{"title":"I diskussion med arkivet","authors":"Henrik Torjusen","doi":"10.7557/13.7020","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.7020","url":null,"abstract":"Hanna Dahls roman Kraft (2021) fortæller historien om Olav, som er tidligere medlem af NS og frivillig på Østfronten under 2. verdenskrig. Dahls roman er en af de første førstepersonsfortællinger i norsk litteratur om en overgriber, selvom romanen ikke beskriver de faktiske overgreb. I stedet undersøger romanen Olavs tab af værdighed som følge af hans dom for forræderi efter krigen. Tabet af værdighed er et centralt omdrejningspunkt, som kommer til at dominere Olavs idé om identitet og personlige relationer. I denne forstand forsøger Dahls repræsentation af Olav at undersøge, hvordan 2. verdenskrigs lange eftervirkninger i Norge ikke kun har påvirket ofrenes liv, men også overgribernes liv. Gennem at undersøge, hvordan romanen diskutere arkivets funktioner, spørgsmål om værdighed og narrativ empati, forsøger denne artikel at se nærmere romanens portræt af en overgriber, der forsøger at finde en måde at fortælle sin historie og genvinde sin værdighed i kamp med det omgivende samfund.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"89809188","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Sakpoesi. En linje i nyere norsk litteratur","authors":"H. Wærp","doi":"10.7557/13.7114","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.7114","url":null,"abstract":"At romaner og skuespill kan ha dokumentariske tendenser, er allment kjent, men hva med diktet? Mange forbinder lyrikk med sansning eller følelse framfor analyse, tenkning eller sak. Med utgangspunkt i diktsamlinger av Rune Tuverud, Markus Midré, Freddy Fjellheim, Espen Stueland og andre diskuteres sjangeren \"sakpoesi\", slik den har vokst fram i norsk litteratur fra 1990-tallet og framover. ","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"48 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"81044806","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Retorikk og romskapelse","authors":"Rolf Gaasland","doi":"10.7557/13.7121","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.7121","url":null,"abstract":"Denne artikkelen er opptatt av hvordan den som taler i Johann Wolfgang von Goethes «Wandrers Nachtlied II» og Rainer Maria Rilkes «Herbst» best kan forstås. Den tar sitt utgangspunkt i observasjonen av at utsigelseshandlingene i de to diktene kombinerer en retorisk funksjon med en romskapende funksjon, og at begge funksjonene deltar i diktenes organisering som kommunikativ handling på avgjørende måter. Min konklusjon er at forventningene om det følsomme lyriske jeget og den sublime naturen som vi ofte møter romantiske dikt med, motsies av måten utsigelseshandlingen er utformet på i disse to diktene som begge er forbundne med nettopp den romantiske litterære tradisjonen.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"104 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"76041928","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Diktning som selvarbeid","authors":"Rolf Gaasland","doi":"10.7557/13.7136","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.7136","url":null,"abstract":"Artikkelen tar sitt utgangspunkt i Peter U. Beickens beskrivelse av Franz Kafkas særegne narrative retorikk, og undersøker i hvilken grad Beickens beskrivelse gjelder for Kafkas korttekst «En sultekunstner». Artikkelen argumenterer for at Beickens beskrivelse er relevant for forståelsen av denne kortteksten, men at den også avviker fra beskrivelsen på interessante måter, og på måter som har konsekvenser for hvordan vi forstår tekstens sentrale anliggende. En konklusjon er at den særegne utformingen av «En sultekunstner» kan ses i lys av en interesse som sto sentralt i Kafkas liv og virke, nemlig forbindelsen mellom diktning og selvarbeid.