Inspira最新文献

{"title":"Fra trussel til kontroll – anestesisykepleieres erfaringer med å bli omplassert eller tildelt nye oppgaver under covid-19-pandemien i Norge","authors":"Theresa Falkenberg Kjær Andersen, Britt Sætre Hansen, Aina Lillian Bjerkeli Lekens","doi":"10.23865/inspira.v18.5432","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.5432","url":null,"abstract":"Bakgrunn: I mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon utbruddet av covid-19 som en global pandemi. Anestesisykepleiere har blant annet spesialkompetanse innen luftveishåndtering, og ble raskt flyttet til frontlinjen blant annet ved intensivavdelingene for å ivareta håndteringen av smittede pasienter. Hensikt: Hensikten med denne studien var å få en dypere forståelse for anestesisykepleiernes erfaringer med midlertidig å bli omplassert fra en anestesiavdeling og/eller å få tildelt andre arbeidsoppgaver under covid-19-pandemien i Norge. Metode: Det er anvendt en kvalitativ metode med eksplorerende design og induktiv tilnærmelse. Datainnsamling ble gjort via individuelle dybdeintervju av seks anestesisykepleiere ved et universitetssykehus i Norge. Dataanalysen ble utført ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Dataanalysen resulterte i ett overordnet tema: Fra trussel til kontroll, og fire kategorier: Å stå i front i ukjent terreng; Sammen er vi sterke; Moralsk plikt til å bidra; Med ledelsen i ryggen. Hver kategori ble også utdypet med sub-kategorier. Konklusjon: Innledningsvis var omplasseringen forbundet med usikkerhet, engstelse og uforutsigbarhet, samtidig som anestesisykepleierne opplevde en sterk moralsk plikt til å bidra i front. Etter hvert ble følelsene erstattet med yrkesstolthet, opplevelsen av å være en ressurs, ny læring og opplevelsen av kontroll. Ledelsen har et særlig ansvar for at det er tilstrekkelig personale, tilrettelegge for medvirkning, opplæring og kompensasjonsordninger ved eventuell lignende situasjon i fremtiden. ENGLISH ABSTRACT From threat to control – nurse anesthetists’ experiences of being redeployed or assigned new tasks during the Covid-19 pandemic in Norway Background: In March 2020, the World Health Organization declared the outbreak of Covid-19 a global pandemic. Nurse anesthetists have, among other things, advanced expertise in airway management, and were quickly moved to the front line, including the intensive care units to care for infected patients. Aim: The aim of this study was to gain a deeper understanding of nurse anesthetists’ experience of being temporarily relocated from an anesthesia department and/or being assigned other work tasks during the Covid-19 pandemic in Norway. Method: A qualitative method with exploratory design and inductive approach has been used. Data collection was done via individual in-depth interviews with six nurse anesthetists at a university hospital in Norway. The data analysis was carried out using qualitative content analysis. Results: The data analysis resulted in one overarching theme, From threat to control, and four categories: To stand in front in unfamiliar terrain; Together we are strong; Moral duty to contribute; Supportive management. Each category was also elaborated with sub-categories. Conclusion: Initially, the relocation was associated with uncertainty, anxiety and unpredictability, while at the same time they experienced a strong moral duty to co","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"24 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"134911465","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Anestesisykepleie i et globalt perspektiv","authors":"Fiona Flynn","doi":"10.23865/inspira.v18.5736","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.5736","url":null,"abstract":"Denne fagartikkelen er utarbeidet basert på en engelsk prøveforelesning før disputas for graden ph.d ved Universitetet i Sørøst-Norge. ChatGPT ble benyttet i forbindelse med oversettelsen av notatene.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"38 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"85105883","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Intensivsykepleieres beskrivelser av utfordringer i møte med intoksikasjonspasienter i intensivavdelinger – en kvalitativ studie","authors":"A. Paulsen, Barbro Haugerud Prebensen, Ådel Bergland","doi":"10.23865/inspira.v18.5405","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.5405","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Intoksikasjon er et alvorlig helse- og samfunnsproblem og forårsaker mange sykehusinnleggelser. En betydelig andel av intoksikasjonspasienter innlegges i intensivavdelinger. Intensivsykepleiere skal ivareta akutt kritisk syke mennesker, og samt sikre et forsvarlig behandlingstilbud. Med bakgrunn i antall innleggelser av intoksikasjonspasienter er det et behov for kunnskap om hvordan intensivsykepleiere erfarer behandlingen av intoksikasjonspasienter i intensivavdelinger.