Inspira最新文献

{"title":"Anestesiologisk praksis ved gjennomføring av elektrokonvulsiv behandling til personer med psykiske lidelser: en kvalitativ studie","authors":"Stian Wigen Hagen, Marianne Thorsen Gonzalez","doi":"10.23865/inspira.v18.4001","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.4001","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Elektrokonvulsiv behandling (ECT) er en psykiatrisk behandlingsmetode som benyttes ved enkelte alvorlige psykiske lidelser. Av hensyn til pasientens sikkerhet, gjøres ECT mens pasienten er i narkose. ECT gjennomføres i tett samarbeid mellom spesialisert helsepersonell innen anestesi og psykiatri. Vi har ikke funnet kvalitative studier som har utforsket anestesipersonellets erfaringer med egen praksis knyttet til ECT.\u0000Hensikt: Utforske og beskrive hvordan anestesiologisk personell erfarer sin praksis ved elektrokonvulsiv behandling (ECT) til personer med psykiske lidelser.\u0000Metode: Studien hadde et kvalitativt eksplorativt og deskriptivt design, og individuelle kvalitative intervjuer med en temabasert intervjuguide ble benyttet som metode for innsamling av data. Utvalget bestod av seks anestesisykepleiere og fire anestesileger fra samme virksomhet, alle med erfaring fra anestesiologisk praksis ved ECT. Graneheim og Lundmans (31,32) modell for kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet i analysen av den transkriberte teksten fra intervjuene.\u0000Resultater: Analysen resulterte i tre kategorier og ni sub-kategorier som alle på ulike måter beskriver hva som kjennetegner anestesiologisk praksis ved ECT: å møte den psykisk lidende pasienten i en ECT-situasjon; å gjøre anestesifaglige vurderinger i en ECT- situasjon; å samarbeide om behandling på tvers av kompetanse i en ECT-situasjon.\u0000Konklusjon: Funnene viser at anestesipersonellet var bevisst bruk av terapeutisk kommunikasjon i ECT-situasjonen og at de baserte sine anestesiologiske vurderinger på erfarings- og forskningsbasert kunnskap. God kommunikasjon, både innad i anestesiteamet og i det tverrfaglige samarbeid med psykiatripersonellet, var sentralt for å sikre pasientsikkerhet og optimalt utbytte ved ECT-behandling. På bakgrunn av funnene anbefales jevnlige møter for kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom anestesipersonell og psykiatripersonell for å etablere felles forståelse og bedre klinisk vurderingskompetanse. For å få oversikt over anestesipersonells praksis ved ECT på tvers av norske helseforetak, anbefales en landsdekkende kartleggingsstudie som grunnlag for kvalitetsutvikling.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Anesthesiological practice in the implementation of electroconvulsive treatment for people with mental health disorders: a qualitative study\u0000Background: Electroconvulsive therapy (ECT) is a psychiatric treatment used to decline symptoms of certain severe mental health conditions. Due to the patient’s safety, general anesthesia is used. The procedure is performed in collaboration between providers of anesthesia and mental health professionals. Qualitative studies addressing the practice of anesthesia in ECT, are currently missing.\u0000Aim: The aim of the study was to explore and describe anesthesia professionals’ experiences with ECT for persons with mental health disorders.\u0000Method: An explorative and descriptive design was applied, where qualitative individual interviews were used as a strategy fo","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"83296868","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"«Lite visste vi hvordan vårsemesteret 2020 ville bli» – en tverrsnittstudie om pandemiens innvirkning på intensivsykepleiestudentenes opplevelser i vårsemesteret 2020","authors":"Marit Storli Lentz, Silje Revaa Tafjord, S. Stafseth","doi":"10.23865/inspira.v17.3448","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v17.3448","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Midt i vårsemesteret 2020 ble SARS-CoV-2 erklært som pandemi. Studiehverdagen til landets intensivsykepleiestudenter ble brått snudd på hodet. All undervisning ble digital, og det var stor usikkerhet rundt gjennomføringen av praksisstudier. Mangelen på intensivsykepleiere ble tydeliggjort, og utdanning av flere intensivsykepleiere mer kritisk.\u0000Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge hvilke erfaringer intensivsykepleiestudentene i masterprogram hadde i vårsemesteret 2020 under covid-19-pandemien i Norge.