{"title":"Hvordan trøster du spedbarnet ditt?","authors":"Inger Pauline Landsem","doi":"10.7557/14.6437","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6437","url":null,"abstract":"Dette essayet omhandler spedbarnstrøst. Hvorfor trøst er så betydningsfullt for spedbarnet, og hvordan omsorgspersoners kapasitet til å trøste påvirkes av intuitiv adferd, kultur og nyere forskning og erfaringsbasert kunnskap. Trøst i denne livsfasen er innspunnet i grunnleggende omsorg, og barnet behøver hyppig støtte til å dempe uhensiktsmessig aktivitet i et umodent nervesystem. Det essensielle er spedbarnets totale avhengighet, men også omsorgspersonenes evne til å forstå uttrykksfullheten og ressursene hos det lille mennesket de samhandler med.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43183194","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Trøstens stille stemme i helsesykepleiekonsultasjoner","authors":"Anne Clancy, Hilde Laholt","doi":"10.7557/14.6501","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6501","url":null,"abstract":"Å gi trøst er en integrert del av sykepleie, og å få trøst er et grunnleggende menneskelig behov. I dette vitenskapelige essayet ser vi nærmere på hvordan fenomenet trøst kommer til uttrykk i norsk helsesykepleiepraksis. Helsesykepleiere i Norge yter ikke pleietjenester, men tilbyr helsefremmende og forebyggende helsetjenester til barn og unge mellom 0 og 20 år. Deres omsorgspraksis har blitt beskrevet som usynlig. Hensikten med artikkelen er å utforske hvordan trøst kommer til uttrykk i helsesykepleiekonsultasjoner på helsestasjon for barn og ungdom og i skolehelsetjenesten. Eksempler fra empirisk forskning er utgangspunktet for refleksjonene og tolkningen. Levinas filosofi bidrar til å forstå trøst som en respons til et annet menneskets sårbarhet. Tolkningsprosessen har vist at det å snakke med, berøre og lytte til kan være en trøst når helsesykepleieren er oppriktig og viser at hun bryr seg med sin personlige og profesjonelle tilstedeværelse.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44477581","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Kristin Skutle, Kari Annette Os, Hege Berntzen, Sidsel Tveiten
{"title":"Erfaringer fra deltagelse i et læringsnettverk i kommunehelsetjenesten","authors":"Kristin Skutle, Kari Annette Os, Hege Berntzen, Sidsel Tveiten","doi":"10.7557/14.5727","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5727","url":null,"abstract":"Studiens hensikt er å belyse erfaringer med deltagelse i læringsnettverk.\u0000Studien har et kvalitativt design, den er deskriptiv og eksplorativ med seks fokusgruppediskusjoner som metode for datainnsamling. Det transkriberte materialet er analysert inspirert av kvalitativ innholdsanalyse.\u0000Resultater:\u0000\u0000Å lære om, av og med hverandre gir fellesskapsopplevelse og plattform for kompetanseutvikling\u0000Coaching bidrar til systematisk og målrettet arbeid med implementering\u0000Lederforankring er en forutsetning for implementering av kompetanseutviklingstiltak\u0000\u0000Erfaringene viser at deltagelse i læringsnettverket bidro til læring i fellesskap, nettverksbygging og endringer i egen praksis. Erfaringene viser også at lederforankring har stor betydning for gjennomføring og måloppnåelse i læringsnettverket. Ledere synes imidlertid å stå i en skvis mellom gitte rammer og muligheter, og deltagernes behov for lederstøtte og tilrettelegging. Ledere må ha handlingsrom og kompetanse til å utøve en myndiggjørende ledelse som ivaretar de ansattes autonomi og bidrar til et godt medarbeiderskap.\u0000Videre studier av lederes betydning i læringsnettverk og kompetanseutvikling synes nødvendig.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43677903","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Sjukepleiarar sine erfaringar med tverrprofesjonell rettleiing i spesialisthelsetenesta","authors":"Irene Aasen Andersen, Sissel Hjelle Øygard, Aud Berit Fossøy, Katrine Sandnes Gornitshni","doi":"10.7557/14.6210","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6210","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Artikkelen beskriv sjukepleiarar sine erfaringar og opplevingar med rettleiing av sjukepleiarstudentar, som har delteke i tverrprofesjonell praksis i spesialisthelsetenesta i Noreg. Studien har to forskingsspørsmål: 1) Korleis erfarer sjukepleiarar rettleiing av sjukepleiarstudentar i ein tverrprofesjonell kontekst mellom legar, sjukepleiarar, legestudentar og sjukepleiestudentar? 