Prismet最新文献

{"title":"Er Jesus hvit? Fargeblindhet og antirasistisk religionsundervisning","authors":"Hannah Johnson Olkvam, Knut Aukland","doi":"10.5617/pri.10364","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10364","url":null,"abstract":"Fargeblindhet brukes i dag som begrep for å peke på tendensen til utad å overse forskjeller i hudfarge selv om det spiller en avgjørende rolle i hvordan man blir oppfattet og behandlet i samfunnet. I denne artikkelen forsøker vi å bidra til en antirasistisk religionsundervisning ved å undersøke hvordan religionsdidaktikken kan utfordre fargeblindhet. I artikkelens første del benytter vi oss av litteratur knyttet til rase, rasisme og kritisk raseteori. Denne litteraturen kobler vi til religionsdidaktikken via representasjonstematikken. For å prøve ut tanken om at vi kan koble rasisme an til religionsundervisningen via spørsmålet representasjon, har vi gjort en mindre case-studie av framstillinger av Jesus i to lærebøker for KRLE. Artikkelens bidrag er å demonstrere hvordan representasjon er en inngang til å fremme antirasistisk religionsundervisning ved at man analyserer bilder i lærebøker.\u0000Nøkkelord: Hudfarge, fargeblindhet, antirasistisk pedagogikk, representasjon, religionsdidaktikk","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46917939","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Norsk religionsundervisning anno 2023: mangfold eller Sola scriptura?","authors":"Cathinka Dahl Hambro","doi":"10.5617/pri.10359","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10359","url":null,"abstract":"Ordet «mangfold» har i den senere tid blitt et typisk «buzzword». Og oppmerksomhet rundt mangfold er naturligvis viktig i et samfunn som blir mer og mer – nettopp – mangfoldig. Men er mangfold egentlig ivaretatt i religions- og livssynsundervisningen? Dette nummeret av Prismet er et dobbeltnummer med en åpen del og en egen temaseksjon om jødedom i religionsundervisningen. Temaseksjonen har vært et samarbeid mellom gjesteredaktør Gunnar Haaland og undertegnede, og har sin egen, mer utfyllende innledning. Noen overordnede betraktninger fra hovedredaktør er likevel på sin plass. For det er noen overgripende temaer som går igjen på tvers av den åpne delen og temaseksjonen. Et av disse er mangfold. Et annet er den tradisjonelle kristne, lutherske tolkningsrammen som har kjennetegnet norsk religionsundervisning – og nok fremdeles gjør det i større eller mindre grad. Disse to, mangfold og en kristen, luthersk tolkningsramme, henger nøye sammen.I læreplanen fra 2020 (LK20) står det beskrevet i KRLE-undervisningens første såkalte kjerneelement («Kjennskap til religioner og livssyn») at «[e]levene skal bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn, og med de ulike tradisjonenes indre mangfold. Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge» (LK20, min kursivering). Så i hvilken grad legger læreplanene og lærebøkene til rette for at elevene får denne kjennskapen til (ytre og indre) mangfold i religionsundervisningen? I nummerets første artikkel viser Synnøve Markeng hvordan det tekstlige meningsinnholdet i hellige skrifter vektlegges i religionsdidaktiske innføringsbøker til tross for at hellige tekster har flere og ulike funksjoner i forskjellige religioner. Her ser vi hvordan den lutherske tolkningsrammen, med fokus på Bibelens tekstlige innhold, også dominerer i undervisningen av andre religioner der den såkalte semantiske dimensjonen av skriftene ikke er like rådende. Markeng viser videre hvordan særlig den såkalte ikoniske dimensjonen, det vil si en særskilt behandling av tekstene, ikke vies plass i norske lærebøker. Nils Hallvard Korsvoll er inne på den samme tematikken i sin artikkel om jødedomsundervisning i fagfornyelsen. Korsvoll understreker også at tekster kan ha mange ulike funksjoner, og at tekstenes meningsinnhold ikke nødvendigvis alltid er det primære i en religiøs tradisjon. Han skriver i denne forbindelse at fokuset på tekstenes innhold «kommuniserer et hierarki eller en prioritering av meningsinnhold som i ytterste konsekvens kan spores tilbake til Luthers sola scriptura. En slik implisitt protestantisk religionsforståelse kan skape både avstand og fremmed­gjøring både for jødiske og andre elever» (s. 109). Fremmedgjøring er også et begrep nært knyttet til (mangelen på) mangfold, både når det gjelder mangfoldet av religioner og livssyn og innad i en religiøs tradisjon. Elever med bakgrunn fra andre religioner enn den luthersk-kristne vil med rette kunne føle seg fremmedgjort dersom ","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45474088","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Bokmeldinger","authors":"Torleif Elgvin, Andrew Joh Thomas, Gunnar Magnus Eidsvåg","doi":"10.5617/pri.10370","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10370","url":null,"abstract":"Cora Alexa Døving (Red.)Jødisk: Identitet, praksis og minnekulturUniversitetsforlaget, 2022