\u0000Metode: Studien er en beskrivende tverrsnittstudie med bruk av spørreskjema. Spørreskjemaet ble testet gjennom en pilotstudie, og sendt ut til alle landets intensivsykepleiestudenter som var i en videreutdanning som tilbød mastergrad.\u0000Resultat: Svarprosenten i studien var 29,2 prosent (n = 56). I teoretiske emner oppnådde 75 prosent av studentene sine læringsmål, og i kliniske emner oppnådde 76,8 prosent sine læringsmål. Digital undervisning medførte at 60,7 prosent (n = 34) opplevde svekket studiemotivasjon. Halvparten av studentene opplevde redusert mulighet for veiledning i klinisk praksis, og 64,3 prosent erfarte at de ble brukt som arbeidskraft på praksisstedet. Kun 34 prosent opplevde å få beholde sin studentrolle, og 23,3 prosent tviler på om de vil fortsette i yrket.\u0000Konklusjon: Våre resultater viser at første fase av pandemien medførte endringer i undervisning, praksisstudier og veiledning, som medførte lavere læringsutbytte og motivasjon. Flertallet av respondentene oppnådde likevel sine læringsmål i både teoretiske og kliniske emner. Funnene viser at opplevelse av å bli brukt som arbeidskraft i praksis, og tap av studentrolle, er faktorer som reduserer motivasjon til å både gjennomføre studiet og å fortsette i yrket. Studien viser at det å være student i en pandemi er utfordrende fordi pandemien medførte endringer i studenthverdagen.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Little did we know what the spring semester would bring ~ a cross-sectional study on the pandemics impact on the intensive care nursing students’ experiences in the spring semester 2020\u0000Background: The SARS-CoV-2 was declared as a pandemic in the middle of the spring semester of 2020. For Norway’s intensive care nursing students, student life suddenly changed. Lectures became digital and it was uncertain if clinical training could continue. It became evident that there is a shortage of intensive care nurses and that educating more intensive care nurses is critical. \u0000Purpose: The purpose of this study was to map the intensive care nursing students experiences of the Covid-19 pandemic during the spring semester 2020 in Norway.\u0000Method: This thesis is a descriptive cross-sectional study using a questionnaire. A pilot group tested the questionnaire before it was sent out to all of Norway’s intensive care nursing students enrolled in a master’s program. \u0000Results: Response rate was 29.2 percent (n = 56). In theoretical classes 75 percent of the students achieved their learning goa","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"81 3 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"89283577","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Fremmende kirurgisk teamarbeid- en kvalitativ studie av operasjonssykepleieres erfaringer og oppfatninger","authors":"Gunnhild Kaldråstøyl, Britt Milje Bohman, Elin Salemonsen, Signe Berit Bentsen","doi":"10.23865/inspira.v17.3804","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v17.3804","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Operasjonssykepleiere arbeider sammen med anestesisykepleiere, anestesileger og kirurger i det kirurgiske team. Dårlig kommunikasjonen mellom teammedlemmene, manglende respekt og liten arbeidserfaring påvirker teamarbeidet negativt. Det mangler kunnskap om hva som fremmer et godt kirurgisk teamarbeid. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvilke erfaringer og oppfatninger operasjonssykepleiere har om hva som er fremmende for teamarbeidet på operasjonsstua.\u0000Hensikt: Å få mer kunnskap om hvordan operasjonssykepleiere erfarer og oppfatter det å arbeide i det kirurgiske team, og belyse hva som kan fremme teamarbeidet. \u0000Metode: Studien har et utforskende og beskrivende kvalitativt design. Åtte semistrukturerte individuelle intervju med operasjonssykepleiere fra to sykehus i Helse Vest ble gjennomført i februar 2021. Kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet i dataanalysen.\u0000Resultater: I analysen kom det frem fire kategorier: betydningen av en god tone og trivsel på operasjonsstua, pasienten i fokus, lydhør og tydelig ledelse, og trygghet i yrkesrollen. I kategorien betydningen av en god tone og trivsel på operasjonsstua ble det identifisert tre underkategorier: god og tydelig kommunikasjon, respekt og likeverd, og ulike personligheter i et team. \u0000Konklusjon: Operasjonssykepleierne erfarte at god kommunikasjon mellom medlemmene i det kirurgiske team var avgjørende for et godt teamarbeid. Respekt og likeverd skapte en god tone og gjorde det lettere å stille spørsmål og ha konstruktiv kommunikasjon. Personlige egenskaper, en støttende ledelse og trygghet i yrkesrollen var viktig for et godt teamarbeid. Felles teamtrening med alle profesjonene i teamet vil kunne bidra til å utvikle gode ikke-tekniske ferdigheter.