Ellen Dahl Gundersen, Nina Jentoft, Odd Joar Svensson, Øyvind Hellang
{"title":"Arbeidsmiljøets betydning for sykepleierstudenters valg av arbeidsgiver","authors":"Ellen Dahl Gundersen, Nina Jentoft, Odd Joar Svensson, Øyvind Hellang","doi":"10.7557/14.6751","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6751","url":null,"abstract":"Det er behov for at flere sykepleiere vil jobbe i kommunehelsetjenesten. En spørreundersøkelse blant tredjeårsstudenter fra et årskull i bachelorprogram sykepleie (n=101) synliggjorde arbeidsmiljø som den viktigste faktoren for valg av arbeidsgiver som nyutdannede sykepleiere. Denne artikkelen omhandler en oppfølgingsstudie, hvor hensikten var å få økt innsikt i hva sykepleierstudenter forbinder med et godt arbeidsmiljø. Studien hadde et kvalitativt design, med semistrukturerte individuelle intervjuer av 15 studenter rekruttert fra samme kull som spørreundersøkelsen. Datamaterialet ble analysert tematisk, og vi fant at studentene beskrev et godt arbeidsmiljø som spennende, støttende og levelig. Funnene indikerer at tilrettelegging for et godt arbeidsmiljø for sykepleierstudenter i praksis og nyutdannede sykepleiere kan ha betydning for rekrutteringen til kommunale helse- og omsorgstjenester.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71316866","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Å skrive om trøst og livsmot","authors":"Gabriele Kitzmüller, Åsa Roxberg, Anne Clancy","doi":"10.7557/14.7021","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.7021","url":null,"abstract":"I situasjoner hvor livet byr på utfordringer, motgang og lidelse har gode mellommenneskelige relasjoner som preges av et oppmerksomt nærvær stor betydning for hvordan vi mestrer livet. Trøsten som formidles i slike relasjoner kan få stor betydning for livsmot og håp. På lik linje kan naturen og steder som vi setter pris på, være et fristed hvor vi kan samle oss og finne trøst. Trøstens elementære betydning har vært gjenstand for filosofiske og religiøse betraktninger og har gitt opphav for litterære verk, billedkunst og musikk. I denne innledningen til temanummeret «Trøst» gir vi en kort beskrivelse av dette fenomenet. I tillegg oppsummeres temanummerets åtte bidrag, de fleste skrevet av medlemmer i forskningsgruppen Liv og Livsmot ved UiT, Norges arktiske universitet. Bidragsyterne beskriver sine erfaringer med trøst i en helsefaglig, sosialfaglig eller livsfilosofisk kontekst.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-09","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47770246","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Marianne Jacobsen, Rita Helleren, Frode Gallefoss, A. Opsal
{"title":"Hjemmebehandling med intravenøs antibiotika","authors":"Marianne Jacobsen, Rita Helleren, Frode Gallefoss, A. Opsal","doi":"10.7557/14.6742","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6742","url":null,"abstract":"Hjemmebehandling av infeksjoner med intravenøs antibiotika er vanlig internasjonalt, men er lite brukt i Norge. I denne studien er hensikten å kartlegge en pasientpopulasjon og beskrive pasienters erfaringer med intravenøs hjemmebehandling med antibiotika og gjennomførbarheten av behandlingsforløpet. Alle pasienter som ble behandlet hjemme med intravenøs antibiotika fra november 2016 til juni 2021 ble spurt om å delta i studien. Journalgranskning og spørreskjema ble brukt for å innhente data. Kvantitative data ble bearbeidet med deskriptiv statistikk og kvalitative data ble analysert med manifest innholdsanalyse. Studien inkluderer 175 pasienter, gjennomsnittsalder 65 år. Hyppigste infeksjoner var endokarditt, proteseinfeksjon og septisk artritt. Studien viste at pasientene var svært tilfredse med hjemmebehandling og at eldre pasienter kunne behandles hjemme (45 % var ≥70 år). 90 % av pasientene svarte at de ville valgt hjemmebehandling igjen dersom de trengte det og at hjemmebehandling ga økt trivsel og subjektiv livskvalitet, men at opplæring og oppfølgning var viktig.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-05-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41448999","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Kari Jonsbu Hjerpaasen, Kari Toverud Jensen, Unni Knutstad
