Nordisk Tidsskrift for Helseforskning最新文献

{"title":"Kan en felles læringsarena gi sykepleiestudenter økt klinisk kompetanse?","authors":"Henny, Rigmor Hammer, B. Skagøy, Ingunn Remen Nesje, June Pettersen, Elisabeth Dahlborg Lyckhage","doi":"10.7557/14.5743","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5743","url":null,"abstract":"Studiens hensikt var å finne ut om samarbeidsdager mellom studenter, praksisveiledere og praksislærere kan gi læring som har betydning for studentenes utvikling av klinisk kompetanse. Stedet, rommet og sosiale samspill har betydning for læreprosesser, ifølge Etienne Wenger og Kari Martinsen. «Det tredje rommet» er brukt som en metafor om rommet der mennesker med kompetanse i teoretisk kunnskap og praksiskunnskap møtes sammen med studenter. Samarbeidsdager mellom studenter, praksisveiledere og praksislærere ble gjennomført for fire andreårs studentgrupper (N=23). Fokusgruppeintervju ble brukt for å samle inn data. De transkriberte intervjuene ble analysert gjennom meningsfortetning basert på Amedeo Giorgis fenomenologiske analysemetode. Essensen fra studentenes erfaringer fra samarbeidsdagene er at «Det tredje rommet» er en trygg arena der studentenes kliniske kompetanse ble stimulert og økt. Fire temaer beskriver studentenes erfaring: praksisforberedthet, trygghet, refleksjon og samarbeidslæring. Et styrket samarbeid mellom akademia og helseforetak gjennom arbeidsfellesskap i «Det tredje rommet» kan fremme sykepleiestudenters læring. \u0000Abstract \u0000Is a common learning arena a \"Room of Possibility” that gives nursing students increased clinical competence? \u0000The aim of the study was to find out whether collaboration days between students, practice supervisors and nurse teachers can provide learning that facilitates students' development of clinical competence. The place, space and social interaction are important for learning processes, according to Etienne Wenger and Kari Martinsen. \"The Third Room\" is used as a metaphor about the room where people with competence in theoretical knowledge and practical knowledge collaborate with students. Collaboration days between students, practical nurse supervisors and nurse teachers were conducted for four second-year student groups (N=23). Focus groups were used to collect data. The transcribed interviews have been analyzed through meaning condensation. An essential structure of the students 'experiences from the collaboration days describes The Third Room as a good arena where the students' clinical competence was stimulated and increased. Four themes describe the student’s experiences; preparedness for practice, confidence, reflection and collaborative learning. A strengthened collaboration between universities and hospitals through working communities in The Third Room can facilitate nursing students' learning.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47113952","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Masteroppgaver som viktige bidrag til kunnskapsbasert helsefremmende arbeid?","authors":"Grete Eide Rønningen, Liv Hanson Ausland, Steffen Torp","doi":"10.7557/14.5535","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5535","url":null,"abstract":"I denne kvalitative studien undersøkes hvordan masteroppgavene kan bidra til kunnskapsbasen i helsefremmende arbeid. Studien er basert på en gjennomgang av masteroppgaver i helsefremmende arbeid fra perioden 2008 – 2018 ved ett universitet i Norge, samt et fokusgruppeintervju med den akademiske faggruppen tilknyttet dette masterstudiet. Data er analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Analysen viser at masteroppgavene speiler emnet som beskrevet i internasjonale konsensusdokumenter om undervisning og forskning i helsefremmende arbeid, og svarer på forskningsbehov relatert til helsefremmende praksis. For at masteroppgavene skal kunne bidra til fagets forskningsbase, kreves fagfellevurderte publikasjoner. Slike publikasjoner forutsetter innsats fra både studenten og veilederen, noe som kan være en utfordring for begge parter på grunn av mangel på ressurser. Det er behov for organisatorisk tilrettelegging for å skape en kultur for publisering av masteroppgaver i vitenskapelige tidsskrifter. \u0000Abstract \u0000Master’s theses as important contributions to knowledge-based health promotion? \u0000This qualitative study examines how master's theses can contribute to the knowledge base of health promotion.  The study is based on a review of master's theses published from 2008 – 2018 in one university in Norway, and a focus group interview with university academics working at the current health promotion program. Data were analyzed using content analysis. The analysis shows that the master's theses mirror the subject matter as described in international consensus documents on teaching and research on health promotion. In addition, they provide new knowledge about local health promotion practice and research needs. For master's theses to be able to contribute to the research base, peer-reviewed publications are required. Such publications require efforts from both the student and the supervisor and can be difficult to achieve due to lack of resources. There is a need for organizational support to create a culture for publishing master’s theses in scientific journals.