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"23 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"72940668","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"\"Nordic Aspirations\"","authors":"L. Berg","doi":"10.7557/13.6867","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6867","url":null,"abstract":"This article explores the Scottish discourse on the Nordic region, that is, dominant conceptualisations of the Nordic region in contemporary Scotland in the context of the current Scottish nation-building project. Since the early 2000s, the Nordic region has received wide political attention and been presented as a viable and desirable role model for Scottish development by key political and social actors, including the Scottish Government and the Scottish National Party (SNP). This interest in the Nordic countries and the idea that they offer an alternative for Scotland which is line with dominant self-images of Scotland as egalitarian and social democratic has established itself as a central argument and aspect of the Scottish independence movement and the wider Scottish public debate. This article examines the historical development of the discourse on the Nordic region in Scotland, and its content by showing how the Nordic region is a multifaceted concept which intersects with Scottish nationalism and long-standing associations to the North. The Nordic region, in the Scottish context, is hence both a reality and a myth, a practical example and an idea. This dual quality is at the heart of the appeal and resilience of the Nordic region in contemporary Scotland, making the Nordic region Scotland’s main positive Other. \u0000Keywords\u0000The Nordic region, Scottish nationalism, the Other, discourse, conceptualisations of North","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"77 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"81245076","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Sofie Charlotte av Preussen og kvinners handlingsrom i filosofien","authors":"Fredrik Nilsen","doi":"10.7557/13.6534","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6534","url":null,"abstract":"Hvilket handlingsrom har kvinner hatt i filosofien? I artikkelen benytter jeg Sofie Charlotte av Preussen som eksempel for å drøfte dette spørsmålet. Kvinner har tradisjonelt ikke hatt samme forutsetninger som menn til å skrive filosofi og publisere verk. Av denne grunn har de gjerne blitt neglisjerte eller helt ekskluderte fra tradisjonell filosofihistorie. Likevel har flere av dem spilt viktige roller som samtalepartnere og korrespondenter for kanoniserte mannlige filosofer, en rolle de i heller liten grad har blitt anerkjent for. Både gjennom samtaler og korrespondanse bidro Sofie Charlotte til utviklingen av Leibniz’ grunnantakelser, deriblant den optimistiske ideen om at vi lever i den beste av alle mulige verdener. I forordet til verket Teodicé krediterer Leibniz henne for denne viktige rollen, men senere historieskrivning har oversett passasjen og har heller fremstilt Leibniz som en filosof som har tenkt ut sine store tanker i ensomhet og isolasjon fra andre mennesker og omverden. Tesen er at denne «elfenbenstårnmodellen» må forlates til fordel for en «symfilosofimodell» hvor Leibniz’ ideer og argumentasjon må sees som resultat av samtaler med Sofie Charlotte.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"27 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"78483441","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Kulturwissenschaft: Intellektuelle intervention zwischen analyse, widersprüchlichkeit und kritik","authors":"H. Ehalt","doi":"10.7557/13.6783","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6783","url":null,"abstract":"abstrakt","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"4 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"81476932","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Agnes Thorsen und die Entdeckung einer Sehnsuchtslandschaft","authors":"A. Klein","doi":"10.7557/13.6785","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6785","url":null,"abstract":"1897 veröffentlichte der Abel’sche Kunstverlag in Christiania (Oslo) das Kartenalbum Fra Finmarken mit Darstellungen und Texten, die vom Leben und der Natur in Nordnorwegen inspiriert sind. Während die Bilder von Agnes Thorsen (1862–1955), Gründerin, Schulleiterin und Lehrerin an der privaten Mittelschule Nordstrand, angefertigt wurden, sind die Textfragmente Zitate zeitgenössischer Autoren. Fra Finmarken ist Thorsens einzige eigenständige Publikation. Mein Artikel widmet sich dem Hintergrund und der Rezeptionsgeschichte sowie dem gesellschaftlichen und kunsthistorischen Kontext ihres Werks. Ich diskutiere, wie Nordnorwegen im Album dargestellt ist, und zeige, wie Thorsens Bilder in einen Dialog mit den zitierten Texten treten.