positive, knyttet til deres livssituasjon og sosiale nettverk. Siden KOMP i seg selv er innholdsløs som teknologi vil erfaringene med å ha KOMP være avhengig av om, og hvordan KOMP brukes. Studien viser at erfaringene med KOMP er knyttet til både tilsiktede og utilsiktede funksjoner.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-10-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43550038","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 1
Hvilken fagkompetanse kan ergoterapeuter tilføre FACT-team i oppfølgingen av personer med alvorlig psykisk lidelse? FACT团队在跟踪严重精神障碍患者方面的专业能力如何？
Nordisk Tidsskrift for Helseforskning Pub Date : 2021-08-20 DOI: 10.7557/14.5536
Katrine Neverdal, Irma Pinxsterhuis
{"title":"Hvilken fagkompetanse kan ergoterapeuter tilføre FACT-team i oppfølgingen av personer med alvorlig psykisk lidelse?","authors":"Katrine Neverdal, Irma Pinxsterhuis","doi":"10.7557/14.5536","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5536","url":null,"abstract":"«Flexible Assertive Community Treatment» (FACT) ble utviklet for oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelse. Ergoterapeuter blir ikke nevnt som yrkesgruppe i FACT-håndboken, men noen team har likevel ansatt ergoterapeut. Hensikten med denne studien var å belyse hvordan ergoterapeuter beskriver at de bruker sin fagkompetanse i et FACT-team. Individuelle intervjuer ble gjennomført med seks ergoterapeuter. Tematisk analyse ble anvendt. Resultatene viser at informantene bruker sin fagkompetanse gjennom fremming av meningsfulle aktiviteter, kartlegging av aktivitetsutførelse og fokus på omgivelsenes betydning for aktivitetsutførelse og deltakelse. Ergoterapeutenes tilnærmingsmåter er i tråd med målene og prinsippene i FACT-modellen. Studien tyder på at ergoterapeuters fagkompetanse kan bidra til å styrke FACT-teamene. \u0000What competence can occupational therapists add to FACT-teams in treatment of persons with severe mental illness? \u0000- a qualitative study \u0000Abstract \u0000«Flexible Assertive Community Treatment» (FACT) has been developed to provide treatment services for persons with severe mental illness. Occupational therapists (OTs) are not mentioned in the FACT-handbook as part of the FACT-team, but some teams have included OTs. The aim of the study was to explore how OTs describe the usage of their professional expertise in FACT-teams. Individual interviews were conducted with six OTs and analysed using thematic analysis. The OTs appeared to utilise their expertise through enabling meaningful activities, assessment of activity performance, and by emphasizing the influence of environments on occupational performance and participation. Their approaches correspond with the goals and principles of FACT. This study indicates that OTs may strengthen FACT-teams.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49396284","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
首页 上一页 下一页 尾页
0
×
引用
GB/T 7714-2015
复制
MLA
复制
APA
复制
导出至
BibTeX EndNote RefMan NoteFirst NoteExpress
×
提示
您的信息不完整，为了账户安全，请先补充。
现在去补充
×
提示
您因"违规操作"
具体请查看互助需知
我知道了
×
提示
现在去查看 取消
×
提示
确定
请完成安全验证×
相关产品
×
本文献相关产品
联系我们：info@booksci.cn Book学术提供免费学术资源搜索服务，方便国内外学者检索中英文文献。致力于提供最便捷和优质的服务体验。 Copyright © 2023 布克学术 All rights reserved.
京ICP备2023020795号-1
ghs 京公网安备 11010802042870号
Book学术文献互助
Book学术文献互助群
群 号：604180095
Book学术官方微信