{"title":"Medisinske diagnoser og prosedyrer – det viktigste å lære i praksisstudier?","authors":"Kari Jonsbu Hjerpaasen, Kari Toverud Jensen, Unni Knutstad","doi":"10.7557/14.6558","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6558","url":null,"abstract":"Hensikten med studien er å belyse skriftlige tilbakemeldinger til sykepleiestudenter relatert til læringsutbytter i praksisstudier. Studien har et kvalitativt deskriptivt design. Datagrunnlaget er 100 vurderingsskjemaer fra praksisstudier i spesialisthelsetjenesten. Det gis en oversikt over hvilke læringsutbytter som kommenteres mest. Det er gjennomført en tematisk analyse av friteksten i vurderingsskjemaene, inspirert av Braun og Clarke. Temaene som presenteres i funnene er pasientkunnskap og sykepleiehandlinger, individualisering av læringsutbytter og studentenes profesjonelle egenskaper. Pasientvurderinger og sykepleiehandlinger vektlegger i hovedsak medisinske diagnoser og sykepleieprosedyrer. Vi finner også at studentene beskrives i positive vendinger som kunnskapsrike, flinke og aktive. Læringsutbyttene konkretiseres og individualiseres gjennom progresjonskrav, det vil si hva studentene skal jobbe videre med etter midtvurdering og eventuelt til neste praksisperiode, noe som tyder på kontinuitet i læring.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-05-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47443887","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Tilfredshet og fremtidsplaner blant nyutdannede sykepleiere ett år etter endt utdanning","authors":"Liv Karin Bjerkvik, Berit Taraldsen Valeberg","doi":"10.7557/14.6673","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6673","url":null,"abstract":"Hensikt: Å kartlegge faktorer som påvirker nyutdannede sykepleieres tilfredshet og videre yrkesplaner. Metode: Elektronisk spørreundersøkelse våren 2018. Resultat: 129 (36%) av 360 inviterte sykpleiere uteksaminerte våren 2017 deltok. Flertallet var tilfredse med yrkesvalget, oppfattet seg som sykepleiere og planla videreutdanning. En fjerdedel planla å slutte i stillingen. En femtedel vurderte å bytte yrke. Høy tilfredshet korrelerte med et faglig stimulerende arbeidsmiljø, mulighet til å yte sykepleie i samsvar med egne verdier og lav sannsynlighet for å bytte stillingen og yrke. Selvstendig ansvar og et støttende arbeidsmiljø, tilbakemelding på arbeidet og høy stillingsbrøk korrelerte med høy faglig selvtillit. Deltidsstilling økte sannsynligheten for turnover. Konklusjon: Nyutdannede vektlegger muligheter for fagutvikling og kvalitet i arbeidet, og har lav terskel for å slutte i stilling og yrke når forventninger ikke innfris. Det er behov for mer kunnskap om hvordan forventninger og faglige verdier påvirker integrering i yrkesrollen for å forebygge tendens til høy turnover og tidlig frafall.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-05-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49000325","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Grethe Heidi Bjerga, Kari Kaldestad, Bente Rossavik, Anne Ree Jensen, Camilla Ann-Louise Koskinen
{"title":"Møtet – å se og bli berørt av pasienten","authors":"Grethe Heidi Bjerga, Kari Kaldestad, Bente Rossavik, Anne Ree Jensen, Camilla Ann-Louise Koskinen","doi":"10.7557/14.6647","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6647","url":null,"abstract":"I denne omsorgsvitenskaplige studien søker vi en dypere forståelse av helsepersonells erfaringer av utfordringer og grunnlag for å opprettholde etisk kompetanse i klinisk praksis. Studien har et kvalitativ design. Metodologien er hermeneutisk applikasjonsforskning. Tolv deltakere fra ulike profesjoner, fordelt på to grupper, deltok i dialoger om etisk kompetanse. Systematisk tekstkondensering er brukt som metode for å analysere dataene. Funnene presenteres i fire temaer: I komplekse kliniske erfaringer blir etikken utfordret, Å skape rom for refleksjon, Å se mennesket og Å bli berørt av pasienten. Resultatet bekrefter at møtet mellom helsepersonell og pasient er betydningsfullt, og at møtet i seg en iboende etikk. Helsepersonell arbeider i en spenning mellom å se mennesket i pasientrollen og å