2) Korleis opplever sjukepleiarar rolla si i tverrprofesjonelle rettleiingsmøter?Metode: Data er basert på to fokusgruppeintervju med til saman ni sjukepleiarar, og er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultat: Hovudfunna syner at hierarkisk organisering hemmar rettleiing av studentar, tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) kan vere krevjande for rettleiar og at sjukepleiarane opplevde eiga rettleiing som mangelfull. Konklusjon: Tverrprofesjonell rettleiing kan betrast ved å reflektere over hierarkiske mønster. Den samla rettleiingskompetansen i sjukepleiargruppa kan styrkast ved å bygge kultur for pedagogisk kvalitet. Det kan også betre tilfredsheita for den enkelte rettleiar.\u0000 \u0000 ","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46463189","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Anne Grethe Aune, Jorun Sætre Sundal, Eline Storvig, Jenny Aasland, Beate Andrè
{"title":"Sykepleierstudenters erfaringer med etterlevelse av håndhygieniske prinsipper i kliniske praksisstudier","authors":"Anne Grethe Aune, Jorun Sætre Sundal, Eline Storvig, Jenny Aasland, Beate Andrè","doi":"10.7557/14.6265","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6265","url":null,"abstract":"En betydelig del av sykepleierutdanningen foregår i de kliniske studiene, veiledet av sykepleiere. Denne studien er utført for å forstå studentopplevelsene, hvordan de lærer å bruke håndhygieniske prinsipper i kliniske studier. Vi brukte et beskrivende og utforskende design med fokusgruppeintervjuer. Dataene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Analysen resulterte i to hovedtemaer, både faktorer som fremmet og hemmet studentlæring. Tydelige retningslinjer prosedyrer samt støttende og oppmuntrende tilbakemeldinger fra veiledere fremmet læring. Mangel på håndhygienefasiliteter, tidspress, komplekse læringssituasjoner, tilstrekkelig anerkjennelse og veiledernes manglende overholdelse, var hemmende faktorer. Studien viser at sykepleiere i klinisk praksis var forbilder for studentene og viktig for å lære de riktige håndhygieniske prinsipper i klinisk praksis","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44313053","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Sykepleierenes egenvurderte faktorer som påvirker deres kompetanse i å bruke og vurdere forskningsbasert kunnskap i kommunehelsetjenesten","authors":"Hanne Lilleng, Lisbeth Østgaard Rygg","doi":"10.7557/14.5642","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5642","url":null,"abstract":"For å oppnå kvalitet og pasientsikkerhet er det viktig at sykepleieren bruker forskningsbasert kunnskap i praksis. Nyere forskning antyder at sykepleiere opplever å ikke ha nødvendig kompetanse i å implementere forskningskunnskap i arbeidet. I denne studien ønsker vi å undersøke sykepleierenes egenvurderte faktorer som påvirker deres kompetanse i å bruke og vurdere forskningsbasert kunnskap i kommunehelsetjenesten. Tverrsnittdata ble innsamlet fra 41 sykepleiere I perioden 8. mai til 8. august 2019 gjennom den norske versjonen av Developing Evidence based Practice Questionnaire (DEBP). Resultatene fra studien tyder på at det er større sjanse for at sykepleiere med full stillingsprosent benytter forskningskunnskap for å endre praksis. Yngre sykepleiere med mindre enn 10 års erfaring ser ut til å ha betydelig større sjanse for å vurdere seg som kompetent til å vurdere forskningsbasert kunnskap. ","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-10","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48206278","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Betydningen av helsepersonells kjærlighet og mangel på kjærlighet i rusbehandling","authors":"Magdalena Shaw Waage, K. Thorkildsen","doi":"10.7557/14.5752","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5752","url":null,"abstract":"Kjærlighet er det mest fundamentale for menneskets eksistens, og den er avgjørende for at helsehjelpen oppleves omsorgsfull. Ruslidelser er komplekse, og ofte preget av selvkritikk, skam og skyld. Hensikten med denne studien var å få dypere forståelse for pasienter i rusbehandling sine opplever av hvordan helsepersonells kjærlighet og deres mangel på kjærlighet kan komme til uttrykk. Kvalitative intervju ble gjennomført med fire pasienter som var innlagt til behandling på to institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Data ble analysert ved hjelp av Lindseth og Nordberg sin fenomenologisk hermeneutiske metode. Resultatene viste at kjærlighet kommer til uttrykk som omsorg, ved at man opplever å bli forstått, at man blir møtt med autentisitet og likeverd, og at man får den hjelpen man trenger. Når disse fenomenene var fraværende i relasjonen med helsepersonellet, opplevede deltakerne at verdigheten ble krenket og at det kunne være vanskelig å fullføre behandlingen.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44643667","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Bente Dale Malones, Inger Elisabeth Bergum, Hans Inderhaug, Wenche Mongstad, Trude Fløystad Eines
