Nordisk Barnehageforskning最新文献

{"title":"Uppdraget att undervisa i musik. Förskollärares uppdrag att undervisa i musik med utgångspunkt i den nationella läroplanens innehåll och mål","authors":"Johanna Still","doi":"10.23865/nbf.v21.404","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.404","url":null,"abstract":"Musikundervisningens mål är bland annat att ge barn redskap för att praktiskt kunna musicera i vardagen, utveckla musikaliskt tänkande och skapa ett positivt förhållningssätt till musik. De upplevelser barn får i musik är huvudsakligen beroende av de lärare de möter, anser Moore (2019). Därför borde lärare vara utrustade med de färdigheter och kunskaper som krävs för att kunna ge barnen meningsfulla musikupplevelser och för att kunna följa läroplanens innehåll och mål (Sætre, 2018). Syftet med denna studie är att undersöka hur lärare inom förskoleundervisning (sexårsverksamhet) tagit sig an uppdraget att undervisa i musik utgående från den finländska nationella läroplanens innehåll och mål. För att få svar på frågeställningen används kvalitativ innehållsanalys. I föreliggande studie har både dokument i form av läroplanstexter och förskollärares intervjusvar analyserats. Läroplanens övergripande mål är att den ska bidra till att en högklassig och enhetlig förskoleundervisning förverkligas i hela Finland, men resultatet i denna studie visar på stora variationer i förverkligandet av musikundervisningen.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000The Mission to Teach Music. Pre-primary Teachers’ Assignment to Teach Music Based on the Content and Goals of the National Curriculum\u0000The aim of music education is to give children the tools to practically play music in everyday life, developing musical thinking, and create a positive attitude to music. The experiences children get in music are mainly dependent on the teachers they encounter (Moore, 2019). Therefore, teachers should be equipped with the skills and knowledge required to be able to give children meaningful musical experiences and to be able to follow the curriculum’s content and goals (Sætre, 2018). The purpose of this study is to investigate how teachers in pre-primary education approached the task of teaching music based on the content and goals of the Finnish national curriculum. Qualitative content analysis is used to answer the question at issue. In the present study both documents in the form of curriculum texts and pre-school teachers’ interview responses have been analyzed. The overall aim of the curriculum is to contribute to the realization of high quality and uniform preschool education throughout Finland, but the results show wide variations in the realization of music education.\u0000 ","PeriodicalId":475849,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"30 9","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140659968","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Forskningstrender i norske doktorgradsavhandlinger innen barnehagefeltet: en litteraturgjennomgang fra 2012 til 2022","authors":"H. Hofslundsengen, Lisbeth Ljosdal Skreland, Marit Bøe, Karin Hognestad","doi":"10.23865/nbf.v21.548","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.548","url":null,"abstract":"Doktoravhandlinger er sentrale forskningsbidrag som kan videreutvikle kunnskap for barnehagefeltet. Hensikten med denne litteraturgjennomgangen er å få oversikt over trender innen barnehageforskning. Mer presist, hvilke metodiske tilnærminger som har blitt brukt i doktoravhandlinger og hvilke temaer som har blitt prioritert. Vi søkte i Cristin etter doktoravhandlinger, og supplert med Google-søk og snøballmetoden. Det endelige utvalget bestod av 109 avhandlinger. Mellom 9 og 11 avhandlinger har blitt godkjent årlig i perioden, hvorav flesteparten av avhandlingene har vært artikkelbaserte. Resultatene viste at kvalitativt design ble brukt i 78 av avhandlingene, med observasjon og intervju som typiske datainnsamlingsmetoder. Kvantitativt design ble brukt i 17 avhandlinger og flermetodisk design i 14. Utvalget var oftest barnehagelærer (88) og/eller barnehagebarn (77). Flesteparten av doktorandene (96) var kvinner. Rundt halvparten (59) av doktorandene hadde selv barnehagelærerutdanning, noe som tyder på at mye av avhandlingsarbeidet har et innenfra-perspektiv. Vi identifiserte 13 temaer, hvor fagområder fra rammeplanen som forskningsfokus, overordnet profesjonspraksis og inkludering, mangfold og spesialpedagogikk var hyppigst undersøkt, mens temaene vitenskapelige metoder og barnehagelærerutdanningen var minst undersøkt. Samlet etterlyses økt metodevariasjon og flere studier hvor de yngste barna, foreldre og/eller styrerne inngår i utvalget.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Research Trends in Norwegian Doctoral Theses within the ECEC Field: A Literature Review from 2012 to 2022\u0000Doctoral theses are central research contributions that can develop new and improved knowledge for the field of early childhood education and care (ECEC). Hence, this literature review aims to get an overview of trends in ECEC research. More precisely, we have investigated which methodological approaches have been used in doctoral theses in Norway and what research themes have been prioritized. We searched Cristin for doctoral dissertations, supplemented by Google searches and the snowball method. The final selection consisted of 109 theses. Between 9 and 11 theses have been approved annually during the period, most of which were article-based. The results showed that qualitative design was used in 78 of the theses, with observation and