Prismet最新文献

{"title":"Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder","authors":"Camilla Stabel Jørgensen, Øyvind Soltun Andreassen, Ingunn Aadland","doi":"10.5617/pri.9694","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9694","url":null,"abstract":"Med fagfornyelsen har KRLE-faget fått fem kjerneelement. Dette temanummeret undersøker det vi mener er den største nyheten blant dem: «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder».  Kjerneelementene uttrykker fagenes bærende ideer og fremmer arbeidet med dybdelæring. Slik Utdanningsdirektoratet definerer dybdelæring handler det både om innholdskunnskap og prosedyrekunnskap i fagene, metaperspektiv på egen læring og evne til å ta i bruk tilegnet kunnskap i nye sammenhenger (Udir 2019).  I utviklingen av nye læreplaner ble læreplangruppene først engasjert i arbeid med å formulere kjerneelementene. Kjerneelementene som ble fastsatt for KRLE og RE er 1) Kjennskap til religioner og livssyn, 2) Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder, 3) Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar, 4) Kunne ta andres perspektiv og 5) Etisk refleksjon. Beskrivelsen av innholdet i kjerneelement nr 2 lyder i sin helhet som følger:   \u0000Elevene skal undersøke og utforske kristendom og andre religioner og livssyn som ­sammensatte fenomener gjennom bruk av varierte metoder. Deres forståelse av religioner og livssyn utdypes og utfordres gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt. Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold. \u0000I november (2021) ble konferansen «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder i skolen» arrangert i Trondheim. Arrangør var prosjektet «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder» i NTNU RE Research Group, i samarbeid med Prismet. Målet med konferansen var å bidra til forståelse av kjerneelementet og deling av ideer om hvordan det kan arbeides med kjerneelementet i lærerutdanning og grunnskole. Alle forskningsartiklene i nummeret springer ut fra denne konferansen, og kan knyttes til kjerneelementet i sin helhet, eller til ulike deler av det.Formålet med å vie et temanummer til dette ene kjerneelementet er å utforske det, slik det oppfordrer til utforsking av fagets emner: fra ulike perspektiv og med ulike metoder. Skribentene i dette nummeret er alle religionsdidaktikere med ulik faglig bakgrunn, og utgjør dermed «eit kritisk samvirke mellom ulike basisfaglege tradisjonar» (Brekke, dette nummeret, s. 51).Geir Skeie spør hva det innebærer for religions­didaktikken at elevene skal utforske i faget og diskuterer forholdet mellom elevenes utforsking og vitenskapsfagene sin forskning. Sentralt i hans diskusjon er hvorvidt utforskingen skal imitere eller være inspirert av forskning. Øyvind Soltun Andreassen og Camilla Stabel Jørgensen analyserer kjerneelementet, og finner et ressursperspektiv på uenighet. Dette innebærer at elever skal bruke ulike former for uenighet, kompleksitet og mangfold som ressurs for å utvikle kunnskap om og forståelse for religioner og livssyn.   \u0000Øystein Brekke skriver om religions- og livssynsfaget som faglig konglomerat der ulike vitenskapsfaglige tradis","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48946578","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Fra vitenskapelig forskning til utforsking i skolefag","authors":"Geirmund Skeie","doi":"10.5617/pri.9695","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9695","url":null,"abstract":"Den nye læreplanen for grunnskolen legger stor vekt på utforsking i alle fag, noe som kommer til uttrykk både i fagenes kjerneelementer og i kompetansemålene. Sammenkobling av ­dybdelæring, utforsking og et bredt kompetansebegrep i fagfornyelsen utfordrer fagdidaktikere til å klargjøre forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag. Artikkelen tar opp bakgrunnen for dette innenfor pedagogisk og fagdidaktisk tenkning, og diskuterer om didaktisering av vitenskapelige metoder for skolebruk kan være en vei å gå for å forbedre religionsundervisningen. Diskusjonen knytter an til to innføringsbøker for lærerstudenter, en om religionsvitenskap og en om religionsdidaktikk. Konklusjonen er at utforskende metoder gir noen spennende muligheter i religionsundervisningen, men at forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag reiser utfordringer for religionsdidaktikken, som kaller på mer forskning og utviklingsarbeid.\u0000Nøkkelord: Utforskende metoder, didaktisering, religionsvitenskap, dybdelæring, fagfornyelsen","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45685533","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Religion og livssyn som begreper i LK20: Utforsking som strategi for å åpne begrepene","authors":"Inge Andersland, Oddrun Marie Hovde Bråten","doi":"10.5617/pri.9701","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9701","url":null,"abstract":"I denne artikkelen undersøker vi hvordan begrepene «religion» og «livssyn» brukes til å beskrive studieobjektet i de nye læreplanene fra 2020 og spør: Hvordan kan man unngå forenklede fremstillinger, og hvordan kan man la elever møte religioner og livssyn som komplekse historiske og nåtidige forhandlede fenomener? I vår lesning av læreplanene finner vi tilfeller av essensialisert