 David BaddielJews Don’t Count: How Identity Politics Failed One Particular IdentityTLS Books, 2021
 Kjartan Belseth og Geir WinjeReligioner og hverdagspluralisme i barnehagen.Cappelen Damm Akademisk, 2022, 2.Utgave.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":"20 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135046003","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Røynda og språket","authors":"Cathinka Dahl Hambro, Ingunn Aadland","doi":"10.5617/pri.10087","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10087","url":null,"abstract":"Språket har fleire oppgåver. Ei av dei viktigaste er kanskje å beskriva. For det er slik vi hugsar. Den som maktar å ordsetje eiga erfaring, eksisterer utover seg sjølv. Den som ikkje er i posisjon til å fortelje eller beskrive, risikerer å gå til grunne. Men lar alt seg beskrive? Og maktar språket å setje ord på røynsla i all si gru?\u0000I haust har vi markert 80 år sidan skipet Donau gjekk ut frå kaien i Oslo. Vi har høyrt livsvitne fortelje si eiga historie, dei som erfarte at klassekameratar forsvann, og overlevande som greidde å flykta til Sverige. Gjennom desse forteljingane har enkeltmenneske som vart henta i heimane sine den 26. november, kome nærare i haust. Vi har høyrt, fordi nokon har fortalt.\u0000Forskingsprosjektet MEMOROBIA (MF) tar sikte på å fortelje ei gløymt forteljing: det romske slaveriet i moderne tid. Ifølge stipendiat Maria Dumitru er historien om slaveriet berre heilt nyleg blitt inkludert i nokre rumenske lærebøker. Og arbeidet med å forstå konsekvensane av slaveriet, nemleg systematisk stigmatisering av romer i dag, står att. Gjennom skjermen har også arbeidarane i Qatar fått eit ansikt. Deira livsvilkår er slaveri. Når det som ikkje toler dagens lys, kjem fram i lyset, kan også endringar tvinga seg fram. Slik kan språket medverka til endring. Men berre der ein brukar språk til å beskriva røynda. Språk og røynd heng unekteleg saman, og det er nettopp difor at den som ikkje ynskjer endring, må utøve sensur.\u0000Nokre gonger har språket makt til å skape røynd, men andre gonger er det røynda som skal endra språket. Ny teknologi og ny kunnskap gjev endra livsvilkår. Og språket skal beskriva nye erfaringar. Ja, sjølv bibelspråket er i kontinuerleg endring. Bibelselskapet reviderer bibelomsetjinga, og har fått reaksjonar på ei rekkje endringsforslag. Er det vi kjente som «å gå fortapt» det same som «å gå til grunne»? Og tåler vi at bibelteksten bruker metaforen «Guds slave»? Både røynda og språket er i spel.\u0000Korleis kan vi så beskriva erfaringar som ikkje er våre? Korleis skal vi omtale røynda, ved grensa av det vi kjenner? Korleis snakkar vi om død? Og korleis tematiserer vi Gud som treeinig i samtale med unge menneske?\u0000Disse er blant spørsmålene som diskuteres i det åpne nummeret du nå leser. I en refleksjonsartikkel drøfter Camilla Jørgensen betydningen av treenighetslæren i konfirmantundervisningen og i hvilken grad den kan ha relevans i unge menneskers liv. Hvordan kan treenigheten, et i seg selv komplekst og komplisert teologisk felt, gjøres forståelig for unge konfirmanter? Trenger de å forstå den?\u0000Dette nummeret har tre vitenskapelige artikler. Lars Unstad har undersøkt hvordan vi kan forstå og anvende de relativt nye kjerneelementene i skolen og i lærerutdanningen, blant annet gjennom en dokumentanalyse av forarbeidene til Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Videre drøfter Unstad ulike muligheter og utfordringer ved hvert enkelt kjerneelement i lys av fagspesifikk literacyteori.\u0000I nummerets andre forskningsartikkel diskuter","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47621006","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Om danning og livsmeistring","authors":"Anne Brit Lauvsnes","doi":"10.5617/pri.10090","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10090","url":null,"abstract":"I KRLE-læreplanen RLE01-03 (Kunnskapsløftet 2020) har «utforsking av eksistensielle spørsmål og svar» fått ei sentral rolle som eit kjerneelement i faget. I denne artikkelen ­diskuterer eg på teoretisk grunnlag korleis undervisning som aktualiserer døden, også som eksistensielt tema, kan styrke danningsdimensjonen i religions- og livssynsfaget. Dette vert gjort med utgangspunkt i Wolfgang Klafki sin danningsteori og didaktiske teori og Kirsten M. Andersen og Lakshmi Sigurdsson sin modell for danning