Gro Hovland, A. Halding, Dagrun Kyrkjebø, O. Kleiven, Erik Zakariassen, Siri Ytrehus
{"title":"Eit viktig kompetanseløft for heile den kommunale helse- og omsorgstenesta","authors":"Gro Hovland, A. Halding, Dagrun Kyrkjebø, O. Kleiven, Erik Zakariassen, Siri Ytrehus","doi":"10.7557/14.5872","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5872","url":null,"abstract":"Helsedirektoratet initierte prosjektet «Pilot legevakt», ein ny modell for akuttmedisinske tenester i rurale strøk som har vanskar med å sikre akuttmedisinsk ekspertise. På legevaktsatelitten gjennomfører sjukepleiaren konsultasjonen i videokonferanse med lege. Denne studien utforskar leiarane sine erfaringar. Ti leiarar frå fem kommunar deltok i kvalitative intervjue. Basert på intervjua vart det gjort ein kvalitativ innhaldsanalyse. Potensialet for kompetanseheving og rekruttering av nye sjukepleiarar motiverte leiarane for deltaking, og dei såg på prosjektet som eit høve til å auke akuttmedisinsk kompetanse i heile den sjukepleiefaglege tenesta i kommunen. Leiarane la vekt på å støtte sjukepleiarane i den nye kombinerte rolla som «satellittsjukepleiar» og i den ordinære rolla som sjukepleiar i kommunen. Nye former for tverrfagleg samarbeid blei vurdert som avgjerande for kompetanseheving. Leiarane sitt inntrykk var at sjukepleiarane opplevde dei nye oppgåvene som interessante, og at det ga høve til å auke rekruttering og stabilitet i sjukepleiestaben.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43971484","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Tanker om trøst og urørlighetssonen ved spiralinnleggelse","authors":"Sunniva Solhaug Fjelldal, Lise-Marie Bergvoll","doi":"10.7557/14.6504","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6504","url":null,"abstract":"Unge kvinner forteller om en opplevelse av sterk sjenanse ved sine første gynekologiske undersøkelser. En sjenanse som kan bære preg av ydmykelse og blottleggelse. I dette vitenskapelige essayet ser vi nærmere på betydningen av hvordan helsesykepleiere møter de unge kvinnene, og hvordan trøst som fenomen kan være relevant i disse møtene. Gjennom helsestasjon for ungdom og studenthelsetjenesten møter helsesykepleiere mange unge kvinner som ønsker spiral. For mange av disse kvinnene er det første gang de er på et gynekologisk besøk. Teksten tar utgangspunkt i førsteforfatters møter med unge kvinner som får spiral som prevensjonsmiddel, og andreforfatterens erfaringer i møter med sårbare barn og voksne. Vi ønsker å utforske hvordan helsesykepleiere kan være åpne for trøsten når vi står nært unge kvinners urørlighetssone ved spiralinnleggelse. Hensikten er ikke å gi noe klart svar, men tekstfortolkningen har vist at bevissthet og refleksjon om ivaretakelse av urørlighetssonen kan ha betydning for trøst hos unge kvinner som skal ha spiral. Slike refleksjoner kan være verdifull kunnskap for helsepersonell som gjennomfører spiralinnleggelse.\u0000 ","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48581199","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Naturens trøst og trøstens natur","authors":"Rolf Thorsen","doi":"10.7557/14.6507","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6507","url":null,"abstract":"Dette essayet er en undring om å finne trøst i naturen. Fortellinger brukes for å få frem ulike aspekter ved fenomenet trøst både i og utenfor naturen, slik vi kan møte det i sorg og annen lidelse. Hensikten er ikke å slå fast hvordan noe er, men å avdekke nye aspekter ved fenomenet. Tilnærmingen er fenomenologisk og følger en dansk livsfilosofisk tradisjon. Teksten er en ytre og indre vandring gjennom livserfaring, kunst, litteratur og poesi.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-02-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43157687","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"En trøstende kontakt mellom sykepleier og pasient","authors":"Tone Glad","doi":"10.7557/14.6508","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6508","url":null,"abstract":"Hensikten med dette essay er å belyse hva trøst i sykepleien er og hvordan kontakt mellom pasient og sykepleier kan oppleves trøstende for pasienter. \u0000Bakgrunnen for essayet er en pasients brev til sykepleier om det å ha noen å snakke med under behandlingsoppholdet i sykehuset. I samtalen med pasienten kan sykepleier oppnå kontakt, en kontakt med sin egen karakter og grenser. \u0000Når vi tror at vi trøster er det ikke sikkert at det er det vi gjør. Trøst er et mysterium og skjer ikke på sykepleiernes premisser. Sykepleiere må snakke med pasientene, engasjere seg og la seg berøre av hva som virkelig er pasientens lidelse, slik kan dører åpnes og trøst slippe til. I en gjøremålstravel yrkeshverdag for sykepleieren er det utfordrende å delta i en trøstende prosess sammen med pasienten, men det er ikke umulig.