Inspira最新文献

{"title":"Sjekkliste for trygg kirurgi skaper trygghet for pasienten – en kvalitativ studie av pasienters erfaringer med sjekkliste for trygg kirurgi","authors":"Gunn Eli Kvalsund, Inger Hilde Hagen, Vigdis Kvitland Schnell Husby","doi":"10.23865/inspira.v19.5526","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v19.5526","url":null,"abstract":"Bakgrunn: I 2011 ble den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» lansert. Et av tiltakene var innføring av sjekkliste for trygg kirurgi. Pasienten er en viktig brikke i gjennomgangen av sjekklisten og derfor er det viktig å undersøke deres opplevelser. Per i dag er det lite forskning på pasienters erfaringer med sjekklisten.\u0000Hensikt: Å få mer kunnskap om hvordan gjennomgangen av sjekklisten oppleves for pasienten. Dette for å belyse hva som kan fremme god bruk av sjekklisten.\u0000Metode: Studien har et kvalitativt fenomenologisk design. Syv individuelle semistrukturerte intervju ble gjennomført. Giorgis deskriptive analyse ble benyttet.\u0000Resultat: Analysen resulterte i et hovedtema «Trygghet» med to undertemaer «Trygge rammer» og «Mer enn bare en sjekkliste».\u0000Informantene var ikke kjent med at sjekklisten ble benyttet, men de opplevde sjekklisten som positiv både for pasienten og det kirurgiske teamet. De ønsket at sjekklisten skulle benyttes, og de ønsket å bli involvert i gjennomgangen. Informantene mente utformingen av sjekklisten var god, at gjennomgangen skapte trygghet og at sjekklisten var en sikkerhet for at alt ble utført korrekt. De opplevde at informasjonen de fikk om sjekklisten var tilstrekkelig.\u0000I tillegg så de på sjekklisten som en mulighet for å få og gi informasjon og til å kunne stille spørsmål. De mente også at sjekklisten var der for at pasienten skulle føle seg trygg og at det var en mulighet for det kirurgiske teamet til å bli kjent med pasienten.\u0000Konklusjon: Funnene i denne studien tyder på at sjekkliste for trygg kirurgi oppleves som en trygghet for pasientene og at det kan bidra til å øke pasientsikkerheten. Informantene opplevde det også som en trygghet for det kirurgiske teamet, da de får en mulighet til å bli kjent med pasienten. I tillegg kom det frem at pasientene opplevde at sjekklisten hadde flere hensikter enn bedret pasientsikkerhet og teamfølelse.\u0000English abstract\u0000The Surgical Safety Checklist Provides Security for the Patient – A Qualitative Study\u0000Background: In 2011, the national patient safety campaign «In safe hands» was launched. One of the measures was the introduction of a surgical safety checklist. The patient is an important participant in the review of the checklist and therefore it is important to explore their experiences. As of today, there is little research concerning patients’ experiences with the checklist.\u0000Purpose: To gain more knowledge about how the patient experiences the review of the checklist and thus to highlight what can promote appropriate use of the checklist.\u0000Method: The study has a qualitative phenomenological design. Seven individual semi-structured interviews were conducted. Giorgi’s descriptive analysis was used.\u0000Result: The analysis resulted in a main theme «Safety» with two sub-themes «Safe frameworks» and «More than just a checklist».\u0000The informants were not aware that the checklist was used, but they experienced the checklist as positive for both the patient and the","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"147 2","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-07-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141681810","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Uønskede hendelser i intensivavdelingen. En kvalitativ studie av hva som påvirker melding av uønskede hendelser i intensivavdelingen","authors":"Lasse Næss Leistad, Susan Saga","doi":"10.23865/inspira.v19.5760","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v19.5760","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Uønskede hendelser i helsetjenesten er et problem som skaper personlige lidelser for pasienten og store økonomiske utgifter for sykehusene. Til tross for økt fokus på pasientsikkerhet viser forskning at melding om uønskede hendelser underrapporteres. Hverdagen til intensivsykepleiere er preget av høy intensitet, samt krav om stor grad av årvåkenhet, presisjon og evne til å prioritere. Arbeidsplassen til intensivsykepleiere er en risikosone hvor uønskede hendelser kan og vil skje.\u0000Hensikt: Studiens hensikt var å få innsikt i intensivsykepleieres erfaringer med uønskede hendelser, og hva som påvirker melding av disse.