til religiøs (og livssynsrelatert) myndigheit. Eg utforskar korleis temaet ligg implisitt i delar av KRLE-faget sitt emneinnhald, og viser dette gjennom eit døme på eit mogleg undervisningsopplegg. Med dette synleggjer eg også den nære samanhengen mellom det KRLE-faglege kjerneelementet «utforsking av eksistensielle spørsmål og svar» og det overordna tverrfaglege temaet «livsmeistring». \u0000Nøkkelord: Danning, didaktikk, eksistensielle tema, døden, religions- og livssynsfaget, KRLE","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48817184","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"«Hva slags forhold kan man egentlig ha til treenigheten når man er 15 år, da?","authors":"C. Jørgensen","doi":"10.5617/pri.10092","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10092","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41886809","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Barns skjermbruk som tema i samarbeidet mellom barnehage og hjem – et forsømt område?","authors":"Margunn Serigstad Dahle, Hans-Olav Hodøl, Trude Kyrkjebø, Øyvind Økland","doi":"10.5617/pri.10091","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10091","url":null,"abstract":"Artikkelen utforsker barns skjermbruk som tema i samarbeidet mellom barnehagen og barnets hjem. På bakgrunn av en kartlegging av foreldres holdninger til barnehagens rolle når det gjelder 4–6-åringers skjermbruk, diskuteres samarbeidet mellom barnehage og hjem, i lys av danningsoppdraget og med mediepedagogikk som ramme. Studien synliggjør at barnehagen må være tettere på barns skjermbruk, som integrert del av samarbeidet med foreldrene. Ved å se barns skjermbruk som et felles anliggende, kan temaet være et moment som styrker dette samarbeidet, til barnets beste. Med forankring i danning som en kjerneoppgave i barnehagens virksomhet, synes dette å være en tematikk som bør få økt oppmerksomhet. \u0000Nøkkelord: Medier, barnehage, foreldresamarbeid, mediepedagogikk, danningsoppdraget","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44516943","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Bokmeldinger","authors":"Gunnfrid Ljones Øierud, Sturla Sagberg","doi":"10.5617/pri.10093","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10093","url":null,"abstract":"Marie von der Lippe (Red.) Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering. Universitetsforlaget, 2020 \u0000Teresa K. Aslanian (Red.) Det er her det skjer! Møter med etikk, religion og filosofi i barnehagen.Universitetsforlaget, 2022","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43369014","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Hvordan skal vi forstå, og hva gjør vi med kjerneelementene i KRLE og Religion og etikk?","authors":"Lars Unstad","doi":"10.5617/pri.10088","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10088","url":null,"abstract":"Denne artikkelen tar for seg kjerneelementene i læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Gjennom en analyse av dokumentene som utgjorde forarbeidet til læreplanen, viser jeg hvordan fag­spesifikk literacy utgjør et teoretisk bakteppe som kan kaste lys over hvordan vi kan forstå og anvende kjerneelementene i skole og lærerutdanning. Sammenhengen mellom vitenskapsfag og skolefag står sentralt. En slik sammenheng innebærer også en drøfting av hvordan universitetsfagenes spesifikke arbeidsmåter kan trekkes inn i det faglige arbeidet i skolen gjennom didaktisering, det vil si en bearbeiding og tilrettelegging av arbeidsmåtene for elever i skolen. For fagene KRLE og Religion og etikk gir jeg deretter en kort refleksjon over hvert enkelt kjerneelement i lys av fagspesifikk literacyteori, med en påfølgende drøfting av implikasjoner og utfordringer for skole og lærerutdanning. \u0000Nøkkelord: Kjerneelementer, bærende ideer, KRLE og Religion og etikk, fagspesifikk literacy, didaktisering","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43711418","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Barneteologi, trosopplæring og religionspedagogikk","authors":"Elisabeth Tveito Johnsen","doi":"10.5617/pri.9916","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9916","url":null,"abstract":"Refleksjonsartikkelen presenterer først tre tilnærminger til barneteologi, og noen av hovedpunktene i Kauls barneteologi. Videre drøftes Kauls anliggender i dagens samtidskontekst. Til slutt kommenteres hvordan rapporten fra utvalget nedsatt av Kirkerådet, har vist interesse for barneteologi, men oversett store deler av forskningen på trosopplæring de siste 15 årene.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48797113","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}