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44517985","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"En stein i lomma kan bidra til trøst","authors":"Hilde Laholt, Anne Clancy","doi":"10.7557/14.6445","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6445","url":null,"abstract":"Helsesykepleieres mandat er å arbeide helsefremmende og forebyggende basert på retningslinjer for skolehelsetjenesten. Retningslinjene viser at helsedialoger i skolehelsetjenesten kan bidra til sunne helsevalg hos skoleelever. De fleste norske tenåringer rapporterer om god fysisk og psykisk helse. Likevel kan utfordringer tilknyttet ungdomsalderen, være starten på psykiske helseplager inn i voksenlivet. Behovet for trøst og støtte vil alltid være der. Hensikten med artikkelen er å belyse hvordan visuelle metoder og konkrete gjenstander kan bidra til trøst i helsesykepleiers helsedialog i skolehelsetjenesten. Artikkelen tar utgangspunkt i empiriske eksempler fra et kvalitativt doktorgradsprosjekt med 40 helsesykepleiere i skolehelsetjenesten. Relevante empiriske eksempler av doktorgradsprosjektet ble tolket på nytt med søkelys på trøst. Funnene viste at visuelle metoder som gjenstander kan tilbys skolelever for støtte og hjelp, noe som kan bidra til trøst og mestring. Konklusjon: En god relasjon er grunnleggende i helsesykepleiers helsedialog i skolehelsetjenesten. I tillegg kan gjenstander være nyttige verktøy i dialogen og i etterkant av møtet.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49554695","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Gro Merethe Høyum, Brita Fosser Olsen, Astrid Wevling, Ann-Chatrin Leonardsen
{"title":"En kvalitativ studie av studenters egenopplevde kompetanseutvikling gjennom videreutdanning","authors":"Gro Merethe Høyum, Brita Fosser Olsen, Astrid Wevling, Ann-Chatrin Leonardsen","doi":"10.7557/14.6298","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6298","url":null,"abstract":"Helsetjenesten blir stadig mer spesialisert og kompleks. Studier indikerer at sykepleiere med videreutdanning bidrar til mer effektive tjenester med høy kvalitet. Få studier har fokusert på kompetansebyggingsprosessen, eller på studenters tanker om den rollen de skal fylle. Hensikten med studien var å utforske akutt-, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleiestudenters (AAIO) opplevelse av egen kompetanseutvikling, og hvorvidt opplevd kompetanse var tilstrekkelig for å ivareta rollen som spesialsykepleier. Studien hadde et kvalitativt design med bruk av semi-strukturerte dybdeintervjuer. Studentene opplevde å skulle fylle en ny og mer utfordrende rolle. Kompetansebygging ble opplevd som krevende, og som en modningsprosess. Alle deltagerne opplevde at de fremdeles hadde mye å lære. De opplevde å ha påbegynt en vei mot kunnskapsbasert praksis, men at dette var noe som fremdeles måtte videreutvikles. Videreutdanning tilfører basiskompetanse for å fylle rollen som spesialsykepleier. Gjennomføring av videreutdanningen er krevende, og det tar tid før kunnskap og ferdigheter er en integrert del av sykepleieres profesjonelle praksis.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49400354","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Trøst som oppmerksomt nærvær i mellommenneskelig profesjonell praksis","authors":"Kjersti Sunde Mæhre, C. Halås","doi":"10.7557/14.6498","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6498","url":null,"abstract":"I dette vitenskapelige essayet synliggjøres trøstens betydning i mellommenneskelige profesjonelle praksiser. Forfatterne viser gjennom to adskilte forskningsprosjekter i to ulike fagfelt, betydningen av å ha et sansene oppmerksomt nærvær i møte med mennesker som erfarer at livet er krevende eller truet grunnet sykdom eller andre eksistensielle grunnvilkår. I essayet er det trøstens fremtredelser i fagfolks møte med mennesker i sårbare livssituasjoner vi har viet oppmerksomhet mot, og da gjennom fortellinger fra vår forskning. I dialog med humanistisk praksisfilosofi, synliggjør vi trøst som betydningsfullt i profesjonelles møter med den andre, og skriver frem en forståelse av hva trøst kan handle om: Å dele livets smerte og Å (an)erkjenne livets strev. Essayet viser hva som kan være i og på spill i sårbare situasjoner mellom den som behøver trøst og den som trøster. Dette er kritiske øyeblikk der handlingsvalg vil ha betydning for om den andre erfarer seg sett, anerkjent og ivaretatt.