\u0000Metode: Kvalitative data ble samlet inn gjennom tre fokusgruppeintervju med totalt seksten informanter fra et universitetssykehus i Norge. Det ble benyttet fenomenologisk tilnærming som analysemetode.\u0000Resultat: Intensivsykepleierne opplevde at forskjellige oppfatninger dem imellom om hva en uønsket hendelse egentlig er påvirket om avvik ble meldt eller ikke; de opplevde at avvik ble normalisert, at de var usikre på når de skulle skrive avvik og at alvorlighetsgraden av hendelser avgjorde om hendelser ble meldt eller ikke. Flere organisatoriske forhold som manglende tilrettelegging, tungvint meldessystem, travelhet, nedprioritering, redsel for å melde og manglende tilbakemelding og læring påvirket om uønskede hendelser ble meldt eller ikke. I tillegg var det ulike forhold i kulturen på de involverte intensivavdelingene som påvirket om avvik ble meldt, som lojalitet til kollegaer og åpenhet blant intensivsykepleiere.\u0000Konklusjon: Denne studien har gitt oss nye kunnskaper om hva som påvirker praksis for melding av uønskede hendelser blant sykepleiere på intensivavdelingene. Økt bevisstgjøring og åpenhet om uønskede hendelser kan bidra til å fjerne faktorer som hindrer intensivsykepleiere i å melde. Praksis må etablere gode rutiner for melding, drøfting og læring av uønskede hendelser på intensivavdelinger. God meldekultur, som innebærer at sykepleiere målbevisst melder uønskede hendelser, kan forebygge at lignende hendelser skjer i fremtiden, og dermed minimere risikoen ved å være pasient.\u0000English abstract\u0000Adverse Events in the ICU. A Qualitative Study of Nurses’ Experiences of What Affects the Reporting of Adverse Events\u0000Introduction: Adverse events in health care services are a problem causing individual suffering and economical expenses. Research shows that despite patient safety being a high priority, adverse events are underreported. Intensive care nurses work in a demanding environment that requires them to be on constant high alert, and exhibit precision while correctly prioritizing tasks. Adverse events can, and will, happen in an environment like the ICU. Considering this, the routines regarding the reporting of these events merits our attention.\u0000Aim: The purpose of this study is to gain insight into intensive care nurses’ experiences with adverse events, and the reporting thereof.\u0000Method: This is a qualitative study. D","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"568 2","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-07-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141708065","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Mastergradskompetanse i intensivsykepleie – krav, strategier, holdninger og forventninger på norske intensivavdelinger","authors":"Hege Vistven Stenseth, Kristine Sunde, Maria Ingrid Bianca Klette, Brita Fosser Olsen","doi":"10.23865/inspira.v19.5874","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v19.5874","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Mastergrad i intensivsykepleie har vært et tilgjengelig utdanningstilbud i Norge siden 2012. Det mangler nasjonale studier som kartlegger hvordan det tilrettelegges for gjennomføring av mastergrad i intensivsykepleie, hvilke krav eller strategier intensivavdelinger har til ansatte for gjennomføring av masterstudiet, og hvilke holdninger og forventninger avdelingene har til intensivsykepleiere med mastergrad.\u0000Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge krav, strategier, holdninger og forventninger fagsykepleiere og seksjonsledere har til intensivsykepleiere med mastergrad på norske intensivavdelinger.\u0000Metode: Data ble innhentet ved at fagsykepleiere og seksjonsledere ved norske intensivavdelinger besvarte et elektronisk spørreskjema i perioden juni–august 2022. Kvantitative data ble analysert med deskriptiv statistikk, og fritekstsvar ble gjennomlest, diskutert og sammenfattet opp mot hensikten med studien.\u0000Resultater: Respondenter fra intensivavdelinger fra alle fire helseregioner deltok (svarprosent 41). Majoriteten (90 prosent) oppga at de tilrettelegger for gjennomføring av hele mastergradsutdanningen eller som innpass fra tidligere videreutdanning (86 prosent). Fritekstsvar viste stor variasjon i hva tilretteleggingen innebar. Selv om fritekstsvarene viste at noen gir for eksempel høyere lønn, økt fagansvar eller utvidede oppgaver, oppga 53 prosent av respondentene at det ikke forelå en strategi for å beholde intensivsykepleiere med mastergrad i avdelingen. Respondentene var i størst grad helt/delvis enige i at intensivsykepleiere med mastergrad tar initiativ til (73 prosent) eller deltar (67 prosent) i faglige diskusjoner basert på oppdatert forskning, deltar i kvalitetsarbeid (67 prosent) og underviser og veileder kollegaer og studenter (67 prosent).