språkbruk samt en videreføring av privilegerte posisjoner for kristendom (i norsk versjon) innenfor religionsbegrepet, og livssynshumanisme (i norsk versjon) for livssynsbegrepet. Dette står i et spenningsforhold til idealer om åpen utforsking av fenomenene, som også er uttrykt i planene. Vi diskuterer videre hvorfor essensialisering og priviligering av visse tradisjoner kan sees på som problematisk, og foreslår pragmatiske løsninger knyttet til teoretisering av begrepene som vi håper kan bane vei for ikke-essensialistisk og åpen utforsking av religion og livssyn i praktisk undervisning. Vi argumenterer for en utforskende tilnærming til studiet av religion og livssyn i skolen, som en strategi for å åpne opp begrepene for elevene, i tråd med intensjonen i kjerneelement 2 i nye læreplaner: utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder.\u0000Nøkkelord: KRLE, Religion og etikk, religion, livssyn, utforsking, ikke-binære livssyn, ikke-essensialistisk religionsbegrep, LK20, didaktiske ressurser, fortolkende tilnærming, RE-searchers, åpne og lukkede begreper","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48280741","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Bokessay: The Forgotten Dimension of Religious Education?","authors":"Oddrun M. H. Bråten","doi":"10.5617/pri.9363","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9363","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46813860","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Hellige skrifter i skolens religionsundervisning","authors":"Geir Magne Flø, Sverre Dag Mogstad","doi":"10.5617/pri.9353","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9353","url":null,"abstract":"I denne artikkelen undersøker vi hvilke faktorer som kan bidra til elevers involvering i ­arbeidet med hellige skrifter i videregående skole. Tidligere forskning har belyst dette i svært liten grad, og for å kaste lys over temaet, analyserer vi semi-strukturerte intervjuer med fem elever som har religion og etikk. Rammeverket er sosiokulturelt, og det teoretiske grunnlaget er aktivitetsteori (Engeström), religionsvitenskap (Watts), medievitenskap ­(Hjarvard) og hermeneutikk (Ricoeur). Analysen viser at nyhetsmediene spiller en sentral rolle i ­tekstarbeidet og i elevenes tolkning av undervisningen. Dessuten viser vi, med utgangspunkt i Ricoeurs hermeneutikk, hvordan elevene filtrerer vekk objektive aspekter ved de hellige tekstene, enten med utgangspunkt i troen på vår egen samtids fortreffelighet eller utfra deres forståelse av religionsfagets egenart. Avslutningsvis diskuterer vi de didaktiske implika­sjonene av funnene.\u0000Nøkkelord: Hellige skrifter, elever, nyheter, medier, Ricoeur, tolkning, hermeneutikk","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44052792","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Bokmeldinger","authors":"Gunnar Magnus Eidsvåg, Asbjørn G. Håkonseth, Hallvard Håstein","doi":"10.5617/pri.9364","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9364","url":null,"abstract":"Kristin Johansen Horrigmo og Kristine Toft Rosland (red.). Fagdidaktikk for SRLE: Barnehagens fagområder, kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter. Cappelen Damm Akademisk, 2021. \u0000Kjartan Belseth og Geir Winje. Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk, 2021. \u0000Anmeldt av Gunnar Magnus Eidsvåg \u0000  \u0000Caroline Klintborg. Vägen är allt. En introduktion till religionspedagogik för den kristna församlingen. Argument Förlag, 2021. \u0000Anmeldt av Asbjørn G. Håkonseth \u0000  \u0000Markus Lindholm. Nysgjerrighet. Dybdelæring i informasjonssamfunnet. Universitetsforlaget, 2021. \u0000Anmeldt av Hallvard Håstein","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47049360","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Fadderrollen","authors":"Marit Sofie Teistedal Vikre","doi":"10.5617/pri.9362","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9362","url":null,"abstract":"Hvordan kan kirken bidra til å styrke fadderrollen? Menigheten og hjemmet har tilgang til hverandre gjennom dåpsregister, dåpssamtale og invitasjon til trosopplæringssamlinger og kontinuerlige tiltak i menigheten. Fadderne som den tredje part i trosopplæringsansvaret kan oppleves mer utydelige i samarbeidet. Utgangspunkt for artikkelen er min masteravhandling med tittelen: «Et bidrag til en fadderteologi.» Med bakgrunn i min studie reflekterer jeg i denne artikkelen over hvordan informasjon og kontakt i forbindelse med dåp kan forbedres.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46483027","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Involvering","authors":"Ingunn Aadland","doi":"10.5617/pri.9352","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9352","url":null,"abstract":"\u0000I haust vart læreboka Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen trekt tilbake frå marknaden etter kritikk for både mangelfull og feilaktige framstilling av jødisk tru. (Gunnar Magnus Eidsvåg har meldt boka, og deler sine refleksjonar om den i dette nummeret). Det er sjølvsagt ugreitt å spele på stereotypiar i ein fagleg formidlings­situasjon, men så skjer det likevel, rett som det er. For i forsøket på å underhalde og bli forstått er det lett å ty til tilsynelatande effektive formidlingsformer.