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42573650","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Unge jenters oppfatning av hvordan stress påvirker kroppen deres","authors":"Anne Kjersti Myhrene Steffenak, M. Hauge, Else Berit Steinseth","doi":"10.7557/14.5764","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5764","url":null,"abstract":"Målet med denne studien er å undersøke hvilke oppfatninger unge jenter har av hvordan stress påvirker kroppene deres. Blant jenter har det vært en økning av psykiske helseplager. De rapporterer mer stress og fysiske helseplager enn gutter. Studien er kvalitativ med en fenomenografisk tilnærming. Det ble gjennomført 23 individuelle intervjuer av jenter mellom 15 og 18 år. Utvalget var strategisk valgt. Stress, når det gjelder eksterne og interne krav, påvirker jentenes kropper og uttrykkes som smerte, ubehag og misnøye med kroppen. Jentene ignorerer eller merker ikke kroppssignalene. De forsømmer egen kropp og dens behov. Gjentatte vaner kan føre til ytterligere stress og ubehag som kan føre til psykisk lidelse. \u0000Young girls' conceptions of how stress influences their bodies \u0000Abstract \u0000The aim of this study is to describe young girls' conceptions of how stress can influence their bodies. There has been an increase in mental health complaints, especially among girls. They report more stress and physical health complaints than boys. The study is qualitative with a phenomenographic approach. Individual interviews were conducted with a strategic selection of 23 informants between 15 and 18 years. Stress, in terms of external and internal requirements, influence the girls` bodies and are expressed as pain, discomfort and dissatisfaction with their bodies. The girls ignore or do not notice body signals. They neglect their own body and what the body needs. Repeating habits can lead to further stress and discomfort, and this may eventually lead to mental distress.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47530586","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Årsaker til forsinkelser ved elektive operasjoner","authors":"Heidi Værdal, Grete Helen Bratberg, Hege Selnes Haugdahl","doi":"10.7557/14.5726","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5726","url":null,"abstract":"Forsinkelser og strykninger under elektive operasjoner hindrer optimal drift og kan være en påkjenning for pasienter. Målet med studien var å identifisere og beskrive de faktiske årsaker til forsinkelser ved elektive operasjoner, samt omfang, varighet og andre kjennetegn ved slike forsinkelser. Studien har et flermetodisk prospektivt studiedesign. I en periode på to måneder ble alle elektronisk registrerte forsinkelser fulgt opp med strukturerte intervju. I løpet av studieperioden ble halvparten av elektive operasjoner registrert med en eller flere forsinkelser (N = 402). Informantene anga 60 ulike rotårsaker som en forklaring på forsinkelsene. I 72% av alle forsinkelser var årsaken knyttet til organisering/administrering av operasjonsplanleggingen. Forsinkelser ved elektive operasjoner skyldes i stor grad utilstrekkelig planlegging og organisering. Mer presis planlegging, informasjonsutveksling og forbedret dataverktøy kan redusere forsinkelser ved elektive operasjoner. \u0000Causes of delays in elective surgery: A prospective study \u0000Abstract \u0000Delays and cancellations in elective surgery prevent optimal services and can be stressful for patients. This study aimed to identify and describe the actual causes of delays in elective surgery, and the extent, duration and other characteristics of these delays. The study has a multi-method prospective study design. For two months, all electronically recorded delays in a Norwegian hospital were followed up with structured interviews to identify their true causes. Half of the elective surgeries recorded had one or more delays (N = 402). The delays had 60 different root causes; using qualitative content analysis, these were interpreted into 13 subcategories and four main categories, namely patient-related (17%), staff-related (10%), related to surgical ward/equipment (2%) or organizational (71%). Most delays were due to poor planning and organization of surgery. The study indicates that more precise planning, better information exchange and an improved electronic tool can reduce delays in elective surgery. \u0000 ","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42306081","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Sykepleierstudenters erfaringer med Respons – et nytt lærings- og vurderingsverktøy i praksisstudier","authors":"Kirsten Eika Amsrud, Eli-Anne Skaug, Jorunn Saunes, L. Undheim, Anne Lyberg","doi":"10.7557/14.5620","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5620","url":null,"abstract":"Vurdering