Inspira最新文献

{"title":"«Å avslutte et kapittel» – Intensivsykepleieres erfaringer med etterlattesamtaler etter organdonasjoner","authors":"Pernille Håkonsdatter Salvesen, Ådel Bergland","doi":"10.23865/inspira.v17.3581","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v17.3581","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Intensivsykepleiere er sterkt engasjert i organdonasjonsprosessen. De beskriver arbeidet med organdonorer som meningsfullt og viktig, men også faglig og emosjonelt krevende. Spesielt er ivaretakelsen av organdonorenes pårørende utfordrende. Pårørende gjennomgår en stor belastning under organdonasjonsprosessen og har behov for oppfølging i ettertid. I Norge tilbys derfor etterlatte etter organdonasjoner en etterlattesamtale.\u0000Hensikt: Å utforske intensivsykepleieres erfaringer med å delta i etterlattesamtaler etter organdonasjoner, og deres refleksjoner rundt hva som gjør samtalene vellykket.\u0000Metode: Studien har et kvalitativt, utforskende design. Det er gjennomført semistrukturerte individuelle intervju med ti intensivsykepleiere i perioden desember 2020 til januar 2021. Inklusjonskriteriene for rekruttering innebar at informantene skulle ha gjennomført én eller flere etterlattesamtaler med pårørende til organdonorer ved seksjonen de nå var ansatt i, i løpet av de siste tre år. Informantene ble rekruttert fra tre intensivavdelinger ved Oslo Universitetssykehus ved hjelp av fag- og donorsykepleiere. Dataene er analysert med tematisk analyse.\u0000Resultater: Informantene beskrev en ambivalens i sine erfaringer med etterlattesamtaler. De opplevde samtalene som givende og bearbeidende, men på samme tid krevende og utmattende. Videre reflekterte informantene over hva som gjør samtalene vellykket fra deres perspektiv. De anså sin egen rolle i samtalene som viktig. Spesielt var deres relasjon til de etterlatte av betydning. Forberedelser bidro til å gjøre samtalene vellykket. Etterlattesamtalene burde tilpasses de etterlatte og gi dem svarene de trenger for å gå videre.\u0000Konklusjon: Studien kan tjene til at intensivsykepleiere uten erfaring fra etterlattesamtaler får innsikt i hva som bidrar til å gjøre samtalene vellykket. Kollegaveiledning kan synes gunstig for å bygge kompetanse i å avholde etterlattesamtaler. Videre bør forskning på etterlattesamtaler etter organdonasjoner ta for seg hva de etterlatte ønsker seg ut av samtalen.\u0000","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"44 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-05-31","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"73571978","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Betydningen av sterilt utøvende operasjonssykepleiers ikke-tekniske ferdigheter for pasientsikkerheten: En deskriptiv kvalitativ studie av operasjonssykepleieres og kirurgers erfaringer","authors":"Lili Song, Randi Ballangrud","doi":"10.23865/inspira.v17.3523","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v17.3523","url":null,"abstract":"Bakgrunn: En stor andel av pasientskader globalt oppstår i forbindelse med kirurgiske inngrep. Risiko for skader er størst på operasjonsstua, hvor over halvparten av pasientskadene kan relateres til ikke-tekniske ferdigheter i operasjonsteamet. Det er gjort flere studier om sterilt utøvende operasjonssykepleiers ikke-tekniske ferdigheter og deres betydning for pasientsikkerheten. Imidlertid finnes det lite forskning på operasjonssykepleieres og kirurgers perspektiver på ikke-tekniske ferdigheter ervervet ved å jobbe sammen i team.\u0000Hensikt: Å belyse sterilt utøvende operasjonssykepleiers ikke-tekniske ferdigheter peroperativt sett i lys av både operasjonssykepleieres og kirurgers erfaringer, med bakgrunn i pasientsikkerhet.\u0000Metode: Det ble benyttet et kvalitativt deskriptivt design basert på fokusgruppeintervjuer. Utvalget bestod av ti operasjonssykepleiere og åtte kirurger fra et middels stort sykehus i Sørøst-Norge. Data ble analysert ved hjelp av en deduktiv innholdsanalyse, med bakgrunn i den norske oversettelsen av Scrub Practioners’ List of Intraoperative Non-Technical Skills (SPLINTS-no) sitt rammeverk.