{"title":"Konstitutiv actio","authors":"Thore Keitum Fisker","doi":"10.52610/rhs.v26i84.80","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v26i84.80","url":null,"abstract":"Denne artikel introducerer begrebet konstitutiv actio i en retorisk kritik af den danske statsminister Mette Frederiksens tale ved coronapressemødet d. 11. marts 2020. Analysen illustrerer, hvorledes retors stemmeføring, kropssprog og mimik bidrager til at konstituere en diskursiv publikumsidentitet. Artiklen anskuer stemmeførings- og kropssprogsmæssige fænomener såsom emfatiske tryk, pauser og blikretning i det perspektiv, der kommer til udtryk i Maurice Charlands konstitutiv retorik (1987). Artiklen søger dermed også at udvide den retoriske forståelse af stemmebrug, der ofte fokuserer på persuasio eller publikums tilskrivning af karaktertræk eller troværdighed til retor.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"63 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"123465196","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Den retoriske rammefortælling","authors":"Esben Bjerggaard Nielsen","doi":"10.52610/rhs.v20i74.60","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v20i74.60","url":null,"abstract":"Med udgangspunkt i Walter Fishers teori om det narrative paradigme diskuterer og opdaterer denne artikel et funktionelt perspektiv på narrativ retorik, hvor fortællinger forstås som meningsskabende, identitetskonstruerende og kulturbærende. Artiklen introducerer begrebet retorisk rammefortælling, der defineres som den blandt flere kulturelle fortællinger (masterplots), der indtager en styrende rolle i forhold til en retorisk ytrings udformning. Rammefortællingen som begreb giver den retoriske kritiker anledning til at beskrive både de interne og intertekstuelle dynamikker, som opstår i en tekst med flere indlejrede fortællinger.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"58 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124852463","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Ontologi/logologi; Mening; Retorik eller rum/tid","authors":"Alexander Stagnell","doi":"10.52610/rhs.v20i71/72.70","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v20i71/72.70","url":null,"abstract":"Översättning och introduction av Alexander Stagnell, efter originalen “Ontologie/logologie”, “Sens” & “Rhétorique ou espace/temps” i Barbara Cassins L’archipel des idées de Barbara Cassin, Paris, Éditions de la Maison des sciences de l’homme, 2014, 23-27, 29-34 & 41-49. Med vänligt tillstånd från förlaget.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"3 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"114388303","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Tor Ulvens dikt i lys av Longinos","authors":"Thor Magnus Tangerås","doi":"10.52610/rhs.v20i73.62","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v20i73.62","url":null,"abstract":"Hvordan kan begrepet om det sublime bidra til å forstå en lesers livsendrende leseopplevelse, og hvordan kan kvalitative intervjuer av vanlige lesere gi oss økt innsikt i det sublime? Artikkelen presenterer en single-case undersøkelse av en lesers transformative opplevelse av Tor Ulvens dikt. Tidligere empirisk forskning på livsendrende leseopplevelser har fokusert på udelt positive virkninger og hvordan lesingen hjalp leseren gjennom en krise. Den overveldende leseopplevelsen som snarere ser ut til å utløse en krise, har ikke vært belyst. Tilfellet blir diskutert i lys av to passasjer fra Longinos’ Det opphøyde i litteraturen, hvor begrepene ekplexis og hypsos relateres til psykologisk forskning på akkomodasjon, emosjoner og transformasjonsprosesser. Det argumenteres for at viktige betydninger av disse begrepene har blitt borte i det sublimes virkningshistorie, og at det ekplektiske og det hypsotiske er anvendbare begreper for å forstå en leseopplevelse som var uventet, overveldende og samtidig oppløftende.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"1 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"121901259","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Robert L. Ivie: Kenneth Burke's Attitude Toward Rhetoric","authors":"Lisa Storm Villadsen","doi":"10.52610/rhs.v20i74.57","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v20i74.57","url":null,"abstract":"Rhetorica Scandinavica bringer denne gang en artikel af Robert L. Ivie som bygger på en forelæsning Ivie holdt på Københavns Universitet i november 2015. I artiklen præsenterer Ivie sit syn på Kenneth Burke og hans værkers betydning for retorikken, og her ser vi nærmere på Ivie og den indflydelse som Burkes værker har haft på hans forskning. Introduksjon ved LIsa S. Villadsen","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"19 