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Promoting teamwork in the operating theatre—a qualitative study of operating room nurses’ experiences and perceptions\u0000Background: The surgical team consists of operating room nurses, anesthesia nurses, surgeons, and anesthetists. Research shows that collaboration within the interdisciplinary surgical team in the operating theatre can be a challenge and may influence the teamwork negatively.\u0000Aim: To gain more knowledge about what operating room nurses’ experience as important to promote surgical teamwork.\u0000Methods: The study had a qualitative design with eight semi-structured interviews. Qualitative content analysis was used to analyze the data. \u0000Results: Operating room nurses experiences of promoting surgical teamwork were categorized in four main categories: (1) the meaning of a good atmosphere in the operating theatre, (2) the patient in focus, (3) sensitive and clear leadership, and (4) confidence in the professional role.\u0000Conclusion: Achieving sufficient communication in the multidisciplinary surgical team is crucial to enhance the quality of the teamwork and patient safety. Promoting teamwork is complex, and personal characteristics, supportive leadership, and confidence in the professional role are significant aspe","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"77 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"83891295","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"En systematisk litteraturstudie om betydningen av ulike ernæringsintervensjoner på utvikling av intensive care unit acquired weakness","authors":"Åse Østbø Sørmoen, S. A. Steindal, Kristin Hofsø","doi":"10.23865/inspira.v17.3690","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v17.3690","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Stadig flere intensivpasienter overlever kompliserte intensivforløp. I ettertid sliter mange intensivoverlevere med muskelsvakhet, polynevropati og redusert fysisk funksjon som følge av intensive care unit acquired weakness (ICUAW). Ernæring er avgjørende for opprettholdelse av muskler, og flere studier har undersøkt ernæringsintervensjoners effekt på utvikling av ICUAW.\u0000Hensikt: Hensikten med denne systematiske litteraturstudien var å undersøke betydningen av ernæring på utvikling av ICUAW.\u0000Metode: Denne systematiske litteraturstudien ble gjennomført etter det metodiske rammeverket beskrevet av Booth, Sutton og Papaioannou. Et systematisk litteratursøk ble gjennomført i databasene Cinahl, Medline og Embase. Studier ble inkludert dersom de var randomiserte kontrollerte studier som undersøkte effekten av en ernæringsintervensjon som ble gitt mens pasienten var innlagt på intensivavdeling. Utfallsmålet i de inkluderte studiene måtte være ICUAW eller utfallsmål som favnes av ICUAW-begrepet, som muskelsvakhet, muskelatrofi eller redusert fysisk funksjon.\u0000Resultater: Tyve artikler oppfylte inklusjonskriteriene. Ulike ernæringsintervensjoner og ulike målemetoder på muskelsvakhet, muskelmasse og fysisk funksjon ble benyttet i primærstudiene. Studier som målte korttidseffekter av ernæringsintervensjoner, viste sprikende resultater. Ingen av studiene som målte ICUAW etter utskrivelse fra sykehus fant effekt av ernæringsintervensjonen mot ernæringen som kontrollgruppen fikk. Flere av de inkluderte studiene hadde for små utvalg til å finne forskjeller i endepunkt som betegnes som ICUAW ettersom flere av studiene var pilotstudier og andre hadde ICUAW som sekundærutfall. \u0000Konklusjon: Denne litteraturstudien kan ikke fastslå hvilken betydning ernæring har for utvikling av ICUAW. På grunn av at intensivpopulasjonen er en heterogen pasientgruppe, har pasientene derfor ofte ulike behov for ernæring. Fremtidige studier bør designes ut fra intensivpasientenes individuelle ernæringsbehov. Videre er det et behov for standardisering av hvordan ICUAW måles,slik at resultater fra fremtidige studier kan sammenlignes. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000The significance of different nutritional interventions in the development of intensive care unit acquired weakness – a systematic reviewBackground: Enhancements in critical care have resulted in reduced mortality in patients admitted to the intensive care unit (ICU). However, the survivors of critical care experience reduced physical function termed intensive care unit acquired weakness (ICUAW). Nutrition is essential in the preserving of muscles and several studies have examined the effect of nutrition interventions on ICUAW.\u0000Aim: The purpose of this systematic review was to examine the significance of nutrition on the development of ICUAW.\u0000Methods: This systematic review used the methodological framework described by Booth, Sutton and Papaioannou. A systematic search was conducted in the databases Cinahl, Medline, and Embase. S","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"s3-25 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"90816405","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Trygg ekstubasjon av barn – failing to plan is planning to fail!","authors":"Henny Fauske","doi":"10.23865/inspira.v17.4109","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v17.4109","url":null,"abstract":" ","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-10","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"78309216","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Kartleggingsverktøy for iatrogen abstinens hos pediatriske pasienter og verktøyenes måleegenskaper. En systematisk oversikt","authors":"Henriette Dvergsdal Holden, Knut Eiane, Marit Hegg Reime","doi":"10.23865/inspira.v17.4002","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v17.4002","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Abstinens i pediatrisk intensivbehandling er en alvorlig tilstand. Iatrogen abstinens (IA) ses ofte i sammenheng med nedtrapping av benzodiazepiner og/eller opioider. Tidligere forskning viser en forekomst av IA på 18–100 prosent avhengig av type kartleggingsverktøy som benyttes. For å identifisere symptomer tidlig og kunne iverksette abstinensbehandling, trenger vi valide og reliable verktøy for kartlegging av symptomer på iatrogen abstinens.\u0000 Hensikt: Å identifisere verktøy som kartlegger iatrogen abstinens hos pediatriske pasienter og oppsummere hvilke måleegenskaper disse kartleggingsverktøyene har.\u0000 Metode: Studien er en systematisk oversikt. Litteratursøk ble gjennomført i tre omganger, siste oppdateringssøk ble utført 14. oktober 2020. Vi brukte søkeordene pediatric, infant, child, newborn, iatrogenic, abstinence, withdrawal, opioid, opioids, benzodiazepine, assessment, score, method, tool, instrument og questionnaire. To personer har uavhengig av hverandre screenet tittel, abstrakt og fulltekst for inklusjon og kritisk vurdert inkluderte studier. Studienes kvalitet og verktøyenes måleegenskaper er kartlagt ved hjelp av COSMIN (COnsensus-based Standards for the selection of health Measurement INstrument), en internasjonal metode for å vurdere kartleggingsverktøy på bakgrunn av en standardisert taksonomi.\u0000 Resultater: Det strukturerte litteratursøket resulterte i 870 funn. I tillegg fant vi åtte artikler ved screening av referanselister. Vi identifiserte åtte publikasjoner av kartleggingsverktøy for iatrogen abstinens. Publikasjonene beskriver seks ulike kartleggingsverktøy: WS, OBWS, WAT-1, SOS, Adjusted Finnegan og SOS-PD. Måleegenskapene til de inkluderte kartleggingsverktøyene er sammenfattet i en syntese. Seks av studiene beskriver verktøyets måleegenskaper og er inkludert i syntesen. WAT-1 og SOS skiller seg ut positivt med flere gode måleegenskaper for validitet og reliabilitet og de har god evidenskvalitet.\u0000 Konklusjon: Vi har identifisert seks kartleggingsverktøy for iatrogen abstinens, hvorav to utpeker seg med bedre evidenskvalitet. Studier som vurderer flere måleegenskaper ved kartleggingsverktøyene anbefales for å få et sterkere evidensgrunnlag.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"90067971","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Faktorer som påvirker kreftpasientens muligheter for å dø hjemme – en systematisk oversiktsartikkel","authors":"Marie Nordsveen, Marie Hamilton Larsen","doi":"10.23865/inspira.v19.3999","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v19.3999","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Det er skrevet mye om palliativ omsorg og hjemmedød. Allikevel er det mindre litteratur om hjemmedød relatert til pasienter med kreft, spesielt relatert til behov for tverrfaglig kompetanse og avansert behandling i hjemmet.