\u0000Konklusjon: Det er stor variasjon i hva slags tilrettelegging, krav og strategier norske intensivavdelinger har for ansattes gjennomføring av mastergrad i intensivsykepleie. Halvparten av avdelingene har blant annet ikke en strategi for å beholde intensivsykepleiere med mastergrad. Resultater fra denne studien tyder på at norske intensivavdelinger trenger en fremoverstrategisk tilnærming til hvordan masterprosjekter kan anvendes i klinisk virksomhet, slik at studenter, utdanningsinstitusjoner og avdelinger sammen kan bidra til å videreutvikle intensivsykepleierfaget.\u0000English abstract\u0000Master’s Degree Competence in Intensive Care Nursing – Experiences, Attitudes, and Expectations from Norwegian Intensive Care Units\u0000Introduction: The master’s program in intensive care nursing has been available in Norway since 2012. Few studies have examined how Norwegian intensive care units facilitate the completion of this education, the requirements, or strategies these units have for employees pursuing master’s degrees, and the attitudes and expectations towards ICU nurses holding master’s degrees.\u0000Aim: The aim of this study was to assess the requirements, strategies, attitudes, and expectations ","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"293 9","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-07-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141692242","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Intensivsykepleierstudenters erfaring med veiledning i kliniske praksisstudier i intensivavdeling – en kvalitativ studie","authors":"L. Aure, Tonje Helen Mathisen, M. E. Kvande","doi":"10.23865/inspira.v19.6085","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v19.6085","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Praksisstudier i intensivutdanningen er essensielle i prosessen for å utvikle kompetente intensivsykepleiere og forutsetter at studentene tilbys relevante læresituasjoner og oppfølging av intensivsykepleiere. Det er utviklet lite kunnskap om hvordan veiledning i praksisstudier kan fremme intensivsykepleierstudenters oppnåelse av læringsutbytter.\u0000Hensikt: Å beskrive intensivsykepleierstudenters og nyutdannede intensivsykepleieres erfaringer med studentveiledning i praksisstudier.\u0000Metode: Studien har et kvalitativt utforskende design med bruk av systematisk tekstkondensering som analysemetode. Data er samlet gjennom tre fokusgruppeintervju med elleve informanter i perioden november 2021 til januar 2022. Utvalget består av fem intensivsykepleierstudenter og seks nyutdannede intensivsykepleiere. Informantene ble rekruttert fra to høgskoler som tilbyr intensivutdanning og en intensivavdeling ved et universitetssykehus.\u0000Resultater: Tre kategorier framkom som beskrivende for intensivsykepleierstudenters erfaringer med veiledning i praksisstudier ved intensivavdelinger: 1) kontinuitet med erfarne og trygge praksisveiledere, 2) bekreftelse på kunnskap og ferdigheter og 3) tid og mulighet til å lære.\u0000Konklusjon: Studiens resultat viser at veilederkompetanse, kontinuitet i veiledning og erfarne og trygge praksisveiledere fremmer intensivsykepleierstudenters læring i praksisstudier på intensivavdelinger. Engasjerte og interesserte praksisveiledere som gir studentene konstruktive tilbakemeldinger bidrar til motivasjon og oppnåelse av læringsutbytte. Tid og mulighet til å samarbeide med andre studenter gir en opplevelse av fellesskap og studentene lærer av hverandre.\u0000English abstract\u0000Critical Care Nursing Students’ and Newly Educated Intensive Care Nurses Experiences of Guidance from Critical Care Nurses in Clinical Practice – A Qualitative Approach\u0000Background: The critical care nursing education must ensure that critical care nurses master complex and demanding situations in a high-tech working environment after completing their education. Practical studies in critical care nursing education are essential in the process that creates competent intensive care nurses and presupposes that the students are offered relevant learning situations and follow-up by critical care nurses.\u0000Aim: To explore critical care nursing students’ and newly educated intensive care nurses experiences of guidance from critical care nurses in clinical practice.