\u0000Resultater: Sterilt utøvende operasjonssykepleieres ikke-tekniske ferdigheter ble beskrevet som viktig for pasientsikkerheten peroperativt. Situasjonsbevissthet er av stor betydning for flyten i det kirurgiske forløpet. Gode kommunikasjons- og teamarbeidsferdigheter sikrer felles situasjonsforståelse innad i et team og fremmer effektivt teamarbeid. Evne til å løse oppgaver er viktig for kortest mulig operasjonstid, for at informasjon ikke skal gå tapt, og for at små hendelser ikke skal eskalere.\u0000Konklusjon: God utøvelse av ikke-tekniske ferdigheter er en sentral del av sterilt utøvende operasjonssykepleieres kompetanse i arbeidet med peroperativ pasientsikkerhet. Økt oppmerksomhet om viktigheten av de ikke-tekniske ferdighetene i både utdanning av operasjonssykepleiere og i utøvelse av operasjonssykepleie kan bidra til økt pasientsikkerhet.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"19 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-04-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"87523053","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Elektroencefalogram og spektrogram – Anestesisykepleieres erfaringer med et nytt verktøy for søvndybdemåling under generell anestesi","authors":"Magnus Lund Eriksrud, Stein Gunnar Kleiverud","doi":"10.23865/inspira.v16.3537","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v16.3537","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Den elektriske aktiviteten i hjernen blir endret når pasienter gis anestesimidler. Dette kan tydelig sees på et elektroencefalogram. Ved å tolke elektroencefalogram gis muligheten til en detaljert og nøyaktig vurdering av søvndybde. Denne studien undersøker anestesisykepleieres erfaringer med å benytte elektroencefalogram og spektrogram for søvndybdemåling hos pasienter i generell anestesi. \u0000Hensikt: Hensikten var å få kunnskap om anestesisykepleieres erfaringer med bruk av en ny generasjon øvndybdemåling under generell anestesi. \u0000Metode: Denne kvalitative studien hadde et deskriptivt og utforskende design. Data ble samlet inn i et fokusgruppeintervju bestående av seks anestesisykepleiere. Datamaterialet ble analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse. \u0000Resultat: Tre temaer ble identifisert: Et verktøy som understøtter anestesisykepleiers mulighet til å tilpasse narkosedybde; Å stole på et nytt verktøy – erfaringer med å vurdere anestesidybde; Erfaringer med at verktøyet fremmer pasientsikkerhet. \u0000Konklusjon: Resultatene tyder på at anestesisykepleiere ved bruk av elektroencefalogram og spektrogram hadde tilegnet seg ny forståelse av søvndybde og så fordeler og utfordringer med verktøyet. De uttalte at det var utenkelig å slutte med å bruke verktøyet. Deltakerne erfarte at elektroencefalogram og spektrogram kunne ha fordeler for pasientene, ved at de fikk en mer balansert og individuelt tilpasset anestesi. En utfordring var at enkelte medikamenter gjorde det vanskelig å tolke elektroencefalogrammet. \u0000English abstract \u0000English title: Electroencephalogram and spectrogram: Nurse anaesthetist’s experiences with a new tool for measuring sleep depth under general anesthesia \u0000Background: The electrical activity in the brain is altered when patients are given anaesthetics. This can be seen on an electroencephalogram. By interpreting the electroencephalogram, the possibility is given of a detailed and accurate assessment of sleep depth. This study examines nurse anesthetists’ experiences of using electroencephalogram and spectrogram for sleep depth measurement in patients during general anesthesia. \u0000Aim: The aim of this study was to explore nurse anesthetists experiences with the use of a new generation of sleep depth measurement under general anesthesia. \u0000Method: This qualitative study had a descriptive and exploratory design. Data were collected in a focus group interview consisting of six nurse anesthetists. The data material was analysed using qualitative content analysis. \u0000Result: Three themes were identified. A tool that supports the nurse anesthetists ability to adjust the depth of anesthesia; Relying on a new tool—experiences with assessing the depth of anesthesia; Experiences with the tool that enhances patient safety.  \u0000Conclusion: The results suggest that nurse anesthestists using electroencephalogram and spectrogram had acquired a new understanding of sleep depth and experienced benefits and challenges with the tool. They stated","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"18 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"73025748","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Oversettelse og krysskulturell tilpasning av «The ISBAR handover tool»","authors":"Mats A. Kinn-Mikalsen, Linda Skaug Tangvik, Tone Johnsgaard, Marit Hegg Reime","doi":"10.23865/inspira.v16.3200","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v16.3200","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Overlevering av pasientansvar innebærer en risiko for at betydningsfull informasjon ikke blir videreført til neste ledd, noe som kan svekke pasientsikkerheten. Verdens helseorganisasjon anbefaler kommunikasjonsverktøyet ISBAR (identifikasjon, situasjon, bakgrunn, aktuell status og råd) som en standard ved overlevering av pasientinformasjon. I 2017 besluttet Helsedirektoratet at ISBAR skal innføres i det norske helsevesenet gjennom pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender 24/7». I forbindelse med implementering av ISBAR på et norsk sykehus ble det australske spørreskjemaet «The ISBAR handover tool» oversatt og kulturelt tilpasset for å kunne undersøke den muntlige overleveringen av pasientinformasjon mellom en intensivavdeling og medisinske sengeposter.\u0000 Hensikt: Å presentere oversettelsesprosedyren og den kulturelle tilpasningen av spørreskjemaet «The ISBAR handover tool» til bruk i en norsk kontekst.\u0000 Metode: Med tillatelse fra utviklerne ble spørreskjemaet oversatt til norsk med utgangspunkt i Beatons seks trinn for oversettelse av spørreskjema: frem-oversettelse, syntese, tilbake-oversettelse, ekspertkomite, pretest og dokumentasjon av oversettelsesprosess til utviklerne av spørreskjemaet. Spørreskjemaet er tilpasset bruk ved intrahospitale overflyttinger av pasienter. Baselineskjemaet inneholder 8 lukkede spørsmål og 1 åpent spørsmål, og posttestskjemaet inneholder 12 lukkede spørsmål og 2 åpne spørsmål.\u0000 Resultat: Ekspertkomiteen kom frem til konsensus om lingvistisk og kulturelt innhold i den norske versjonen av spørreskjemaet. Vi erfarte at bruk av oversetter som også har helsefaglig bakgrunn var gunstig for å løse lingvistiske og kulturelle utfordringer i oversettelsesprosessen.\u0000 Konklusjon: Vi har synliggjort oversettelsesprosessen og hvilke lingvistiske og kulturelle utfordringer vi støtte på i oversettelsen av spørreskjemaet «The ISBAR handover tool» til norsk. Spørreskjemaet er tilpasset bruk ved intrahospitale overflyttinger og kartlegger hvordan muntlige overflyttingsrapporter oppfattes før og etter implementering av ISBAR kommunikasjonsverktøy. Det gjenstår å teste spørreskjemaets psykometriske egenskaper.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"61 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"82074028","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Etniske ulikheter i håndteringen av akutte smerter på akuttmottak eller postoperativ avdeling: en systematisk oversikt, med narrativ syntese","authors":"Thomas Samsonsen, Asgjerd Litleré Moi, Michael André Helnes Mortensen","doi":"10.23865/inspira.v16.3161","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v16.3161","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Smerter er et hyppig fenomen i akuttavdelinger og kan ubehandlet føre til stress, søvnmangel og kroniske smertetilstander for pasientene. Sykepleieres smertehåndtering, inkludert observasjoner og tiltak, kompliseres av variasjonen i smerteuttrykk og reaksjoner på behandlingen hos pasientene. Med større etnisk mangfold i norske sykehus, kan kulturelle forskjeller være til hinder for adekvat smertelindring.\u0000 Hensikt: Å oppsummere kunnskap om betydningen av etnisitet for smerteopplevelse og smertehåndteringen hos voksne akutt og/eller kritisk syke pasienter.\u0000 Metode: Systematisk oversikt med narrativ syntese. Søket ble utført i Embase, Medline, Cochrane og Cinahl. Det ble søkt etter engelske eller norske/danske/svenske artikler publisert mellom 1980–2021 som omhandlet etnisitet og smertehåndtering i akutt-, postoperative- eller intensivavdelinger på sykehus. Det ble utført en blindet screening av artiklene i henhold til inklusjons- og eksklusjonskriterier. Critical Appraisal Skills Programme (CASP) ble brukt for å kvalitetsvurdere inkluderte studier.