av kompetanse i praksisstudier er en kjent utfordring i sykepleierutdanninger både i Norge og internasjonalt. Denne studien utforsker sykepleierstudenters erfaringer med det nye lærings- og vurderingsverktøyet Respons. Studien har en kvalitativ tilnærming med et beskrivende og utforskende design. Det var 27 sykepleierstudenter fra tre læresteder som deltok i utprøving av det nye verktøyet, 21 av disse møtte til påfølgende intervju i fokusgrupper. Dataanalysen er gjennomført i tråd med prinsipper for kvalitativ innholdsanalyse og ledet til to kategorier: Styrket eierskap og framdrift i læringsprosessen og Økt tillit til vurderingens kvalitet. \u0000Mange av informantene beskrev en mer aktiv holdning til egen læring og tettere samhandling med sine praksisveiledere. Flere var opptatt av at Respons i større grad enn tidligere vurderingsverktøy bidro til løpende vurdering. Informantene la også vekt på at Respons sikrer en felles standard for vurdering. Studien understøtter behovet for å utforske hvordan læringsutbyttestyrt pedagogikk utspiller seg i praksishverdagen. \u0000Abstract \u0000Assessment of competence in clinical studies is a well-known challenge in nursing education both in Norway and internationally. The aim of this study was to investigate nursing students' experiences with the new learning and assessment tool Response. The study has a qualitative approach with a descriptive and exploratory design. The new tool was tested by 27 nursing students. The following interviews in focus groups included 21 students. A process of content analysis identified two categories: Strengthened ownership and progress in the learning process and increased confidence in the quality of assessment. \u0000The findings revealed experiences of a more active attitude to the students’ own learning process and a closer interaction with their supervisors. Furthermore, the students reported that the new assessment tool contributed to ongoing assessment and ensured a common standard for assessment. Finally, the study supports the need to explore how learning outcome-driven policy unfolds in everyday practice.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-07-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45189973","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Kan tjenestedesign bidra til økt medvirkning og involvering for pasienter og brukere på individnivå i helse- og omsorgstjenestene?","authors":"Trude Fløystad Eines, I. Mundal, Cecilie Katrine Utheim Grønvik","doi":"10.7557/14.5482","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5482","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":"17 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-05-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43614170","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Dygdsetikk i møte med etiske dilemma i den kliniske kvardagen","authors":"Anne Guro Korsvoll, K. Thorkildsen","doi":"10.7557/14.5448","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5448","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-04-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46990979","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Forbedringspotensial i den norske fødselsomsorgen","authors":"Gry Skogheim, Ingela Lundgren","doi":"10.7557/14.5444","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5444","url":null,"abstract":"Tema for denne artikkelen er medikalisering i norsk fødselsomsorg. I teksten beskriver og analyserer vi noen av faktorene som er knyttet til medikalisering. Til tross for at norsk fødselsomsorg har svært gode medisinske/fysiske utfallsmål for kvinner og barn, er det behov for forbedringer. Norge, som mange andre høy-inntektsland, har for mange keisersnitt og andre fødselsintervensjoner. Medikalisering ser også ut til å føre med seg sentralisering, samt dominans over andre modeller for fødselsomsorg og helsefremmende perspektiv. Til tross for at et av målene i den norske tjenesten er en demedikalisert fødselsomsorg (på ulike nivå i helsetjenesten), har økende grad av sentralisering funnet sted de siste tiår; f.eks. har antallet jordmorledede fødeenheter/fødestuer blitt redusert. Å inkludere en kvinnesentrert modell i tjenesten kan styrke at kvinnenes behov blir møtt. I en kvinnesentrert modell er f.eks. kvinners erfaringer, deres delaktige i omsorgen de tilbys og relasjonen mellom kvinnen og jordmor/helsepersonell, svært viktig. I tillegg kan anvendelse av salutogenese-teorien bidra til å styrke fødselsomsorgens helsefremmende perspektiv. \u0000  \u0000Potential for improvement in the Norwegian childbirth model \u0000In this paper some aspects of medicalization in the Norwegian childbirth context are described and analysed. Despite having very good medical outcomes for women and babies, there is a need for improvement. As in many other high-income countries, there are too many Caesarean sections and interventions during births. Medicalized care tends to lead to centralisation of the care and dominate over other models of care and health promoting aspects. Even if the goal of the Norwegian model is de-medicalised maternity care on different levels, centralisation have occurred during the last decades. For example midwifery-led units has decreased in numbers. Woman-centred care is a model of care that can meet what is lacking by focusing at women´s experiences, women´s participation and involvement in the care and the relationship between the woman and the care-giver. Furthermore, salutogenesis is a health promoting perspective that could contribute to maternity care.