{"title":"Årsaker praksisveiledere oppgir for å vurdere og stryke sykepleiestudenter i deres kliniske praksis","authors":"Bente Dale Malones, Inger Elisabeth Bergum, Hans Inderhaug, Wenche Mongstad, Trude Fløystad Eines","doi":"10.7557/14.5544","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5544","url":null,"abstract":"Mange sykepleiestudenter består kliniske praksisstudier selv om de ikke har oppnådd forventet læringsutbytte. Hensikten med denne studien var å belyse hvilke grunner praksisveiledere beskriver for å stryke sykepleiestudenter i deres kliniske praksisstudier. Datamaterialet fra et åpent spørsmål i et spørreskjema, ble analysert ut fra Malteruds modell for tekstkondensering. Studien viser: 1) Studenters manglende interesse og initiativ er en viktig grunn til å ikke bestå kliniske praksisstudier, 2) Praksisveilederne vektlegger at studenter har evne til å søke og motta veiledning, 3) Alvorlige feil som grunnlag for å ikke bestå praksis, 4) Praksisveilederes beskrivelser av samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Praksisveiledere har behov for å samarbeide tett med praksislærer i sin vurdering av sykepleiestudenter og i tillegg har de et behov for vurderingsverktøy som bygger på en felles forståelse mellom akademia og praksis. Det er behov for å trygge praksisveiledere med økt formell veilederkompetanse.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-10","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49179021","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Anne Katrine Folkman, Britt Marit Haga, Kristina Aareskoug Josefsson
{"title":"Omlegging til litteraturstudier på høyere utdanning","authors":"Anne Katrine Folkman, Britt Marit Haga, Kristina Aareskoug Josefsson","doi":"10.7557/14.6414","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6414","url":null,"abstract":"Denne artikkelen beskriver læring fra et pedagogisk endringsarbeid i høyere utdanning, ved omlegging til litteraturstudie av bacheloroppgaven, på to utdanninger våren 2021. Hensikten med denne fagartikkelen er å formidle pedagogiske og didaktiske erfaringer, og kunnskapsutvikling i omleggingsprosessen med relevans for andre utdanninger. I endringsarbeidet som presenteres er både studenters og underviseres læring i fokus, dette for å fremme både bedre utdanningskvalitet og livslang læring med betydning for profesjonell praksis.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42676565","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Alzheimerpårørende i møte med omgivelsene","authors":"K. Lyngsnes","doi":"10.7557/14.6222","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6222","url":null,"abstract":"Over 100 000 personer i Norge lever med demens. En liten gruppe av disse er diagnostisert før fylte 65 og er dermed i kategorien «yngre med demens». Målet med studien presentert i denne artikkelen, er å utforske ett aspekt av å være pårørende når ens ektefelle har fått en Alzheimerdiagnose i ung alder. Problemstillingen setter søkelyset på å være pårørende og stå i en situasjon preget av omsorg og sorg og samtidig forholde seg til omverdenens spørsmål og innspill vedrørende en slik progredierende, uhelbredelig sykdom. Forskningstilnærmingen er autoetnografisk, og det empiriske materialet består av erfaringer som er opplevd og analysert gjennom en periode på flere år. Et hovedfunn i studien er betydningen av å reflektere over pårørendeerfaringer både alene og sammen med andre. Derigjennom kan en bli bevisst egne reaksjoner og emosjoner og utvikle innsikt og strategier en som pårørende i en krevende omsorgssituasjon kan møte andre med, samtidig som en kan ivareta egne følelser.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-05-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43940913","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}