\u0000 Hensikt: Å frambringe oppsummerende kunnskap om faktorer som er av betydning for mulighet for å dø hjemme for palliative pasienter med kreft.\u0000 Metode: Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk i følgende databaser AMED, CINAHL, EMBASE, MEDLINE og SweMed+. Søket var begrenset til studier med kvantitativt design publisert fra januar 2010 til desember 2020. To forfattere screenet uavhengig av hverandre artiklenes titler og sammendrag. Fulltekst til inkluderte referanser ble innhentet, før endelig inklusjon eller eksklusjon ble vurdert, og relevant informasjon fra inkluderte studier innhentet. Metodisk kvalitet og evaluering av risiko for systematiske skjevheter ble uavhengig vurdert av to forfattere, før uenighet ble løst i felleskap. Det ble gjort en tematisk innholdsanalyse ved hjelp av det elektroniske verktøyet NVivo, og funnene presenteres i en narrativ syntese.\u0000 Resultat: 19 artikler ble inkludert. Det var generelt stor heterogenitet i fokus, metodevalg og utfallsmål som ble benyttet i studiene. Grunnet denne heterogeniteten ble metaanalyse eller andre metoder for å summere resultater statistisk vurdert som uegnet. Kontinuerlig palliativ omsorg hjemme fra helsepersonell med kompetanse om palliasjon og avansert behandling i hjemmet, tillit til omsorgspersoner, samt tverrfaglige palliative team er fremmende faktorer for hjemmedød. En annen fremmende forutsetning er pasientens og pårørendes ønske om å gjennomføre dette. Pårørende og deres omsorgsstøtte virker også å være en viktig fremmende faktor, mens det å bo alene er en sentral hemmende faktor.\u0000 Konklusjon: Funnene i denne studien synliggjør viktigheten av kompetanse og tverrfaglige palliative team for å kunne tilby pasienter hjemmedød.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"77861480","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Intensivsykepleieres erfaringer med å styrke langtids-intensivpasienters indre styrke og vilje til overlevelse","authors":"Tove Engan Paulsby, Ingeborg Alexandersen, Stine Borgen Lund, Gørill Haugan","doi":"10.23865/inspira.v17.3978","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v17.3978","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Indre styrke og viljekraft anses som essensielle salutogene ressurser for tilfriskning og overlevelse blant langtids-intensivpasienter. Hvordan disse ressursene fremmes av intensivsykepleierne er mindre kjent.\u0000 Hensikt: Studiens hensikt er å få kunnskap om hvordan intensivsykepleiere kan bidra til å fremme langtids-intensivpasienters indre styrke og vilje til overlevelse.\u0000 Metode: Kvalitative data ble samlet inn ved tre fokusgruppeintervju med ti erfarne intensivsykepleiere ved tre ulike sykehus i Norge. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering.\u0000 Resultat: Intensivsykepleiere som var oppmerksomme og anerkjennende i møte med intensivpasientene var bedre i stand til å fremme langtids-pasientenes indre styrke og vilje til overlevelse. Verdifull kunnskap om pasienten som person understøttet dette. I den akutte og kritiske fasen var intensivsykepleiernes oppmerksomhet i mindre grad rettet mot denne delen av sykepleien. Etter hvert som pasientene ble mer stabile og mindre sedert, var det å komme hjem et mål som fremmet pasientens vilje til overlevelse: intensivsykepleierne benyttet bevisst dette til å styrke pasientenes indre styrke og vilje. De opplevde at familien var viktige støttespillere: deres tilstedeværelse syntes å fremme langtids-intensivpasientenes indre styrke og vilje til overlevelse. Intensivsykepleierne viste til sykepleiefaglige handlinger og holdninger som de mente bidro positivt til å styrke langtidsintensivpasientenes salutogene ressurser, selv når overlevelsen var usikker.\u0000 Konklusjon: Studien viser at intensivsykepleierne bidrar til å styrke langtids-intensivpasienters indre styrke og vilje til overlevelse hovedsakelig i den fasen av intensivoppholdet der pasienten er mer stabil og mindre sedert. Intensivsykepleierne demonstrerer en intuitiv forståelse for pasienters indre styrke som en salutogen ressurs og hvordan den kan fremmes. Denne intuitive kunnskapen bør videreutvikles og integreres ytterligere i praksisfeltet og i utdanningen av intensivsykepleiere.