\u0000Hensikt: Å utforske utfordringer intensivsykepleiere erfarer i møte med intoksikasjonspasienter i intensivavdelinger.\u0000Metode: Kvalitativt utforskende design med individuelle semistrukturerte intervjuer med et strategisk utvalg bestående av seks intensivsykepleiere fra østlandsområdet med 2–19 års erfaring. Datamaterialet ble analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Intensivsykepleierne erfarte manglende forutsetninger for å gi god sykepleie, som resulterte i en følelsesmessig belastning. De opplevde egen kompetanse som utilstrekkelig i møte med intoksikasjonspasienter. Intensivsykepleierne hadde stor vilje for å få til en mer helsefremmende behandling for intoksikasjonspasienter, men det tappet dem for energi å oppleve at kvaliteten på intensivsykepleien som ble gitt, ikke var tilstrekkelig.\u0000Konklusjon: Studien viste at intensivsykepleierne erfarte flere utfordringer i behandling av intoksikasjonspasienter i intensivavdelinger. Det fremkom et behov for ytterligere opplæring og kunnskap om rus, rusmisbruk og psykiatri. Intensivsykepleierne etterlyste også bedre retningslinjer for hvordan de skal forholde seg til agitert atferd, med tanke på beredskap for å håndtere uforutsigbare situasjoner. Ved å øke intensivsykepleiernes mestringsfølelse vil den følelsesmessige belastningen kunne reduseres for den enkelte. Intensivsykepleierne erfarte å være en del av et utilstrekkelig hjelpeapparat for intoksikasjonspasienter. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Challenges ICU nurses experience when nursing intoxicated patients in the ICU setting\u0000Background: Intoxication is a serious health- and societal problem that causes many hospitalizations. A significant proportion of intoxicated patients is admitted to Intensive Care Units (ICUs). It is ICU nurses’ responsibility to care for critically ill patients and to ensure a sound and proper treatment regimen. Due to the number of hospitalizations of intoxicated patients in ICUs there is a need for more knowledge about ICU nurses’ experiences of nursing these patients.\u0000Aim: To explore challenges ICU nurses experience when nursing intoxicated patients in the ICU setting.\u0000Methods: Qualitative explorative design with individual semi-structured interviews. The study has a strategic sample of six ICU nurses from the Eastern region of Norway with between 2–19 years of experience. The data was analyzed using qualitative content analysis.\u0000 Results: ICU nurses experienced their competencies as insufficient when facing intoxicated patients, and ex","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"44 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"85673903","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Utviklingen av anestesisykepleiernes rolle og funksjon beskrevet av erfarne anestesisykepleiere","authors":"Marit Leegaard, Anne-Marie Gran Bruun","doi":"10.23865/inspira.v18.5359","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.5359","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Anestesisykepleiefagets historiske utvikling har vært påvirket av generelle samfunnsmessige endringer og de krav og forpliktelser faggruppen har blitt satt til å ivareta.\u0000Hensikt: I denne studien ønsker vi å beskrive utviklingen av anestesisykepleiernes rolle og funksjon gjennom fortellingene til erfarne anestesisykepleiere som har hatt og fortsatt har sentrale roller innen klinisk arbeid, utdanning og organisasjonsarbeid. \u0000Metode: Studien fulgte en kvalitativ forskningsmetode med beskrivende design. Det ble utført semistrukturerte dybdeintervjuer med tre nøkkelinformanter ved hjelp av en intervjuguide. Lydbånd ble transkribert ad verbatim. Meningsbærende enheter i teksten ble identifisert på bakgrunn av studiens forskningsspørsmål. Disse ble videre kondensert og omskrevet slik at det sentrale innholdet kom frem som beskrivende kategorier og tema. \u0000Resultat: Dataanalysen førte frem til fem temaer som svarer ut ulike aspekter ved studiens forskningsspørsmål: En «salig» blanding av medisin og sykepleie; Det handler om å kunne observere; Anestesisykepleiere er privilegerte; Fra spesialelev til masterstudent; Utfyllende profesjoner.