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-04-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45817140","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Sykepleiere i hjemmebaserte tjenester – hvorfor fortsetter de i sin stilling?","authors":"Nille Østhus, Marianne Storm, Margareth Kristoffersen","doi":"10.7557/14.4975","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.4975","url":null,"abstract":"Sykepleiere som arbeider i helsetjenester i hjemmet har krav om høy kvalitet på sykepleieutøvelsen. Samtidig har Norge en sykepleiermangel og primærhelsetjenesten utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere. Studien beskriver og fortolker hva som var viktig for å fortsette i sin stilling som sykepleier i helsetjenester i hjemmet. En kvalitativ design ble benyttet. Deltakerne var seks sykepleiere i alderen 26 til 60 år ansatt i helsetjenester i hjemmet i en distriktskommune. Data ble samlet inn gjennom individuelle intervju. Transkriberte intervju ble analysert ved hjelp av fenomenologisk-hermeneutisk metode. Resultatene er formulert som fire tema: Å være ønsket velkommen hos pasienter; å ha samhold med kollegaer og leder; å ha variasjon i arbeidshverdagen; å ferdes i naturskjønne omgivelser. Studien konkluderer med at det som synes å være viktig for at sykepleiere fortsetter i sin stilling, er å ha en opplevelse av å lykkes. Studien løfter fram at dette synes å være mulig for sykepleierne i helsetjenester i hjemmet.  Det er mulig når sykepleierne inngår i en sammenheng som er meningsfull, begripelig og håndterbar. Fordi sykepleiere har en sentral rolle i helsetjenester i hjemmet, trengs det mer forskning på hvorfor sykepleiere fortsetter i sin stilling.   Abstract High-quality nursing care is a goal and requirement in health services. The Norwegian primary health care is challenged by a shortage of nurses, difficulties with recruiting and retaining nurses. This study aims to describe and interpret important aspects allowing nurses working in home healthcare to remain in their current position. A qualitative research design was used. The setting was one district municipality’s home healthcare. Six nurses aged between 26 and 60 years were recruited through strategic sampling to individual interviews. Data were analyzed using a phenomenological hermeneutic method. Four themes emerged from the analysis: Being welcome at the patients’ home; experiencing community with colleagues and leader; experiencing work task variety; traveling in scenic surroundings. Thus, the significance of having a sense of coherence, comprehensibility, and manageability cannot be too strongly emphasized. The study indicates that remaining in home healthcare practice seems to revolve around achieving a sense of success as a nurse.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-01-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71316836","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Carl Claubergs metode for sterilisering uten operasjon","authors":"Knut W. Ruyter","doi":"10.7557/14.5477","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/14.5477","url":null,"abstract":"The methods of Carl Clauberg for sterilization of women without surgery: A research ethics journey: from a new ethic for doctors and nurses via clinical research in Auschwitz to lawsuit in Schleswig \u0000During a recent visit to Auschwitz I was surprised to learn how little I knew about the clinical research done by professor Carl Clauberg and how scarce the references are in the education of health professionals and in the field of research ethics. Clauberg’s research aimed at developing the most effective «methods and means» to make women permanently sterile. The method was to be the preferred procedure for mass sterilization of all women of inferior value, be they Jewish or Slavic or regarded as degenerate. The encounter with block 10 in Auschwitz was the start of a research ethics journey through archives in Auschwitz and Schleswig to see if there were any explanations to the evildoing of doctors and nurses and to the difficulties of prosecuting evil – it was also a reminder about how easy we can be influenced by external forces and what it takes to withstand them.","PeriodicalId":30131,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Helseforskning","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-12-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46897542","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}