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46640432","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Estimert insidens av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati i Norge mellom 2016-2018","authors":"Geir Haakon Hilland, Kjartan Sarheim Anthun","doi":"10.7557/14.6535","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6535","url":null,"abstract":"Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) er en kompleks og kronisk sykdom som er assosiert med en betydelig reduksjon i livskvalitet for de rammede. I denne studien estimerer vi insidensraten for ME i den norske befolkningen mellom 2016 og 2018. Data om pasienter er innsamlet fra Norsk pasientregister (NPR). Populasjonen er definert av alle pasienter behandlet i spesialisthelsetjenesten som har blitt diagnostisert med CFS/ME mellom 2016-2018. Vi finner at 5 556 nye pasienter ble diagnostisert med CFS/ME i perioden 2016-2018. Insidensraten var på 36.1 per 100 000 person-år. Av disse var 4 347 kvinner, som betyr at insidensraten for kvinner relativt til menn var 3.7. Vi finner at forekomsten av CFS/ME varierer med alder, og vi finner to alderstopper i gruppene 15-19 og 35-39 år. Vi finner høyere insidens for den samlede populasjonen, sammenlignet med tidligere norsk forskning.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42573133","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Det er trøst i regnbuens farger - omgivelsenes trøstende funksjon i sykepleien","authors":"Gabriele Kitzmüller","doi":"10.7557/14.6502","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6502","url":null,"abstract":"I dette essayet vil jeg belyse fenomenet trøst i sykepleien. Jeg tar utgangspunkt i min erfaring som pårørende til en kjær venninne som tilbragte sine siste dager på sykehus. Personalet på avdelingen ga oss anledning til å sette et hjemlig preg på hennes sykerom. Atmosfæren i dette rommet gjorde at vi som var der, følte trygghet, ro og velvære til tross for alvoret i situasjonen. Dette gjorde oss mere åpen for hverandre, ga oss trøst og bidro til en verdig avskjed. I essayet vil jeg reflektere over hvordan våre romlige omgivelser og naturens helende kraft kan bidra til at både pasient, pårørende og pleiepersonale føler seg hjemme, selv ansikt til ansikt med døden.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49588707","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Kvalitet i praksisstudier gjennom systematisert samarbeid mellom universitet og praksisfelt","authors":"Odil Sætertrø, Gunn Eva Solum Myren","doi":"10.7557/14.6307","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6307","url":null,"abstract":"Hensikten med artikkelen er å beskrive erfaringer fra utprøving av ny praksismodell ved vernepleierutdanningen ved Nord universitet i perioden 2016-18. Målet med modellen var å utvikle et tettere samarbeid mellom utdanning og praksisfelt og å sikre god kvalitet på praksisstudiet. Metode: Det ble anvendt aksjonsforskning som tilnærming for å utvikle modellen. Evalueringen ble gjennomført ved hjelp av fokusgruppeintervju med studenter fra 1. og 2. studieår og deres praksisveiledere. Resultat: Organisering og rammer kan muliggjøre samhandling mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon. Trygghet i læringsprosessen skapes gjennom studenter i par og faste praksisveiledere. Konklusjon: Flerårig lederforankret avtale som avklarer faste møtepunkter mellom praksisfelt og utdanning er sannsynligvis sentralt for kontinuitet i samarbeidet. Møtepunkter for gjensidig utveksling av informasjon, utvikling av felles forståelse av kompetansekrav bidrar til å sikre et systematisk samarbeid. Strukturert veiledningsprosess kan gi gode forutsetninger for læring i praksisstudiet. Studenter i par og veiledningskontrakt kan være gode verktøy for å sikre kvalitet i praksisstudiet.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42303060","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}