bli overveldet av lidelse i et system preget av travelhet og gjøremål. I dette spenningsfeltet kan helsepersonell være i en danningsprosess, gjennom refleksjon som fremmer og opprettholder etisk kompetanse. Funnene presenteres i fire temaer: I komplekse kliniske erfaringer blir etikken utfordret, Å skape rom for refleksjon, Å se mennesket og Å bli berørt av pasienten. Resultatet bekrefter at møtet mellom helsepersonell og pasient er betydningsfullt, og at møtet i seg en iboende etikk. Helsepersonell arbeider i en spenning mellom å se mennesket i pasientrollen og å bli overveldet av lidelse i et system preget av travelhet og gjøremål. I dette spenningsfeltet kan helsepersonell være i en danningsprosess, gjennom refleksjon som fremmer og opprettholder etisk kompetanse.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-05-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44270596","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Leder, Trøstens betydning i helsevesenets rom","authors":"Gabriele Kitzmüller, Anne Clancy","doi":"10.7557/14.7022","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.7022","url":null,"abstract":"Dette temanummeret i Nordisk Tidsskrift for Helseforskning belyser trøst som fenomen sett i et helsefaglig perspektiv. Forskningsgruppen Liv og livsmot ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse- og omsorgsfag tok initiativet til dette temanummeret i 2020, og utgivelsen ble realisert i nært samarbeid med Nordisk Tidsskrift for Helseforskning i 2023. Temanummeret består av en innledende tekst og åtte bidrag, de fleste i essayistisk form, som hovedsakelig er skrevet av forskere tilknyttet forskningsgruppen Liv og livsmot. Det at form og innhold på hvert bidrag er forskjellig gjør at både forfatterne og leserne får en ny forståelse av hvordan trøst kan komme til uttrykk i ulike kontekster. Trøstens eksistensielle betydning granskes i mellommenneskelige møter som finner sted i våre private rom, i naturen, i ulike livsfaser og i helsevesenets mange arenaer. Fenomenet trøst belyses med utgangspunkt i forfatternes livserfaringer og opplevelser som profesjonelle omsorgsgivere. Ulike filosofiske og teoretiske rammeverk sammen med resultater fra forskning rundt fenomenet trøst, gjør det tydelig hvilken betydning den har for vårt liv og livsmot.\u0000Medlemmene i forskningsgruppen Liv og livsmot vil gjerne takke sjefredaktør i Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, Jorunn Bjerkan, støtteteamet i UiTs publiseringstjeneste Septentrio Academic Publishing, og alle involverte fagredaktører og fagfeller for deres arbeid med våre bidrag. \u0000 \u0000God lesning!","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-05-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43091113","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Bachelorstudenters erfaringer med kvalitet i praksisstudier under koronapandemien","authors":"Emilie Engan Bjørbu, Gro Røkholt, Ragnhild Flittie Onstad","doi":"10.7557/14.6459","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6459","url":null,"abstract":"Koronapandemien aktualiserte utfordringer for gjennomføring av praksisstudier ved helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger på universiteter og høgskoler. Hensikten med denne studien er å undersøke hvilke erfaringer studenter ved helse- og sosialfaglige bachelorutdanninger har med kvalitet i praksisstudier, under koronapandemien. Formålet med studien er å bidra til bevissthet rundt koronapandemiens konsekvenser for studentene og praksisstudiene deres, samt gi innsikt i hvordan lignende situasjoner kan håndteres i fremtiden. Studien har en kvalitativ tilnærming med et beskrivende design. Totalt åtte studenter delte sine erfaringer gjennom digitale intervjuer på Zoom. Funnene viser at studentenes erfaringer varierer og særlig tre temaer var fremtredende i analysen: studentene opplevde utydelige forutsetninger for praksisstudiene, de opplevde å få en endret studiehverdag og de opplevde varierende oppnåelse av læringsutbytte.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-04-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49263854","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