interview as typical data collection methods. A quantitative design was used in 17 theses and a multi-method design in 14. The participants were most often ECEC teachers (88) and/or ECEC children (77). Most of the doctoral students (96) were female. Around half (59) of the doctoral students had ECEC teacher training (bachelor’s degree), suggesting that much of the dissertation work has an inside perspective. We identified 13 themes across the included thesis, where subject areas from the framework plan as research focus, general professional practice, and inclusion, diversity, and special needs education were the most frequently investigated, while the theme","PeriodicalId":475849,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":" 7","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140684388","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Mellom nærhet og distanse: Forskerrollen og skygging som metode i den mangfoldige barnehagen","authors":"Nina Mellem Wiig","doi":"10.23865/nbf.v21.440","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.440","url":null,"abstract":"I denne artikkelen utforsker jeg hvordan jeg som etnisk norsk forsker og barnehagelærer navigerer mellom nærhet og distanse til aktører og felt, når jeg anvender skygging som metode i studier av mangfoldsledelse i barnehagen. Utfordringen jeg identifiserer i artikkelen dreier seg blant annet om hvordan nærheten til aktører med tilsvarende utdanning og erfaring som meg selv kan oppleves, og hvordan denne nærheten kan innebære en overidentifisering med aktørene. Manglende opplevelse av nærhet til aktørene, som i møte med ulike kulturer, religioner og språk, kan på sin side medføre en opplevelse av distanse. I skygging som metode bruker jeg interseksjonalitet som et skjerpet analytisk blikk, og utforsker hvordan jeg som forsker kan bli mer oppmerksom på ulike maktforhold og majoritetsprivilegier i hverdagslig praksis i barnehagen.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Between Closeness and Distance: The Researcher Role and Shadowing as Method in a Diverse ECEC Context\u0000In this article, I explore how I, as an ethnic Norwegian researcher and ECEC teacher navigate between closeness and distance to actors and field, when I use shadowing as a method in studies of diversity leadership in a ECEC context. The challenge I identify in the article concerns, among other things, how closeness to actors with similar education and experience as myself can be experienced, and how this experience of closeness can involve an over-identification with the actors. A lack of closeness to the actors through different cultures, religions and languages can in turn lead to an experience of distance. In shadowing as a method, I use intersectionality as a sharpened analytical glance and explore how I can become more aware of different power relations and majority privileges as a researcher in everyday practice in a ECEC context.","PeriodicalId":475849,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"1982 8","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-10","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140718861","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Pedagogiskt ledarskap för personalen, verksamheten och organisationen – en praktiknära studie med daghemsföreståndare","authors":"Pia Nordin, Mikaela Svanbäck-Laaksonen, Mia Heikkilä","doi":"10.23865/nbf.v21.467","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.467","url":null,"abstract":"Syftet med den här studien är att analysera daghemsföreståndares beskrivningar av vad det pedagogiska ledarskapet inbegriper och hur det genomförs inom småbarnspedagogiken i Svenskfinland. Studien utgår från en kvalitativ metod med ett abduktivt förhållningssätt. Den empiriska datainsamlingen består av semistrukturerade intervjuer, vilka har genomförts med 13 respondenter. Studiens teoretiska ramverk bygger på teorin om praktikarkitektur (Kemmis & Grootenboer, 2008) och dataanalysen har skett genom innehållsanalys. Vidare har begreppen sägs, görs och relateras, utifrån teorin om praktikarkitektur, använts i analysen (Rönnerman, 2018). I resultaten framträder tre teman som essentiella i det pedagogiska ledarskapet. Temaområdena är: att vägleda personalen, att leda den pedagogiska verksamheten samt att skapa helhetsmässiga ramar för organisationen. Resultaten beskrivs i termer av vad som sägs om pedagogiskt ledarskap, hur pedagogiskt ledarskap görs och hur pedagogiskt ledarskap relateras. De visar att balansen mellan att skapa visioner och mål för verksamheten samt att vara lyhörd för personalen och barngruppen är framträdande. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Pedagogical Leadership for the Staff, the Activities and the Organisation – a Practice-based Study with ECE Centre Directors\u0000The aim of the study is to analyze ECE directors’ descriptions of what pedagogical leadership entails and how it is carried out in ECE in Swedish-speaking parts of Finland. The study is based on a qualitative method with an abductive approach. The empirical data collection consists of semi-structured interviews, which have been conducted with 13 respondents. The study’s theoretical framework is based on the theory of practice architecture (Kemmis & Grootenboer, 2008). The data analysis has taken place through content analysis. Furthermore, the concepts said, done and related, based on the theory of practice architecture, have been used in the analysis (Rönnerman, 2018). In the results, three themes emerge as essential in pedagogical leadership. The themes are: to coach the staff, to