\u0000Konklusjon: Vår studie viser hvordan anestesisykepleie har utviklet seg til å bli et spesialisert fagområde innenfor sykepleie med stor grad av autonomi, solid teoretisk forankring og spesielt god rekruttering. Utdanningen har hatt spesiell oppmerksomhet på å utvikle faget til å fremstå som en egen profesjon, og et fag som hele tiden har tatt høyde for den sykepleiefaglige, medisinskfaglige og teknologiske utvikling.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000The development of nurse anesthetists role and function described by experienced nurse anesthetists\u0000Background: The historical development of the anesthetic nursing profession has been influenced by general societal changes and the demands and obligations the professional group has been set to take care of.\u0000Purpose: In this study we want to describe the development of the role and function of nurse anesthetists through the stories of experienced nurse anesthetists who have had and still have central roles in clinical work, education, and organizational work.\u0000Method: The study followed a qualitative research method with a descriptive design. Semistructured in-depth interviews were conducted with three key informants using an interview guide. Audiotapes were transcribed ad verbatim. Meaningful units in the text were identified based on the study’s research questions. These were further condensed and rewritten so that the central content emerged as descriptive categories and themes.\u0000Result: The data analysis led to five themes answering various aspects of the study’s research questions: A «blissful» mix of medicine and nursing; It is about observation; Nurse anesthetists are privileged; From special student to master’s student; Complementary professions.\u0000Conclusion: Our study shows how anesthetic nursing has developed into a specialized field within nursing with a large degree of auton","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"114 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"87599147","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Administration of Oxycodone Hydrochloride by Target Controlled Infusion - Does the Timing Matter?","authors":"Maj Jorunn R. Ramstrøm, Catherine Hjelmaas, I. Dalen, Arild Eskeland","doi":"10.23865/inspira.v18.3171","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.3171","url":null,"abstract":"Background: In spite of long-term clinical experience with oxycodone hydrochloride/OxyNorm (OH), analgesic concentrations of OH in acute postoperative pain management have not been established. There are assumably different opinions regarding intraoperative timing of OH administration among anaesthesiologists and nurse anaesthetists, hence different practices.\u0000Aim: The aim of the study was to determine to which extent intraoperative timing of OH administration affects the need for postoperative OH during target-controlled propofol and remifentanil infusion (TCI) for patients undergoing laparoscopic cholecystectomy.\u0000Method: Anesthetic and postoperative journals from 100 patients were included in this retrospective observational study. Patients in category 1 (n = 20) received OH towards the end in addition to the introduction/maintenance of TCI. Patients in category 2 (n = 66) received OH in the beginning/during the maintenance of TCI, but not towards the end. Patients in category 3 (n = 14) received OH only towards the end of TCI. Multiple regression models were used to analyze the data.\u0000Result: Mean total postoperative doses of OH and standard deviations (SD) were 4.7 (3.1), 6.9 (5.1) and 4.7 (3.4) mg for patients in categories 1–3, respectively; with an overall p-value for equality of group means of 0.032. Adjusting for age, gender, weight, operating time and medications given during operation did not affect the results substantially (p = 0.012). In total during the per- and postoperative course, observed means (SD) of OH administered were 11.0 (2.9), 12.1 (5.5) and 9.0 (3.5) mg for patients in categories 1- , respectively (p = 0.039). The estimated group differences were only slightly affected by adjusting for patient and operational variables, however the result was no longer statistically significant (p = 0.057).\u0000Conclusion: Our retrospective analysis suggested that intraoperative timing of OH administration affects the need for OH postoperatively after laparoscopic cholecystectomy with TCI anaesthesia. To reduce the total amount of OH, it may be beneficial to administer OH only towards the end of anaesthesia.