\u0000Methods: The study has a qualitative approach. Three focus group interviews were conducted with eleven participants between November 2021 and January 2022. The inclusion criteria were having completed a second practice period of clinical practice or having been a trained critical care nurse for at least two years. The informants were recruited from two universities that offer critical care nursing education and one intensive care unit. The data was analyzed with systematic text condensation.\u0000Results: The analysis result","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"23 3","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-07-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141701681","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Intensivsykepleieres erfaringer knyttet til sentrale faktorer som hemmer og fremmer forebygging av trykksår som kan oppstå under intensivbehandling","authors":"K. Blytt, Ingvild Lindseth","doi":"10.23865/inspira.v19.5460","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v19.5460","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Intensivbehandling er forbundet med økt risiko for å utvikle trykksår. Trykksår gir en rekke negative konsekvenser, både på individ- og samfunnsnivå. I lys av dette er det sentralt å identifisere hvilke faktorer som er med å hemme og fremme trykksårforebygging under intensivoppholdet.\u0000Hensikt: Studiens hensikt er å gi innsikt i hvordan intensivsykepleiere arbeider med forebygging av trykksår hos alvorlig syke intensivpasienter.\u0000Metode: Studien anvender fokusgruppeintervju og systematisk tekstkondensering. Utvalget består samlet av ti informanter fordelt i to fokusgrupper. Deltagerne er rekruttert fra to intensivavdelinger ved samme helseforetak.\u0000Resultat: Studien fant tre sentrale tema med undertema: 1) faktorer som hemmer arbeid med trykksårforebygging (usikkerhet hos intensivsykepleieren selv, pasientnært utstyr, alvorlig sykdom og immobilitet, kommunikasjonsrelaterte utfordringer); 2) faktorer som fremmer arbeid med trykksårforebygging (kunnskap om trykksår, personlig og profesjonelt ansvar, intensivsykepleierens forståelse av konsekvenser av trykksår for pasienten, fremskritt knyttet til pasientnært utstyr; 3) veien videre for å lykkes med kvalitetsforbedring knyttet til trykksårforebyggende arbeid (ønsker mer undervisning, klarere retningslinjer for dokumentasjon og registrering av trykksår).\u0000Konklusjon: Trykksårforebygging er et komplisert arbeid som er avhengig av en rekke faktorer hos pasienten selv og hos intensivsykepleieren for å kunne lykkes. Studien belyser at intensivsykepleieren opplever et stort personlig ansvar for pasienten og samtidig erfarer usikkerhet knyttet til når, hvor og hvem sitt ansvar det er å rapportere. Videre arbeid med trykksårforebygging bør tilstrebe å gi økt kunnskap, trygghet og klarere føringer med henblikk til dokumentasjon og registrering.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Intensive care nurses experience relating to key factors that inhibits and promotes pressure ulcer that may be seen in the intensive care unit\u0000Background: Pressure ulcer is associated with several negative consequences, both on an individual and a societal level. Intensive care treatment is associated with an increased risk of developing pressure ulcer. Considering this, it is central to identify factors that inhibit and facilitates the preventive work related to pressure ulcer during the intensive treatment period.\u0000Aim: The aim of this study was to achieve insight into how intensive care nurses work to prevent pressure ulcer among critically ill patients.\u0000Methods: We conducted focus group interviews, and the data was analyzed using systematic text condensation. Our sample was all together ten intensive care nurses, divided in two groups. The participants were recruited from two intensive care units at the same university hospital.