{"title":"Argumentationens retning. Direction of fit som definerende perspektiv på retorisk argumentation","authors":"Johan Bommelund Houby","doi":"10.52610/rhs.v19i69.98","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v19i69.98","url":null,"abstract":"Direction of fit – det sprogfilosofiske begreb for ytringers forhold til den omgivende virkelighed – undersøges i denne artikel som et muligt defi - nerende perspektiv på retorisk argumentation. Standpunktet er at det er muligt at identificere retoriske momenter i en given argumentation ved at se på tekstens overordnede direction of fit (Searle). Dette eksemplificeres ved en kort analyse af Putins Krim-tale fra 18. marts 2014, der som et klart eksempel på deliberativ retorik kan bruges til at vise hvordan ytringer på lokalt plan kan adskille sig fra talens samlede argumentative orientering. Hernæst diskuteres ideen i forhold til andre definerende perspektiver med Kocks domænebaserede definition som udgangspunkt. Målet er at etablere et argumentationssyn der afspejler den praktiske argumentations dynamik. Fokus rettes væk fra teoretisk orienterede definitioner og hen mod et mere praksisorienteret udgangspunkt.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"69 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2015-11-02","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"126226769","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Brokete bilder av byer. En toposanalyse av tre omdømmefilmer","authors":"Iben Brinch Jørgensen","doi":"10.52610/rhs.v19i69.99","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v19i69.99","url":null,"abstract":"Skandinaviske kommuner og byer konkurrerer om å profilere seg som de mest attraktive bo- og investeringsstedene. Ett av midlene de benytter for å skape seg en posisjon, er å produsere en “omdømmefilm”. Artikkelen utvikler en metode for toposanalyse av visuelle tekster gjennom analyse av tre omdømmefilmer; fra Drammen og Larvik i Norge og fra Århus i Danmark. De kan se ut som harmløse reklamer for tre byer i Skandinavia, men i kraft av sin visuelle topikk er omdømmefilmene sterkt politisert. De fungerer epideiktisk ved å rangere fellesskapets verdier, vise oss samfunnets vinnere – og derfor også tapere – og peker dermed ut en prioritering av hva og hvem fellesskapet skal satse på.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"40 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2015-05-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"127087960","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Jan L. Svennevig, Sonia Arisland, Anna Solvoll Rognmo
{"title":"\"Jeg bare spør…” Pågående intervjustil i partileder - utspørringer","authors":"Jan L. Svennevig, Sonia Arisland, Anna Solvoll Rognmo","doi":"10.52610/rhs.v18i66/67.106","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v18i66/67.106","url":null,"abstract":"I forkant av hvert stortingsvalg har TV-kanalene NRK og TV2 tradisjon for å gjennomføre utspørringer med lederne for de største partiene i Norge. Denne artikkelen analyserer intervjustilen til journalistene i partilederutspørringene under valgkampen i 2005 og 2009. Den bidrar til en beskrivelse av spørsmålets retorikk ved å definere tre typer pågående spørsmål. Den første er responsstyring, det vil si spørsmål som innsnevrer intervjuobjektets responsmuligheter, den andre er argumenterende spørsmål, som fremmer en bestemt virkelighetsforståelse og inviterer til enighet med den; og den tredje er kritiske spørsmål, som eksplisitt eller implisitt fremmer kritikk av intervjuobjektet. Den empiriske analysen er kvantitativ og viser hvilke partier og partiblokker som ble utsatt for den mest pågående utspørringen i de ulike valgkampene.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"101 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2014-09-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"132006217","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Legitimeringsretorikken rundt offentlige institusjoner i Skandinavia","authors":"Håkon Larsen","doi":"10.52610/rhs.v18i66/67.108","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v18i66/67.108","url":null,"abstract":"I denne artikkelen diskuterer jeg hva som kjennetegner legitimerings-retorikken rundt utvalgte offentlige institusjoner i Skandinavia under 2000-tallet. Jeg angriper legitimeringsretorikken som del av et mer omfattende legitimeringsarbeid, og undersøker hvordan retorikken henger sammen med de nasjonale kulturelle repertoarer. Jeg har selv gjennomført analyser av legitimeringsretorikken rundt allmennkringkasterinstitusjonene NRK og SVT og det norske Vinmonopolet, og trekker i tillegg på forskning relatert til legitimeringen av andre offentlige institusjoner i Skandinavia. Jeg viser gjennom artikkelen hvordan repertoarteori, slik den forekommer i amerikanske kultursosiologi og fransk ny-pragmatisme, lar seg anvende i retoriske analyser av legitimering av offentlige institusjoner.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"45 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2014-09-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"114778442","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Retorisk rekonstruksjon av politisk diskurs","authors":"Margareth Sandvik","doi":"10.52610/rhs.v18i66/67.107","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v18i66/67.107","url":null,"abstract":"Den offentlige, medierte debatten har en etablert posisjon i valgkampen, og særlig tv-debattene trekker seere. Om det er disse debattene som mobiliserer velgerne til å bruke stemmeretten på valgdagen, skal det ikke spekuleres i, men valgdeltakelsen i Norge er synkende, og bekymringen økende for at store deler av befolkningen ikke deltar ved valget. Dette er bakgrunnen for å spørre seg om valgkampdiskursen fungerer etter sin hensikt, nemlig å mobilisere velgere og opplyse dem om partipolitiske kampsaker og skillelinjer. Denne formuleringen av valgkampdiskursens hensikt, vil fungere som en vurderingsnorm i en retorisk analyse av valgkamp sendinger. Artikkelen henter eksempler fra norsk valgkamp i perioden 1991-2009.