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"285 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"76860023","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Fra kaos til mestring","authors":"Bente Meyer-Kristiansen, Astrid Danielsen, Pål André Hegland","doi":"10.23865/inspira.v17.3637","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v17.3637","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Covid-19-pandemien forandret arbeidshverdagen til helsepersonell over hele verden. Det var mangel på smittevernutstyr og intensivpersonell, lite kunnskap om viruset og store omveltninger på flere sykehus for å behandle pasientene med covid-19. I lys av dette var det interessant å undersøke hvordan intensivsykepleiere og leger som stod i front i behandlingen av kritisk syke pasienter med covid-19 opplevde denne fasen.\u0000 Hensikt: Hensikten med studien var å utforske intensivsykepleiere og legers opplevelser med å jobbe med de kritisk syke pasientene med covid-19 under pandemien, og å utforske hvordan samarbeidet mellom helsepersonellet opplevdes under covid-19.\u0000 Metode: Et eksplorerende design med et semistrukturert intervju ble valgt, og 11 informanter fordelt på to fokusgrupper ble inkludert fra en intensivavdeling på et sentralsykehus i Helse Sørøst. Intervjuene ble gjennomført oktober 2020. Analysen ble gjennomført med kvalitativ innholdsanalyse inspirert av Graneheim og Lundman.\u0000 Resultater: Funnene i studien synliggjør hovedtema: fra kaos til mestring. Videre gav analysen to kategorier og seks subkategorier. Kategorien «fra usikkerhet til trygghet» omhandler subkategoriene «opplever å bli gamblet med», «fysiske påkjenninger i møte med den nye og ukjente jobbhverdagen» og «opplevelsen av å bli ivaretatt». Kategorien «opplevelse av unikt samarbeid» omhandler subkategoriene «faglig og sosial tilhørighet», «faglige forventninger» og «faglig forberedthet». Resultatene drøftes opp mot aktuell forskning og Antonovskys begrep «salutogenese» og sense of coherence.\u0000 Konklusjon: Intensivsykepleiere og leger har opplevd usikkerhet og redsel under covid-19-pandemien. Det har vært en krevende tid for helsepersonell blant annet på grunn av mangel på smittevernsutstyr og lite kunnskap om viruset. Men pandemien kan ha bidratt positivt for arbeidsmiljøet, det oppstod et unikt samarbeid på tvers av profesjoner, og en opplevelse av å stå sammen.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"116 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"84929142","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Value of research-based master’s degree theses","authors":"B. S. Hansen, E. Dysvik","doi":"10.23865/inspira.v17.3156","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v17.3156","url":null,"abstract":"Background:\u0000New types of expertise in advanced nursing is required to meet the rapid changes in health services and technologies. To meet these challenges, different master’s degree programs are evolving, which will provide systematic introductions to analytical thinking and research-based argumentation and will lay the foundation for evidence-based nursing.\u0000Aim:\u0000The aim of this study was to investigate topics and methods in research-based master’s degree theses in anesthesia, critical care, and operating room nursing (AIO) to explore their contribution to best practices within nursing specialization in anesthesia, intensive care, and operating theater nursing in Norway.\u0000Method:\u0000By using thematic analysis we examined 78 research-based master’s degree theses produced over 5 years, representing the entire period of a university program in anesthesia, intensive care, and operating theater nursing.\u0000Findings:\u0000The master’s theses covered different topics, ranging from topics within best practice, competence building and teamwork. A variety of methods were used to suggest improvements in the clinical field. This means that the value of the research topics chosen can be studied from different angles and help identify the complexity of the phenomena of interest.\u0000Conclusion:\u0000Master’s degree thesis represents new, updated, and valuable knowledge for educational institutions, career development, hospital management, and clinical practitioners to guide future advanced and best practice both nationally and internationally.\u0000","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"41 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-07-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"78381778","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}