lead the pedagogical activities and to create holistic frameworks. The results are described in terms of what is said about pedagogical leadership, how pedagogical leadership is done and how pedagogical leadership is related. They show that the balance between creating visions and goals for the operation and being responsive to the staff and the children is essential. ","PeriodicalId":475849,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"96 5","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-09","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140724879","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Singing and Emotional Development in Day-care: A Case Study from a Steiner Waldorf Day-care Centre","authors":"Thomas Gitz-Johansen","doi":"10.23865/nbf.v21.534","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.534","url":null,"abstract":"Research on early care finds that singing is an important part of the emotional communication between child and caregiver in both parenting and day-care. Singing to children enhances attachment and supports affect regulation. In order to explore the role of singing in emotional care for children in day-care settings, the singing practices of a Steiner Waldorf day-care centre were studied. The research method used was psychodynamic infant observation. The study finds that singing creates an intersubjective and interaffective field, which facilitates a shared experience. The teachers create this field by “holding space” while singing. Singing functions as a means of collective affect regulation, and the imagery and storylines of the songs are found to enhance engagement in the shared intersubjective and interaffective field of experience. ","PeriodicalId":475849,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"245 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140750023","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Barnehagelæreren som pedagog – i møte med forventninger","authors":"Marte Eriksen","doi":"10.23865/nbf.v21.569","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.569","url":null,"abstract":"Denne artikkelen belyser barnehagelæreres refleksjoner om å forholde seg til forventninger fra ulike hold. Forventninger som barnehagelærere stilles overfor kan være kryssende og føre til spenninger der verdier står på spill. Artikkelen er skrevet på bakgrunn av en forståelse av pedagogikk som innebærer at pedagogisk arbeid er et normativt prosjekt med et formål, og basert på bestemte verdier der ivaretakelse av barnets subjektivitet er sentralt. Forståelsen av pedagogikk som artikkelen redegjør for, utgjør det teoretiske perspektivet for analysen. Det empiriske materialet som ligger til grunn for artikkelen, består av fokusgruppeintervjuer med til sammen 18 barnehagelærere. Det som kommer fram i intervjuene, er at hvordan barnehagelærerne forholder seg til forventninger, beror på hvordan forventningene blir fortolket og forstått, og hva forventningene springer ut fra. Barnehagelærerne gjør et betydelig arbeid med å fortolke, vurdere og ta stilling til forventningene på bakgrunn av sitt pedagogiske, etiske, faglige og verdimessige ståsted. Måten barnehagelærerne forholder seg til forventninger på, forteller noe om barnehagelæreren som pedagog.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000The kindergarten teacher as pedagogue – meeting expectations\u0000This article sheds light on kindergarten teachers’ reflections on dealing with expectations from different quarters. Expectations that kindergarten teachers are faced with can be intersecting and lead to tensions where values are at stake. The article is based on an understanding of pedagogy which implies that pedagogical work is a normative project with a purpose, and based on specific values where safeguarding the child’s subjectivity is central. The understanding of pedagogy that the article describes, constitutes the theoretical perspective for the analysis. The empirical material that forms the basis of the article consists of focus group interviews with a total of 18 kindergarten teachers. What emerges in the interviews is that how the kindergarten teachers relate to expectations depends on how the expectations are interpreted and understood, and what the expectations stem from. The kindergarten teachers do a considerable effort in interpreting, assessing, and taking a position on the expectations based on their pedagogical, ethical, professional, and value-based point of view. The way in which the kindergarten teachers relate to expectations tells something about the kindergarten teacher as a pedagogue. ","PeriodicalId":475849,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"299 ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-02","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140751114","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Med et pedagogisk blikk på transspråking i barnehagen","authors":"Johanne Ilje-Lien, Katrine Giæver, Line Møller Daugaard","doi":"10.23865/nbf.v21.623","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.623","url":null,"abstract":"Temanummer:\u0000Med dette temanummeret som har fått tittelen Med et pedagogisk blikk på transspråking i barnehagen, inviterer deg til å lese spennende og oppdatert forskning på transspråking i barnehagen. ","PeriodicalId":475849,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"44 14","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-01-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140487523","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Transspråklige praksiser