\u0000Results: We found three central themes: 1) factors that inhibit the prevention of pressures ulcers (insecurity among the intensive care nurse, point-of-care equipment, the patients as critically ill, communication); 2","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"98 S394","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-05-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141002870","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Intensive care nurses’ and nurse anaesthetists’ motivation to enrol in an academic master’s program: A qualitative study","authors":"Astrid Danielsen, Britt Sætre Hansen","doi":"10.23865/inspira.v19.5791","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v19.5791","url":null,"abstract":"Background: Nurses worldwide are increasingly working in environments characterized by healthcare reforms, complex patient care and technological advancements that require the integration of evidence-based practice. There is also a growing need for continuous education, systematic competence research and competence assessment instruments to meet the rapid changes in critical and anaesthesia care settings.\u0000Aim: The aim of this study was to explore and describe anaesthetists’ (NAs) and intensive care nurses’ (ICNs) motivation for enrolling in an academic master’s program.\u0000Method: A qualitative study was carried out, using focus groups. Data were analysed by means of qualitative content analyses. The participants were 11 students from an academic master’s program at a Norwegian university.\u0000Findings: The participants’ motivation was linked to the theme “improving patient care through continuous learning” and supported by three categories: understanding research; learning to argue within an intraprofessional team; improving and further developing the NAs and ICNs professions.\u0000Conclusion: Continuous learning to improve patient care for the critically ill was the main motivating factor for NAs and ICNs to enrol in an academic master’s program. NAs and ICNs enrolled in the academic master’s program with little or no support from the hospitals, and they reported that, in a busy ward, the time available for learning is scarce. The finding that NAs and ICNs desire continuous learning is relevant for hospital leaders who struggle to achieve patient safety goals and retain/recruit highly competent advanced nurses. ","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"19 4","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140660203","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"How Do Operating Room Nurse Students Experience the Learning Environment in the Operating Room?","authors":"Lena Kolstad, Bente Thyli","doi":"10.23865/inspira.v19.6318","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v19.6318","url":null,"abstract":"Please note this article was first published in Norwegian. You can read the Norwegian article here.\u0000Background: There is little research-based knowledge about how operating room nursing students experience the learning environment in an operating room. Results from international studies indicate that structural challenges such as time pressure, high demands for efficiency, and a minimum of time delegated to guidance are all characteristic of the learning environment. More insight into how operating room nursing students experience an operating room is an important element for improving the quality of practice studies in a high-tech and time-efficient environment.\u0000Aim: The purpose of the study is to describe operating room nursing students’ experiences of their learning environment in operating rooms.\u0000Method: The study has a qualitative and descriptive research design, utilizing systematic text condensation as an analytical method. Data was gathered through conducting focus-group interviews with operating room nursing students in their final semester of the nursing education study program.\u0000Results: Three main categories were brought up repeatedly by these students: 1) The significance of having supervisors, 2) The unclear responsibility with respect to formal and informal guidance in a multidisciplinary learning environment, and 3) The situation of learning in a complex and unpredictable learning environment.\u0000Conclusion: The results provide further insight into operating room nursing students’ experiences of their learning environment in authentic practice studies. The results can be utilized in further improving the learning environment for operating room nursing students.