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"127165926","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Adorno som Bjørnson-tolker","authors":"Arnfinn Åslund","doi":"10.52610/rhs.v20i73.64","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v20i73.64","url":null,"abstract":"I sitt posthume verk, Estetisk teori (1970), kritiserer Theodor W. Adorno det sublime slik det ble presentert i tradisjonen fra Kant. Han vil løsrive begrepet fra dets idealistiske arv og dets positive innhold. Ifølge Adorno representerer den sublime rystelsen en erfaring av det rene nærværets negativitet. Subjektet erkjenner seg selv som natur, ikke som ideal størrelse hevet over den. ”Ørneredet” (1859) av den norske forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson fungerer som eksempel på denne dynamikken. Fortellingen integrerer de sosiale motivene knyttet til utelukkelse og anerkjennelse og relaterer dem til motsetningen mellom natur og kultur. På den måten demonstrerer fortellingen spenningen mellom en tradisjonell, idealistisk versjon av det sublime, og det vi kan kalle en modernistisk eller negativ versjon av det sublime slik vi finner den hos Adorno.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"30 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"127050441","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Retorik og funktionel sprogbetragtning","authors":"Peter Harder, Christian Kock","doi":"10.52610/rhs.v20i74.58","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v20i74.58","url":null,"abstract":"Denne artikel har som sit mål at fremlægge og diskutere nogle væsentlige områder hvor der er fælles orientering og interesser mellem retorik og kognitiv-funktionel lingvistik. Vi hævder at denne fælles orientering på den ene side kan kaste nyt lys over spørgsmålet om retorikkens normative fundering og på den anden side kan berige den funktionelle lingvistik ved at integrere den i et udvidet analytisk perspektiv. Artiklen viser hvordan nyere forskningsresultater i sprogets evolutionshistorie peger på at normativitet er indbygget i sprogets natur, og videre hvordan dette indebærer at normer enten må være funktionsbaserede eller savne grundlag.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"47 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"116563701","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Habermas og strategisk kommunikasjon","authors":"Magnus Hoem Iversen","doi":"10.52610/rhs.v20i71/72.74","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v20i71/72.74","url":null,"abstract":"Denne artikkelen er et bidrag til den orientering retorikken som vitenskap har hatt mot samfunnsvitenskapelige og sosialfilosofiske retninger – nærere bestemt mot offentlighetsteori, deliberativt demokrati og enkelte retninger innen sosiologi. Artikkelen tar for seg Habermas språkfilosofi, som formulert i The Theory of Communicative Action (1984). Hovedargumentet i artikkelen er at Habermas’ teorier og kategorier er nyttige for retorikkfaget. De knytter vurderingen av ytringer tettere opp mot toneangivende demokratiteori, i tillegg til å tilby supplerende eller bærende verktøy i de konkrete retoriske analyser. For at teoriene og kategoriene skal bli nyttige, er det imidlertid nødvendig med visse grep og justeringer. Hovedgrepene består i å behandle forholdet mellom konseptene ‘strategisk’ og ‘kommunikativ’ som et glidende kontinuum fremfor en streng dikotomi, å anerkjenne kategorienes iboende normativitet, samt å veksle mellom en deskriptiv og en normativ posisjon. Artikkelen ser disse teoriene i lys av diskusjonen rundt det norske forbudet mot politisk reklamefilm.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"127 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130867648","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Ska vi lära folk att tala?","authors":"Alexander Stagnell","doi":"10.52610/rhs.v20i74.59","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v20i74.59","url":null,"abstract":"Texten ämnar undersöka vad Barbara Cassins omläsning av striden mellan filosoferna och sofisterna har för konsekvenser för den samtida förståelsen av kopplingen mellan Retoriken och det politiska. Via hennes kritik av Platon och Aristoteles utreds därmed effekterna av att konflikten mellan sofistik och filosofi inte främst rör kunskapen (epistemologi/doxologi) utan varat (ontologi/logologi). Med hjälp av begrepp från Lacans psykoanalys skrivs sedan grunden för vad ett logologiskt förhållningssätt till det politiska kan innebära fram.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"109 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"126867336","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
求助内容：
应助结果提醒方式：