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"81 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"90086909","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Gerüchte, klatsch und propaganda. Der florentinische herrscherwechsel im jahr 1537","authors":"Christina Lentz","doi":"10.7557/13.6533","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6533","url":null,"abstract":"Dieser Beitrag zeigt an einem historischen Fallbeispiel, wie die Anwendung sozialwissenschaftlicher Erkenntnisse über die Entstehung, Verbreitung und Funktion von Gerüchten für die historische Gerüchteforschung fruchtbar gemacht werden kann. Die Ermordung des ersten florentinischen Herzogs Alessandro de‘ Medici und die Thronbesteigung Cosimo de‘ Medicis im Jahr 1537 war von einem Cluster von Gerüchten begleitet. Im Rekurs auf wegweisende sozialpsychologische Theorien, insbesondere die Arbeiten von Tamutsu Shibutani, kann die Produktion von Gerüchten als kommunikativer Sinnstiftungsprozess in einer als krisenhaft verstandenen Situation begriffen werden. Da der Erfolg von Gerüchten von deren Glaubwürdigkeit abhängt, können überdies Rückschlüsse darauf gezogen werden, wie der Thronwechsel jenseits offizieller Kanäle bewertet wurde. Da Menschen auf der Basis dessen handeln, was sie als glaubwürdig empfinden (nicht dessen, was nachweislich richtig ist), ist die Instrumentalisierung von Gerüchten für persönliche und politische Zwecke attraktiv. Die Möglichkeit einer solchen Manipulation improvisierter Kommunikation wird in der Forschung kontrovers diskutiert. Im analysierten Fallbeispiel wird sie am Beispiel Kardinal Cibos untersucht, der die Selektion von Gerüchten über die bewusste Generierung von symbolträchtigen Bildern für seine Zwecke zu manipulieren suchte. Die Analyse zeigt, dass Gerüchte, wenn sie nicht auf ihren Wahrheitsgehalt, sondern auf ihre Inhalte und Funktionen hin untersucht werden, neue Einsichten auf historische Prozesse ermöglichen können.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"104 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"73114697","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Der weisse weg nach Catay - Frühes Niederländisches wissen über die Nordkalotte","authors":"R. Tuchtenhagen","doi":"10.7557/13.6831","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6831","url":null,"abstract":"Der vorliegende Beitrag analysiert die Interdependenz von Entdeckungsfahrten, Handel, Kartographie und Reiseberichten in den Niederlanden während des 16. Jahrhunderts. Ausgangspunkt ist der Vertrag von Tordesillas (1494), der garantieren sollte, dass allein Portugal und Spanien auf den Weltmeeren Handel trieben und dass die Entdeckung, Unterwerfung und Kolonisierung außereuropäischer und nichtchristlicher Völker nur ihnen zustand. Niederländische Kaufleute, die gleichfalls versuchten, Handelsbeziehungen mit China, Indien und Japan (»Cathay«) zu knüpfen, waren deshalb gezwungen, Wege zu finden, die eine offene Konfrontation mit Portugiesen und Spaniern vermieden. Eine Möglichkeit bot die sogenannte »Nordostpassage«, deren erhoffte Erschließung während des 16. Jahrhunderts mehrere niederländische Expeditionen beschäftigte. Den nördlichen Seeweg nach Ostasien und Indien zu finden, gelang ihnen zwar nicht; gleichwohl brachten sie zahlreiche Nachrichten über das Eismeer, die Nordkalotte, die Kola-Halbinsel, das Weiße Meer und West-Sibirien in ihre Heimathäfen zurück. Diese wurden sodann in Büchern und Karten weiterverbreitet und machten niederländische Städte zu europäischen Zentren des Wissens über den europäischen Norden. Als ertragreicher Nebeneffekt der Expeditionen erwies sich zudem die Etablierung von Handelsstützpunkten entlang der norwegischen und russischen Eismeerküste. Sie ersetzten in der zweiten Hälfte des 16. Jahrhunderts wenigstens teilweise den niederländisch-russischen Ostseehandel, den Dänemark und Schweden durch Zölle, Kaperei und Kriege zu monopolisieren drohten.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"33 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"85397162","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
求助内容：
应助结果提醒方式：
京公网安备 11010802042870号