i nordiske barnehager: en kunnskapsoversikt","authors":"Elena Tkachenko","doi":"10.23865/nbf.v21.381","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.381","url":null,"abstract":"De siste årene har begrepet transspråking vært i forskningens søkelys, og forskere har både utviklet dette begrepet teoretisk og undersøkt det empirisk i ulike utdanningskontekster. Likevel er det behov for mer kunnskap om flerspråklig didaktikk, og flere studier rapporterer om lærernes usikkerhet og behov for kompetanseheving. Målet for denne artikkelen er å systematisere empiriske studier publisert mellom 2010 og 2022 som beskriver flerspråklige praksiser i nordisk barnehagekontekst. Femti studier er inkludert i kunnskapsoversikten og analysert for å beskrive state-of-the-art på forskningsfeltets fagfront. Analysen viser hvilke metoder som har blitt brukt i relevante empiriske studier, i hvilke barnehagekontekster og barnehagesituasjoner flerspråklige praksiser har blitt beskrevet, hvilke temaer som har blitt viet oppmerksomhet og hvordan slike praksiser blir møtt av ulike aktører. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Translanguaging practices in Nordic ECEC: A review of research\u0000In recent years, the concept of translanguaging has been in the research spotlight, and researchers have developed this concept theoretically and investigated it empirically in various educational contexts. However, there is a need for more knowledge about multilingual teaching practices, and teachers’ uncertainty reported on in some studies calls for more competence development in this field. The aim of this paper is to systematize empirical studies published between 2010 and 2022 that describe multilingual practices in the Nordic early childhood education and care (ECEC) context. Fifty studies are included and analysed in this scope review to provide the state-of-the-art in the field. The analysis reveals the methods used in relevant empirical studies, the ECEC contexts and situations in which multilingual practices have been described, the topics that have received attention, and how such practices are perceived by different stakeholders. ","PeriodicalId":475849,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"43 38","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-01-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140487384","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"TRA_Epistemisk marginalisering af flersprogede børn i børnehaven og behovet for translanguaging","authors":"Kasper Moes Drevsholt, Majbrit Woller Jensen","doi":"10.23865/nbf.v21.382","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.382","url":null,"abstract":"Vedhæftet sammendrag til temanummer: Med et pedagogisk blikk på transspråking i barnehagen  \u0000 ","PeriodicalId":475849,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"24 3-4","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-01-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140490385","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Transspråking inn i barnehagekonteksten: En språkideologisk diskusjon av språknormer i pedagogiske praksiser","authors":"Gunhild Tomter Alstad, Anja Maria Pesch","doi":"10.23865/nbf.v21.378","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/nbf.v21.378","url":null,"abstract":"Artikkelen tar utgangspunkt i at ingen utdanningspraksis eller utdanningsteori er nøytral eller fri for normer og ideologier, og at det derfor er viktig å belyse hvordan pedagogiske praksiser i barnehagen – som transspråklige pedagogiske praksiser – også kan speile og reprodusere maktforhold, ideologier og normer. Vi retter søkelyset mot hvordan synet på språk som ligger til grunn for transspråking kan ha betydning for barnehageforskning og i barnehagepraksiser. Vi tar utgangspunkt i en pågående diskusjon i internasjonal forskning om betydningen av transspråking og hva det underliggende språksynet innebærer for både forskning og utdanningspraksis. Vi løfter deretter denne diskusjonen inn i norsk barnehagekontekst og viser hvordan sentrale elementer kan kontekstualiseres i skiftet fra US-amerikansk til norsk og europeisk kontekst, samtidig som praksiser kan bekrefte sentrale pedagogiske og profesjonsetiske perspektiv. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Translanguaging in Early Childhood Education Context: A Language Ideology Discussion on Language Norms and Pedagogical Practices\u0000The starting point for this article is that no teaching practice nor theory is neutral or free of norms and ideologies. Therefore, it is important to shed light on how pedagogical practice in ECEC – such as pedagogical translanguaging – also may reflect and reproduce power relations, ideologies and norms. Different language ideologies, on which pedagogical translanguaging is based, may be significant for research or pedagogical practice. The article is based on the ongoing international discussion concerning the significance of translanguaging, the underlying view on language(s) and their implications for research and teaching practice. We discuss the relevance for Norwegian ECEC and point out how central elements may be contextualized in the transfer from a US- American to a Norwegian and European context and how translanguaging practices may confirm pedagogical and professional ethical perspectives.  ","PeriodicalId":475849,"journal":{"name":"Nordisk Barnehageforskning","volume":"28 3","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-01-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140488720","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}