\u0000Vi kan mindre om religion enn før. Folk flest kjenner betre til ideen om Bibelen enn Bibelen sjølv, og ein kan ha klare førestillingar om Koranen, sjølv utan å ha lese ein einaste tekst. Dette kulturelle kunnskapstapet gjør oss meir sårbare og mottakelege for stereotype framstillingar. Sjølv den religiøse eksperten er prega av kulturell konvensjon. Så korleis oppfattar vi, forstår vi og diskuterer vi religion? Og kva førestillingar har eleven og læraren med seg om dei heilage skriftene?\u0000Ifølge Knut Lundby er religionen i medias grep. Media set agendaen, og bestemmer utvalg og framstilling. Vidare peikar han på at mediene, i kampen om vår merksemd, nettopp bidrar til både «annengjøring» og «alminneliggjøring» av religion.1\u0000Media er heilt klart med på å setje premisset for korleis religion blir aktualisert i både skulen og kyrkja. Media er med på å definere kva som er aktuelt ved å aktivere særskilte fenomen og forteljingar. Slik dannar det seg meir eller mindre etablerte førestillingar om kva «Bibelen seier», og kva «kristen kulturarv» representerer i motsetning til andre religiøse impulsar. Audun Toft talar om kulturelt etablerte koplingar mellom vald og religion.2 Sjølv har eg vore oppteken av slike koplingar mellom religion og marginalisering av kvinner– og særleg i pedagogisk barnelitte­ratur.3 Gunnar Håland har og peikt på stigmatisering av det jødiske i barnebiblar.4\u0000Mitt inntrykk er at førestillingar og framstillingar av Bibelen samstemmer med medialiseringa sin tendens til å skape «annangjering» og «alminneleggjering». På den eine sida tenkjer ein at Bibelen er kjelda til vestlege verdiar om neste­kjærleik. Slik alminneleggjeres Bibelen, og ein vert leia til å tenkje at Jesus er vår samtidshelt, og at Bibelen sin verdiar samsvarer fullt og heilt med eins eigne. På den andre sida er Bibelen, og dens lesar, gjerne framstilt som uttrykk for funda­mentalisme. Den Bibelen som tillater mord og krig og som undertrykkjer kvinner, passar berre inn i vår kultur som noko anna. Det er slik sett påfallande at både den «alminnelege» og den «annangjorde» Bibelen stigmatiserer både kvinner og [278] det jødiske. Kanskje er dette nettopp fordi dei spring ut av våre eigne stereotypiar og ikkje berre Bibelens? Den som gjer framstillingar av andre, utøver makt. Det gjeld konfirmant­læraren, læraren, læreboka og media. Med slikt makt kjem behovet for kunnskap og kritisk evne til å reflektere over makta ein besitter. Korleis sikrar vi respektfulle, nyanserte og refle","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45329376","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Tilgivelse: Å tro, formidle og skape rom for det","authors":"Elisabet Kjetilstad, Irlin Bråten, G. Øierud","doi":"10.5617/pri.9084","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9084","url":null,"abstract":"Tilgivelse er et av de helt sentrale ordene i kristendommen. I Den norske kirkes plan for trosopplæring heter det at barn og unge skal kunne «forstå seg selv og tilværelsen i lys av relasjonen til Gud, seg selv, andre mennesker og i forhold til resten av skaperverket» (Gud gir – vi deler, s. 14). Tilgivelse kan beskrives som noe som utruster barn og unge til å møte livets mange utfordringer og relasjoner med realisme og nåde. Men hvordan blir dette kommunisert for de unge som deltar i Den norske kirkes trosopplæring? Hvilken forståelse av tilgivelse møter barn og unge? Lærer de å tro på tilgivelsens betydning i eget liv? Prismet har invitert en prest og en trosopplæringsleder til å reflektere over tilgivelse og om trosopplæring med tilgivelse som tema, ut fra sine perspektiv. De to har tidligere jobbet side om side i samme menighet, men nå har presten byttet jobb til fengselsprest og har dermed fått noen nye erfaringer og refleksjoner om temaet.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-10-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47767037","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Jeg sa unnskyld!","authors":"Tormod Kleiven","doi":"10.5617/pri.9079","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9079","url":null,"abstract":"Artikkelen behandler spørsmålet om hvilket innhold og relevans tilgivelse har i møte med barn og unge i familie, barnehage, skole og innen trosopplæringssammenheng. Tilgivelse som begrep og fenomen diskuteres ut fra en analyse av faglitteratur innen filosofi, psykologi og teologi, og i lys av teori om minneforståelse og relatert til målgruppa. Artikkelens andre del omhandler temaer som analysen har aktualisert med tanke på hvordan tilgivelse og forsoning kan formidles og praktiseres i møte med barn og unge. Diskusjonen legger til grunn at tilgivelse er et resultat av et oppgjør hvor den som er såret, oppdager at hun eller han har en endret og frigjørende posisjon til den som har såret. Dette innebærer også at tilgivelse først og fremst formidles og modelleres som en livsforståelse og holdning, mer enn som et øyeblikks handling. \u0000Nøkkelord: Tilgivelse, forsoning, oppgjør, minner \u0000Nøkkelord: Tilgivelse, forsoning, oppgjør, minner","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-10-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41858630","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}