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"72 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2014-09-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"123657934","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Den politiska visionens retorik","authors":"Jon Viklund","doi":"10.52610/rhs.v18i66/67.105","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v18i66/67.105","url":null,"abstract":"Artikeln diskuterar visionens retorik i samtida svensk politik. Visionen är en viktig samtida politisk diskurs där partier formulerar hur de vill att framtiden ska se ut, med utrymme för såväl konkreta politiska mål som mera abstrakta ideella värden. Som exempel analyseras den svenska regeringens projekt Sverige – det nya matlandet, en vision om att Sverige ska bli Europas ledande matnation, ett mål som i reella politiska termer i första hand handlar om att gynna företagsamheten i livsmedelsektorn och att skapa nya jobb. Visionen lanserades av landsbygdsministern Eskil Erlandsson 2008. Artikeln analyserar visionens uppkomst och lansering, dess argumentation och konceptuella utformning. Analysen lyfter fram den visionära diskursen som en form av symbolisk handling varigenom kommunikationen blir ett sätt att förverkliga visionen.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"50 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2014-09-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124334191","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Kunsten å gjøre ingenting, men være alt","authors":"A. Krogstad","doi":"10.52610/rhs.v18i66/67.109","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v18i66/67.109","url":null,"abstract":"Politikeres profilbilder på Facebook kan ses som syntetisert politikk i visuell, personliggjort form. De gir politikere et helt konkret og gripbart menneskelig uttrykk. I artikkelen analyseres og sammenliknes nordiske statsministeres bruk av profilbilder som politisk retorikk. Bildenes visuelle elementer drøftes i lys av politikernes partitilhørighet, kjønn, politiske situasjon og kultur. Deretter drøftes profilbildenes retoriske potensial opp mot det som i forskningslitteraturen fremheves som ti sentrale funksjoner ved bilder som politisk kommunikasjon: Bilder dokumenterer, argumenterer, dramatiserer politikk, setter dagsorden, bidrar til politisk anvendelig ambivalens, bygger en politikers image, inngir følelser, skaper identifikasjon/nærhet, etablerer forbindelser til samfunnsmessige symboler og forflytter sine mottakere i tid og rom. Mindre oppmerksomhet har det vært om hvordan profilbilder fungerer kompenserende, som “motbilder” til det man ellers forventer seg av en politiker. I artikkelen løftes denne motbildefunksjonen spesielt frem.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"325 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2014-09-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"114527526","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Hva er politisk retorikk?","authors":"Kjell Lars Berge","doi":"10.52610/rhs.v18i66/67.110","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v18i66/67.110","url":null,"abstract":"Artikkelen presenterer en forskningsoversikt over studiet av politisk retorikk internasjonalt og i Norden. I artikkelen defineres retorikk og politikk hver for seg og i forhold til hverandre. Det gis en samlet definisjon av hva politisk retorikk er og kan være. Det gis et forslag til hvordan fenomenet kan forstås. I artikkelen argumenteres det for at politisk retorikk må forstås som normativt forankret og situert. Artikkelen gir eksempler på ulike retoriske former og genrer med vekt på det norske og nordiske politiske systemet, og norske og nordiske politiske tradisjoner.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"8 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2014-09-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"122217877","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Den mytiska argumentationsbasen. Roland Barthes mytbegrepp i retorisk argumentationsteori","authors":"E. Bengtson","doi":"10.52610/cxza6706","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/cxza6706","url":null,"abstract":"To understand the function of standpoints and arguments we need to analyze their basis, which means the socially and symbolically constructed foundation of knowledge, that in a specific situation forms the frame of reference when symbolic utterances are interpreted and new knowledge and new standpoints are evaluated. To make the function of this basis for argumentation visible we can use Roland Barthes semiological theory of myths and thereby view argumentation as a mythical rather than logical enterprise. In this article, the concept of myth is discussed in relation to other central concepts in rhetoric, such as doxa, topos and narrative. I illustrate the way myth oriented rhetorical criticism could be performed through an example analysis of the rhetorical strategies of the Moderate party in the Swedish election campaign of 2006","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"26 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2012-12-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130638938","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Fantasier och retoriska visioner. Den retoriska analysen av sociala verkligheter","authors":"Ernest G. Bormann","doi":"10.52610/fcdz7687","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/fcdz7687","url":null,"abstract":"Översatt och med introduktion av Nadja Fransson & Alexander Stagnell. ”Fantasy and rhetorical vision: The rhetorical criticism of social reality”, i Quarterly Journal of Speech 58 (1972) Översättning: Alexander Stagnell och Nadja Fransson.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"1 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2012-04-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"127536081","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
求助内容：
应助结果提醒方式：
京公网安备 11010802042870号