\u0000 Resultater: Av i alt 1605 studier ble 22 studier inkludert. Studiene omhandlet pasientgrupper på akuttmottak eller postoperativ avdeling. Hyppigst forekom studier av etniske- og raseforskjeller av smerter etter benbrudd, etterfulgt av studier av etniske- og raseforskjeller ved forskjellige akutte smerter; dislokasjon av ledd, akutt koronarsyndrom, traume, magesmerter og postoperative smerter. De fleste studiene (16 av 22) rapporterte etniske forskjeller enten i smerteintensitet og/eller valg av analgetika, dose og/eller ventetid for analgetika.\u0000 Konklusjon: Basert på funnene i denne systematiske oversikten har etnisitet stor betydning for smerteopplevelse og utført smertebehandling på akuttmottak og postoperative avdelinger. Åpenhet for ulike kulturelle smerteuttrykk, samt bevissthet rundt mulige fordommer, er viktig for god smertehåndtering i akuttavdelinger.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"75 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-11-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"84874829","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Anestesisykepleieres metoder for å kontrollere cufftrykk – en observasjonsstudie","authors":"Heidi Sørensen, Rannveig Fuskeland, M. Fossum, Johannes Hovland","doi":"10.23865/inspira.v16.3322","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v16.3322","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Forskning viser at pasienter i generell anestesi som har fått sine luftveier sikret med en larynxmaske eller en endotrakealtube opplever postoperative pharyngolaryngeale komplikasjoner. Et kontrollert cufftrykk har vist reduksjon i komplikasjoner.\u0000 Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke hvilke metoder anestesisykepleiere bruker for å kontrollere cufftrykk, og hvilke begrunnelser de har for å bruke cufftrykkmanometer.\u0000 Metode: Totalt 45 anestesisykepleiere ble observert når de kontrollerte cufftrykket i en endotrakealtube og en larynxmaske. Anestesisykepleierne ble i tillegg spurt om hvilke begrunnelser de hadde for å bruke eller ikke bruke cufftrykkmanometer.\u0000 Resultater: Palpasjon var den metoden som anestesisykepleierne brukte hyppigst for å kontrollere cufftrykket i endotrakealtubene (n = 28) og larynxmaskene (n = 15). Cufftrykkene i endotrakealtubene var utenfor de anbefalte grensene i (n = 19) av tilfellene, og (n = 8) av disse var over 50 cmH2O. Over halvparten (n = 16) av cufftrykkene målt i larynxmaskene var over 60 cmH2O, og (n = 10) var over 90 cmH2O. De mest vektlagte begrunnelsene for å ikke bruke cufftrykkmanometer var (i) ikke tilgjengelige, (ii) det var ikke rutine å bruke dem, (iii) det var ikke opplæring i bruken, og (iv) anestesisykepleierne stolte på egen erfaring.\u0000 Konklusjon: Kontrollteknikk og undersøkelser for å kontrollere cufftrykk varierte både for endotrakealtube og larynxmaske. Kontroll av cufftrykk med cufftrykkmanometer bør vurderes som standard rutine ved endotrakealtube og larynxmaske.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"11 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-07-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"73685988","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Målrettet ultralyd av vena cava inferior for vurdering av volumstatus utført av sykepleiere med en avansert funksjon – en systematisk litteraturstudie","authors":"G. Visdal, Vivi Lycke Christensen","doi":"10.23865/inspira.v16.3268","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v16.3268","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Ultralydmåling av respirasjonsavhengige endringer i diameter av vena cava inferior kan hjelpe klinikeres vurderinger ved væskeresuscitering av hemodynamisk ustabile pasienter. Det er enkelt å gjennomføre, non-invasivt og krever lite opplæring. Studier har konkludert med at dersom sykepleiere med en avansert funksjon utfører målrettet ultralyd av vena cava inferior, kan det gi verdifull tilleggsinformasjon til kliniske vurderinger av volumstatus. Det er ikke funnet systematiske litteraturstudier som oppsummerer primærstudier der ultralyd av vena cava inferior for vurdering av volumstatus undersøkes.\u0000 Hensikt: Undersøke om sykepleiere med en avansert funksjon kan utføre målrettet ultralyd av vena cava inferior for vurdering av volumstatus hos voksne pasienter.