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"45 45","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140701922","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Fokusert ultralyd utført av sykepleiere for å kartlegge hjertesykdom. En systematisk litteraturstudie","authors":"Kristoffer Rødseth, Simen A. Steindal, Kristin Hofsø","doi":"10.23865/inspira.v19.6024","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v19.6024","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Hjertesykdom medfører symptomer som kan være vanskelig å oppdage basert på kliniske undersøkelser, for både erfarne sykepleiere og leger. Fokusert ultralyd er en standardisert, men forenklet ultralydundersøkelse som raskt kan kartlegge viktige parametere knyttet til hjertesykdom. Bruk av ultralyd utført av sykepleiere blir stadig mer vanlig innen akutt- og intensivmedisin, men det mangler en systematisk litteraturstudie som undersøker sykepleieres presisjon til å utføre og tolke ultralyd for kartlegging av og behandling av hjertesykdom.\u0000Hensikt: Hensikten med denne systematiske litteraturstudien var å sammenstille forskning som undersøkte sykepleieres evne til å utføre og tolke fokusert ultralyd knyttet til primære og sekundære tilstander av hjertesykdom.\u0000Metode: Denne systematiske litteraturstudien ble gjennomført etter det metodiske rammeverket beskrevet av Booth og kollegaer, og ble rapportert i henhold til sjekklisten PRISMA 2020. Systematiske søk ble gjennomført 21. desember 2021 i Cinahl, Embase og Medline. Studier ble inkludert hvis de møtte følgende kriterier: 1) kvantitativ design; 2) inkluderte sykehuspasienter med alder over 18 år; 3) sykepleiere utførte eller tolket ultralyd (inkludert fokusert ekkokardiografi) i hjerteregionen; 4) data med sammenlikningsgrunnlag mellom sykepleier og ekspert; og 5) artikkel publisert på engelsk, norsk, svensk eller dansk i fagfellevurderte tidsskrift. Studieseleksjon og dataekstraksjon ble utført individuelt av par av forfattere. Kvalitetsvurdering av primærstudier ble utført etter sjekklister fra Joanna Briggs Institute. Resultatene ble sammenfattet i et beskrivende format.\u0000Resultat: Totalt 12 studier ble inkludert. Presisjon av utføring av undersøkelsen blant sykepleierne var i 57,4–98,8 prosent mot ekspert. Presisjon av tolkning viste r = 0,59–0,96, sensitivitet 64–98 prosent, spesifisitet 51–98 prosent, positiv prediktiv verdi 74–100 prosent, og negativ prediktiv verdi 82–98 prosent mot ekspert.\u0000Konklusjon: Sykepleiere kan tilegne seg kunnskaper til å utføre og tolke fokusert ultralyd i hjerteregionen. Samtidig beskriver primærstudiene sprikende resultater. Sykepleieres presisjon til å utføre og tolke ultralyd avhenger av opplæring, mengdetrening, klinisk setting, omfanget av ultralydundersøkelsene og det anatomiske område i hjerteregionen som ble skannet.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Use of focused cardiac ultrasound by nurses. A systematic review\u0000Background: Heart disease causes a number of symptoms that are difficult for both experienced nurses and physicians to detect based on physical examination. Focused ultrasound is a standardized but simplified ultrasound examination that quickly can discover and provide valuable information related to heart disease. The use of ultrasound is increasing in emergency and intensive care medicine, but there is a lack of a systematic review that examines nurses’ precision in performing and interpreting ultrasound, related to screening and treatment of heart dise","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"17 6","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-02-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140414253","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Anestesisykepleieres erfaringer med samarbeid og arbeidsdeling ved sjekkliste for trygg kirurgi","authors":"Isabelle Lorentzen, Hildegunn Sunndal","doi":"10.23865/inspira.v19.5436","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v19.5436","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Anestesisykepleiere jobber i operasjonsteam med å ivareta operasjonspasienten ved kirurgiske inngrep. For å ivareta pasientsikkerheten ved kirurgiske inngrep benyttes sjekkliste for trygg kirurgi. Verktøyet er tenkt benyttet ved alle kirurgiske inngrep, men studier viser at den ikke alltid benyttes som anbefalt.\u0000Hensikt: Studiens hensikt var å få kunnskap om anestesisykepleieres erfaringer med samarbeid og arbeidsdeling i operasjonsteamet ved bruk av sjekkliste for trygg kirurgi. Metode: Det ble benyttet individuelle dybdeintervju av seks anestesisykepleiere. Analyse av datamaterialet ble utført ved hjelp av systematisk tekstkondensering.\u0000Resultat: Tre tema og syv undertema ble identifisert: 1) Ansvarsdeling i operasjonsteamet: ivareta sjekklistens tre deler og uklare rutiner for utførelse. 2) Kommunikasjonens betydning: tørre å ta plass, situasjoner som utfordret, og å se hverandre. 3) Å skape uoppmerksomhet: samtidighetskonflikt og mangelfull utførelse, og barrierer for å gjennomføre.