H. C. Johnsen, K. Andresen, Aud Emelie Evensen †, H. V. Brataas
{"title":"Aktivitet som ressurs hos pensjonister i det moderne samfunn","authors":"H. C. Johnsen, K. Andresen, Aud Emelie Evensen †, H. V. Brataas","doi":"10.7557/14.6390","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6390","url":null,"abstract":"Innledning: Samfunnet er i endring. For å møte en økende andel eldre i befolkningen på en bærekraftig måte, er ‘aktiv aldring’ et offentlig satsingsområde. Det er behov for mer kunnskap om aktivitet hos funksjonsfriske i den aldrende befolkningen. Metode: Kvalitativ beskrivende metode. Konvensjonell innholdsanalyse av skriftlige rapporter fra individuelle intervjuer med funksjonsfriske, hjemmeboende alderspensjonister om aktivitet i hverdagen.\u0000Resultat: Pensjonistene kombinerte tradisjonell privat fritidsaktivitet med moderne aktiviteter og bidrog i samfunnsvirksomheter. Aktivitet var en ressurs for å holde seg i form og oppleve mening og trivsel i hverdagslivet. Konklusjon: Funksjonsfriske alderspensjonister opplever identitetsbevarende kontinuitet, trivsel, mening og helsegevinst ved å kombinere tradisjonelle og nye samfunnstilrettelagte aktivitetstyper og samfunnsnyttig aktivitet. Studiens funn peker på at funksjonsfriske alderspensjonister kan være ressurser i en bærekraftig utvikling av et aldersvennlig samfunn. Det er behov for mer kunnskap om helsefremmende og kulturforankrede aktivitetstiltak som kan møte samfunnets intensjon om aktiv aldring i den aldrende befolkningen. \u0000Metode: Kvalitativ beskrivende metode. Konvensjonell innholdsanalyse av studenters skriftlige rapporter om individuelle intervjuer med hjemmeboende alderspensjonister om aktivitet i hverdagen.\u0000Resultat: Analysen avdekket to tema; aktivitetstyper og helse og livskvalitet. Pensjonistene kombinerte tradisjonell privat fritidsaktivitet og aktiviteter det er lagt til rette for i det moderne samfunn. De var både ytere og nytere i samfunnstilrettelagt aktivitet. Noen tradisjonelle aktiviteter synes å forsvinne. Helse og livskvalitet omhandlet å holde seg i form, mening i livet og velbefinnende og glede.\u0000Konklusjon: Det tradisjonelle og det moderne synes å sameksistere i pensjonistenes aktivitetsvalg og gi opplevelse av mening i tilværelsen. Aktivitet fremstår som salutogen helseressurs. Det er behov for mer kunnskap om aktivitetstilbud til eldregenerasjonen.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46772606","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Anne Katrine Folkman, Tone Hee Åker, Kristina Areskoug Josefsson
{"title":"Forhandlinger i samskapning og utvikling av digitale emner i høyere utdanning","authors":"Anne Katrine Folkman, Tone Hee Åker, Kristina Areskoug Josefsson","doi":"10.7557/14.6537","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.6537","url":null,"abstract":"Hensikten med denne artikkelen er å tilføre erfaring om samskaping fra et prosjekt i høyere utdanning, hvor målet var utvikling av digitale emner innen fagområdet seksuell helse. Observasjoner av prosjektmøter ble analysert i en tematisk analyse. Kjennetegn ved prosjektet som ledelsesforankret fremkom ved at det ble stilt forventninger til deltakere om at de skulle jobbe for felles mål i prosjektet. Resultatene viste at samskapingsprosessen var kjennetegnet av kompetanse- og informasjonsdeling mellom deltakerne. Prosessen var i tillegg preget av posisjonering, i den forstand at ulike faglige forutsetninger blant deltakerne gav grunnlag for gjentakende diskusjoner om forståelse og anvendelse av ulike teoretiske perspektiver og begreper. Faglige særinteresser og erfaringer påvirket ledelse og distribusjon av makt i samskaping både i prosjektledergruppemøtene og i referansegruppemøtene. Videre belyser resultater behov for åpen kommunikasjon, felles mål og klare forventninger til deltakelse. Resultatene tyder på at samskaping i utvikling av høyere utdanning kan være krevende for både ledelse og deltakere, men at det samtidig muligheter til å ivareta kunnskapsbasert kvalitetsutvikling i lys av behov i praksisfeltet.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49212620","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}