\u0000 Metode: Studiens design er en systematisk litteraturstudie, med systematiske søk i databasene Cinahl, Medline, SweMed+, Cochrane Trials og Embase. Studiene ble kvalitetsvurdert ved hjelp av sjekkliste for Diagnostic Test Accuracy-studier fra Joanna Briggs Institute. Innhenting av korrekte ultralydbilder og pålitelig vurdering av volumstatus utført av sykepleiere med en avansert funksjon sammenliknet med legespesialister med ulik ekspertise på ultralyd ble analysert.\u0000 Resultater: Seks studier oppfylte inklusjonskriteriene. Totalt 35 sykepleiere i avanserte funksjoner innhentet til sammen 336 bilder av vena cava inferior. For innhenting av ultralydbilder var korrelasjon mellom sykepleierne og legespesialistene moderat til utmerket. For vurdering av volumstatus var korrelasjon adekvat til utmerket.\u0000 Konklusjon: Sammenstilling av funnene viste at sykepleiere med en avansert funksjon kan innhente korrekte ultralydbilder av vena cava inferior samt gjøre pålitelige vurderinger av volumstatus sammenliknet med legespesialister. Tilstrekkelig opplæring og trening er viktig.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"35 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-07-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"81092554","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Kirurgisk telling som verktøy for sikker pasientbehandling ved kirurgi: En kvalitativ studie av operasjonssykepleieres erfaringer","authors":"Wenche Strand Oksavik, Cathrine Heen, Kristin Heggdal","doi":"10.23865/INSPIRA.V16.3114","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/INSPIRA.V16.3114","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Forskning viser at gjenglemte fremmedlegemer i pasienters kropp etter kirurgi er et betydelig problem som forårsaker pasientskader, menneskelige lidelser og i enkelte tilfeller død. Operasjonssykepleiere har et viktig ansvar for å gjennomføre korrekt kirurgisk telling og forebygge uønskede hendelser.\u0000 Hensikt: Hensikten med denne studien var å få innsikt i hvordan operasjonssykepleiere praktiserer kirurgisk telling, deres erfaringer med prosedyren og hvordan de reflekterer rundt pasientsikkerhet.\u0000 Metode: En kvalitativ tilnærming ble valgt for denne studien. Feltobservasjoner av 12 kirurgiske team, etterfulgt av intervju med sterilt utøvende operasjonsstuesykepleiere ble gjennomført ved 3 sykehus i Norge i 2017. Datamaterialet ble analysert i tråd med prinsipper for innholdsanalyse.\u0000 Resultater: Resultatene ble oppsummert i tre hovedtemaer: «Variasjon i gjennomføring av prosedyren », «Sansende tilstedeværelse og situasjonsforståelse» og «Respektløs holdning og nestenuhellene ». Analysen viser at det er variasjon i gjennomføring av prosedyren, og usikkerhet når det gjelder eksistens og bruk av retningslinjer. Samtidig var operasjonssykepleierne sansende til stede og tilpasset sin praksis i tråd med egen situasjonsforståelse. De gav eksempler på respektløs holdning fra andre teammedlemmer angående tellingsprosedyren og beskriver at nesten-uhell forekommer. Funnene er motsetningsfulle. Operasjonssykepleierne gir uttrykk for usikkerhet når det gjelder utførelse av prosedyren, og observasjonene viste stor variasjon. Instrumenter kom på avveie ved 2 av de 12 observerte operasjonene.\u0000 Konklusjon: Studien gir grunnlag for å forsterke utdanning av operasjonssykepleiere i tråd med anbefalte retningslinjer for kirurgisk telling. Videre å veilede operasjonssykepleiere til å være tydelige når det gjelder praktisering av tellingsprosedyren, og tørre å varsle om hendelser som kan true pasientsikkerheten.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"87 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-04-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"86958147","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Intensivsykepleieres opplevelser med langtids-intensivpasienters indre styrke og vilje til overlevelse","authors":"Tove Engan Paulsby, Ingeborg Alexandersen, Stine Borgen Lund, Gørill Haugan","doi":"10.23865/INSPIRA.V16.3048","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/INSPIRA.V16.3048","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Indre styrke og viljekraft anses som essensielle salutogene ressurser for tilfriskning og overlevelse blant langtids-intensivpasienter. Hvordan disse ressursene fremmes av intensivsykepleierne er mindre kjent.