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"37 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"81420589","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Monitorering og reversering av nevromuskulær blokade – en kunnskapsbasert prosedyre","authors":"Reidunn Aarsnes, Elizabeth Reine","doi":"10.23865/inspira.v18.5595","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.5595","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Muskelrelakserende legemidler brukes for å legge til rette for endotrakeal intubasjon og kirurgi. Legemidlene gir en nevromuskulær blokade av skjelettmuskulatur som må være reversert før pasienten ekstuberes. Pasienter som fortsatt er påvirket av nevromuskulær blokade etter generell anestesi er restkurarisert. Dette er ubehagelig for pasienten og kan medføre ulike komplikasjoner. På bakgrunn av ulik praksis knyttet til monitorering og reversering av nevromuskulær blokade ønsket vi å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre som beslutningsstøtte til sykepleiere og leger i anestesiavdelingen. Hensikt: Formålet var å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre for monitorering og reversering av nevromuskulær blokade. Metode: Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring og Helsedirektoratets «Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer» (2012) ble brukt som metode. Kvalitetsvurdering av fagprosedyren ble gjennomført med AGREE II. Kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene er basert på en systematisk gjennomgang av forskningslitteratur og kritisk vurdering av denne, samt erfaringskunnskap. Resultat: Litteratursøkene identifiserte over 600 studier, hvorav syv artikler ble inkludert i kunnskapsgrunnlaget for prosedyren. Forskningslitteraturen viser at kliniske tegn og vurderinger ikke er tilstrekkelig for å avdekke om en nevromuskulær blokade er adekvat opphevet. Nevromuskulær monitorering er en sikrere metode som bør brukes når muskelrelakserende legemidler administreres til pasienter i generell anestesi. Konklusjon: En kunnskapsbasert prosedyre kan bidra til mer kunnskapsbasert praksis i monitorering og reversering av muskelrelakserende legemidler. Dette kan bidra til å forebygge restkurarisering og bedre kvaliteten og sikkerheten i pasientbehandlingen peroperativt.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"8 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-05-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135643337","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Monitorering og reversering av nevromuskulær blokade ved generell anestesi - en tverrsnittsundersøkelse av anestesipersonells praksis og vurderinger","authors":"Sigrunn Drageset, Pål André Hegland, Vilde Rødland, Ina Dahl, Gro Hovland","doi":"10.23865/inspira.v18.5066","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.5066","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Bruk av nevromuskulær blokade er en integrert del av dagens anestesipraksis, og risiko for restcurarisering er til stede. Dette kan medføre postoperative lungekomplikasjoner. «Norsk standard for anestesi» gjør monitorering av nevromuskulær blokade obligatorisk. Studier har vist varierende kunnskap om og bruk av nevromuskulær monitorering og reverserende medikamenter blant anestesipersonell.\u0000Problemstilling: Hvordan vurderer og praktiserer anestesipersonell bruk av nevromuskulær monitorering og reversering av nevromuskulær blokade?\u0000Metode: Metoden er en tverrsnittstudie gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse blant anestesipersonell. Spørreskjemaet ble utviklet av en prosjektgruppe bestående av masterstudenter, vitenskapelig ansatte ved en høyskole og anestesileger ved et universitetssykehus.\u0000Resultat: Totalt 167 av 500 anestesipersonell gjennomførte hele spørreundersøkelsen, hvorav 108 (64,7 %) var anestesisykepleiere og 59 (35,3 %) var anestesileger. Dette ga oss en svarprosent på 33,4 prosent. De fleste i utvalget oppga at de ikke alltid benyttet objektiv monitorering ved bruk av nevromuskulær blokade. Anestesisykepleiere benyttet nevromuskulær monitorering signifikant oftere enn anestesileger, mens analysene ikke viste signifikant forskjell mellom dem som har jobbet ett til fem år i yrket, og dem som har jobbet lenger. Nesten alle respondentene oppga at de benyttet objektiv nevromuskulær monitorering i vurderingen av om reverserende medikamenter skulle gis. Nevromuskulær monitorering lå til grunn for valg av medikamentene sugammadex eller glykoperron-neostigmin hos 72,5 prosent av respondentene. En av fem valgte alltid enten det ene eller det andre medikamentet, eller de oppga at valg av type medikament var tilfeldig.