\u0000Konklusjon: Anestesisykepleierne erfarte samarbeid og arbeidsdeling med sjekklisten for trygg kirurgi som et felles ansvar. Ansvarsdeling og kommunikasjonens betydning ved gjennomføringen av sjekklisten var sentralt for å ivareta pasientens sikkerhet. Anestesisykepleierne erfarte at uoppmerksomhet skapes av situasjoner rundt pasienten, og at sjekklisten settes helt eller delvis til side. Graden av øyeblikkelig hjelp til pasienten bidrar til uklare rutiner for utførelse av sjekklisten.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Nurse anesthetists’ experience with the Safe surgery Checklist\u0000Background: Nurse anesthetists work as part of a surgical team, providing care for patients during surgical interventions. A surgical safety checklist is used for all surgical interventions to ensure patient safety during these procedures. However, studies suggest that the checklist is not always implemented as recommended.\u0000Aim: The purpose of this study is to acquire knowledge about nurse anesthetists’ experiences of collaboration and task allocation when using the surgical safety checklist.\u0000Method: Individual in-depth interviews were conducted with six nurse anesthetists. The obtained data was analyzed using systematic text condensation.\u0000Result: The study identified three themes and seven subthemes: 1) Distribution of responsibilities in the surgical team: addressing all three parts of the checklist, and unclear procedures for execution. 2) The significance of communication: daring to speak up, challenging situations, and seeing each other. 3) Creating distractions: conflicts of simultaneity and inadequate execution, and barriers to implementation.\u0000Conclusion: The nurse anesthetists experienced collaboration and task allocation following the surgical safety checklist as a collective responsibility. Distribution of responsibilities and the significance of communication during checklist implementation were crucial for ensuring patient safety. The nurse anesthetists experienced, that situations c","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"119 17","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-01-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139530327","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"The Value of Nursing Competence and Staffing for Patients in Critical Care: A Scoping Review","authors":"Siv K. Stafseth, Sigbjørn Flatland, Ellen Granerud, Jan Berg, Britt Sætre Hansen","doi":"10.23865/inspira.v18.3052","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.3052","url":null,"abstract":"Background: Nurse competence and staffing in critical care are of interest to hospital managers and politicians, especially if a relationship exists between educated nurses and patient outcomes. Observational data can describe and measure the impact of critical care nursing practices in intensive care units and may be linked to outcomes. Objective: The aim of this study was to provide an understanding of how levels of nursing competence and staffing in intensive care units are described and associated with nurse-sensitive outcomes. Methods: A scoping review was conducted. Electronic databases, including CINAHL, Medline, Embase, the British Nursing Index, and SweMed+, were searched for English language studies from 2006 to 2023. The inclusion criteria were nurses working in critical care, nurse staffing ratio or assessment, and nurse-sensitive outcomes for intensive care patients. Results: Twenty-one studies were included. As only few studies mentioned the educational level of nurses and the studies used several job titles, it was difficult to interpret nursing competence. Studies that used valid tools for workloads often reported significant results of nursing staffing related to nurse-sensitive outcomes. Adverse events increased with higher levels of nurse workload, and some events were also affected by the level of competence. Lower mortality rate was linked to more nursing hours per patient. Conclusion: We found associations between education, nurse staffing, and nurse-sensitive outcomes in intensive and critical care units. To highlight its effects, advanced nursing competence in critical care and research must be better described. Patients’ need for nursing competence must be assessed using validated tools.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"142 3","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135777131","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}