\u0000 Hensikt: Studiens hensikt var å få kunnskap om hvilke opplevelser intensivsykepleierere har med langtids-intensivpasienters indre styrke og vilje til overlevelse.\u0000 Metode: Kvalitative data ble samlet inn ved tre fokusgruppediskusjoner med ti erfarne intensivsykepleiere ved tre ulike sykehus i Norge. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering.\u0000 Resultat: I den akutte og kritiske fasen av intensivoppholdet, opplevde intensivsykepleierne pasientens overlevelse som nært knyttet til behandling og understøtte av medisinskteknisk utstyr. I den mer stabile fasen kunne de fortelle om opplevelser knyttet til pasientens vilje på et konkret og et mer abstrakt plan. Viljen til å komme hjem var en sterk kraft som intensivsykepleierne understøttet. De opplevde pårørende som en viktig helsefremmende ressurs, og la tilrette for deres tilstedeværelse. Intensivsykepleierne fortalte også om ulike handlinger som kan være viktige for å fremme langtids-intensivpasienters helsefremmende ressurser. Se nytt innhold for resultatet skrevet inn ovenfor.\u0000 Konklusjon: Studien viser at intensivsykepleiere synes mindre oppmerksomme overfor langtidsintensivpasienters indre styrke og vilje til overlevelse i den akutte og kritiske fasen. Oppmerksomheten aktualiseres i hovedsak når pasientene er mer stabile og mindre sedert. Intensivsykepleierne demonstrer en intuitiv forståelse for pasienters indre styrke som salutogen ressurs og hvordan den kan fremmes. Denne intuitive kunnskapen bør videreutvikles og integreres ytterligere i praksisfeltet og i utdanningen av intensivsykepleiere.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"21 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-03-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"76552979","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Pasienters opplevelser og erfaringer med regional anestesi i den perioperative fasen","authors":"Sigrunn Drageset, Maren-Sofie Brakstad-Pilskog, Venke A. Johansen, Astrid Berland","doi":"10.23865/INSPIRA.V16.3039","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/INSPIRA.V16.3039","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Operasjonspasienter som får regional anestesi, er ofte våkne perioperativt og møter flere profesjonsgrupper i det perioperative forløpet. Det er derfor viktig å få økt innsikt i pasienters opplevelser og erfaringer. Hensikt: Beskrive og øke forståelsen om hvordan pasienter opplever og erfarer den perioperative fasen i regional anestesi, noe som kan bidra til økt trygghet hos pasienten gjennom en enda bedre ivaretakelse.\u0000 Metode: Studien har et kvalitativ deskriptivt design og omfatter femten individuelle intervju av urologiske og ortopediske pasienter som har fått utført et kirurgisk inngrep. Intervjuene er analysert ved bruk av Malteruds systematiske tekstkondensering.\u0000 Resultat: Det var viktig å kjenne seg ivaretatt og trygg gjennom hele det perioperative forløpet. Flere opplevde det trygt å ha flere profesjonsgrupper rundt seg. I tillegg var det viktig å få detaljert informasjon under forløpet, samt at personalet opptrådte rolig og vennlig. Noen pasienter ønsket å sove for å unngå å oppleve smerter og annet ubehag, mens andre ønsket å være våkne under operasjonen på grunn av et behov for å ha kontroll. Flere opplevde hjelpeløshet og at det var vanskelig å være avhengig av hjelp under og etter operasjon. I tillegg opplevde noen en krenkelse av bluferdigheten og tap av kontroll i forbindelse med intime gjøremål. Pasientene opplevde at det var utfordrende å uttrykke sine smerter på en smerteskala. Erfaringer fra tidligere operasjoner hadde betydning.\u0000 Konklusjon: Det er viktig å tilpasse forholdene til den enkelte pasient slik at de får best mulig opplevelser og erfaringer. God ivaretagelse, som ved tilstrekkelig informasjon, god smertelindring og rolig opptreden, er sentralt. Å ha flere profesjonsgrupper rundt seg i den perioperative fase oppleves trygt.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"41 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-03-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"86228036","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}