\u0000Konklusjon: Anestesipersonell fulgte ikke alltid anbefalingen om å benytte nevromuskulær overvåkning ved bruk av nevromuskulær blokade. Valg av reverserende medikament synes også noe tilfeldig. Kunnskapen omkring vurdering og bruk av nevromuskulær monitorering må fremmes, slik at anestesipersonellet følger anbefalt praksis. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Monitoring and reversal of neuromuscular blockade in general anesthesia – a cross-sectional survey of anesthesia personnel practice and assessments\u0000Background: The use of neuromuscular blocking agents is an integrated part of current anesthesia practice, and the risk of residual curarisation is present. This may lead to postoperative respiratory complications. “The Norwegian standard of anesthesia” makes monitoring of neuromuscular blockade mandatory. Studies have shown varying knowledge about and use of neuromuscular monitoring and muscle relaxant reversal agents among anesthetists.\u0000Research question: How do anesthetists assess and practice the use of neuromuscular monitoring and reversal of muscular blocking agents?\u0000Methods: A cross-sectional study conducted as a web-based survey among anesthetic personnel. The questionnaire was developed by a project group consisting of ","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"114 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-05-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"79241991","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Siste fase i livet – medvirkning i en høgteknologisk intensivverden?","authors":"Mari Anita Sunnarvik, S. Juklestad","doi":"10.23865/inspira.v18.5571","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.5571","url":null,"abstract":"Non-invasive ventilation (NIV) er respiratorbehandling som ofte benyttes i en høgteknologisk intensivverden. Den tettsittende masken dekker enten munn og nese, bare nesen eller hele ansiktet. NIV bidrar til at respirasjonsarbeidet blir lettere, og gassutvekslingen i lungene forbedres (1). Indikasjonen for denne type behandling omfatter pasienter med truende eller etablert respirasjonssvikt (2, s. 327). Beslutning om palliativ NIV kan bli tatt i en kritisk fase, der det ikke er tid eller rom for å involvere verken pasient eller pårørende i prosessen (3). Både pasient og pårørende kan oppleve å være lite forberedt når det oppstår akutte respirasjonsproblemer i palliativ fase, og når det iverksettes NIV uten at pasienten tas med i beslutningsprosessen. Pasienter i palliativ fase ønsker å ha medbestemmelse når det gjelder hvordan de skal dø, samt hvilken behandling de ønsker. I dette essayet formidles refleksjoner over medvirkning i beslutningsprosesser i palliativ behandling og omsorg.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"121 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-05-09","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"80776063","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"An Interregional Survey on Critical Care Nurses’ Perceptions of Psychological and Social Factors Related to their Working Environment","authors":"Tone Stomlien, Siri Julusmoen, Randi Ballangrud","doi":"10.23865/inspira.v18.4093","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.4093","url":null,"abstract":"Background: Critical Care Nurses (CCNs) provide care to acutely and critically ill patients and their families. Psychological and social factors at work are potential contributors to the health and wellbeing of employees such as critical care nurses working in intensive care units. Studies shows that poor working environments may lead to stress and impaired health for the CCNs, and that work factors may affect both level of competence and patient safety.\u0000Aim: The aim of this study was to investigate critical care nurses' perceptions of psychological and social factors at work.\u0000Method: A survey to investigate Critical Care Nurses' (CCNs') perceptions of psychological and social factors at work. All the CCNs (n = 240) working in 15 ICUs in four Norwegian hospitals were invited to answer the General Nordic Questionnaire for Psychological and Social Factors at Work (QPSNordic). Data was collected during three weeks in Spring 2016 and analysed with descriptive statistics, and parametric and non-parametric tests.\u0000Results: In total 103 CCN completed the questionnaire (43%). The participants responded that they sometimes or rather often faced high job demands (3,09). They very often met positive challenges at work (4,41), though they rather seldom controlled decisions about their work (2,44) or control of work pace (2,32). They rather often had a perception of mastery of work (4,12).\u0000Conclusion: The result of this study suggests that participants experienced high expectations regarding quantitative- and decision demands, but less control at work. They rather seldom or sometimes got information about the quality of the work they performed. Nevertheless, they found their work challenging in a positive way and experienced a strong sense of mastery.","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"18 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-05-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"87862257","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Hvordan opplever videreutdanningsstudenter i operasjonssykepleie læringsmiljøet ved operasjonsavdelinger?","authors":"Lena Rengård Kolstad, Bente Thyli","doi":"10.23865/inspira.v18.4061","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/inspira.v18.4061","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Det er lite forskningsbasert kunnskap om operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger. Resultater fra et fåtall internasjonale studier indikerer at strukturelle utfordringer som tidspress, høye krav om effektivitet og liten tid avsatt til veiledning er kjennetegnende for læringsmiljøet. Studenter opplever det vanskelig å syntetisere praktisk og teoretisk kunnskap i praksisstudiene. Større innsikt i operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet ved operasjonsavdelinger er av betydning for videreutvikling av utdanningskvalitet i praksisstudier i et høyteknologisk og tidseffektivt miljø.\u0000Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive videreutdanningsstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger.\u0000Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign med anvendelse av systematisk tekstkondensering som analysemetode. Data er samlet gjennom fokusgruppeintervjuer med videreutdanningsstudenter i operasjonssykepleie i avsluttende del av utdanningen.\u0000Resultat: Tre tematiserte hovedkategorier framkom som beskrivende for operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger: 1) veileders betydning, 2) uavklart veilederansvar i formell og uformell veiledning i et flerfaglig læringsmiljø, og 3) et komplekst og uforutsigbart læringsmiljø.\u0000Konklusjon: Studiens resultat gir økt innsikt i operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger. Behov for styrket veilederkompetanse og mer kontinuitet i veiledning, samt avklaring av funksjon og ansvar i formell og uformell veiledning i et flerfaglig læringsmiljø er faktorer som beskriver operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet. Studiens resultat er av betydning for videreutvikling av kvalitet og relevans i praksisstudier i videreutdanning i operasjonssykepleie.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000How do operating room nurse students experience the learning environment in the operating room?\u0000Background: There is little research-based knowledge about how operating room nurse students experience the learning environment in the operating room. Results from a few international studies indicate that structural challenges such as time pressure, high demands of effectivity, and little time deligated to guidance are all characteristic of the learning environment. More insight into how operating room nurse students experience the operating room is an important part in improving the quality of practical studies in a high-tech and time-effective environment.\u0000Aim: The purpose of the study is to describe operating room nurse students’ experiences of their learning environment in operating rooms.\u0000Method: The study has a qualitative and descriptive research design, utilizing systematic text condensation as its analysis method. Data is gathered through focus-group interviews with operating room nurse students in their final part","PeriodicalId":34715,"journal":{"name":"Inspira","volume":"13 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"76802137","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}