{"title":"Nonfictionality, Function, and Salience","authors":"J. Phelan","doi":"10.52610/rhs.v22i78.40","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v22i78.40","url":null,"abstract":"Focusing on different treatments of the same nonfictional entity, Huntington’s disease, in two global fictions, Ian McEwan’s Saturday (2005) and Lisa Genova’s Inside the O’Briens (2015), this paper seeks to understand the affective, ethical, and aesthetic dimensions of crucial problematic moments in each. It deploys the concepts of status (fictional, nonfictional, or a blurring of the two), function (how does the particular element contribute to the larger narrative purpose) and salience (how significant is that function for that larger purpose) in order unpack the rhetorical logic of those passages. This unpacking leads to a more positive view of McEwan’s construction of Saturday than the one offered by many of McEwan’s previous critics as well as a general defense of Genova’s construction of Inside the O’Briens. More generally, the essay offers new insights into the interaction of local nonfiction and global fiction.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"42 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"115322026","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Thukydides: Pesten i Aten och Perikles epidemiska tal","authors":"Jan-Erik Lindqvist, Dimitrios Iordanoglou","doi":"10.52610/rhs.v24i80.29","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v24i80.29","url":null,"abstract":"Pesten kom med kriget. Sommaren år 430 före vår tideräknings början hade Atens befolkning, tillsammans med stora skaror från landsbygden, förskansat sig innanför stadsmurarna för att söka skydd mot ett anfall från en militärt överlägsen allians under Spartas ledning. Då slog farsoten till, med förödande resultat. Uppemot en fjärdedel av invånarna – mellan 75.00 och 100.000 personer – skulle dö i epidemin, många fler insjuknade; protester och oroligheter bröt ut (Littmanm 2009; Martinez 2017). Stadens ledning hamnade under stark press, trots att beslutet att gå i krig hade fattats ”demokratiskt”. Det var nödvändigt för det atenska imperiets arkitekt och egentlige ledare, statsmannen Perikles, att tala till medborgarna (Tracy 2009; Martin 2016). Det talet publiceras här i en ny svensk översättning.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"53 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"134424078","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Debatt om lederlønn i egalitære mediesamfunn","authors":"Øyvind Ihlen, Einar Lie","doi":"10.52610/rhs.v22i77.50","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v22i77.50","url":null,"abstract":"Toposteori gir gode verktøy for både å forstå og utøve virksomhetsretorikk. I denne artikkelen poengteres hvordan slik retorikk må ta hensyn til doxa og ikke minst arenaen som en eventuell debatt utspiller seg på. Gjennom en caseanalyse av en debatt om lederlønn viser vi hvordan noen topoi er vanskeligere å få gjennomslag for enn andre. I et egalitært samfunn vil ikke topoi hentet fra økonomisk teori ha like gode kår som topoi som tar utgangspunkt i likhet, moral og rettferdighet. Når debatten dessuten utspiller seg på mediearenaen, blir de sistnevnte topoi enda viktigere.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"109 3 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124176845","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Skammens retorik i indvandringsdebatten","authors":"Jens Elmelund Kjeldsen","doi":"10.52610/rhs.v23i79.38","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v23i79.38","url":null,"abstract":"Udtryk for skam er blevet fremtrædende i det offentlige rum. Det gælder særligt i udlændingedebatter, hvor borgere giver udtryk for at de skammer sig over hvordan nationen behandler indvandrere og flygtninge eller anklager andre for at de burde skamme sig over denne behandling. Artiklen undersøger retorisk brug af skamappeller samt gensvar og modangreb på sådanne appeller i en måneds dansk pressedækning. Studiet etablerer fire former for retorisk skam og tre former for gensvar. De fire former for retorisk skam er: følt individuel skam, påført individuel skam, samt følt kollektiv skam og påført kollektiv skam. De tre former for gensvar er: henvise sagligt til faktuelle omstændigheder, modangreb på tone og debatstil, samt populistisk anklage om elite-adfærd. Analysen peger på at retorisk brug af skam i offentlig debat hverken er effektiv eller bidrager til en god debat i deliberativ forstand. Studiet antyder også at brugen af skam som retorisk performativt sprogspil over tid kan bidrage til en retorisk bearbejdning som former rammerne for politiske holdninger og handlinger.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"10 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"121689479","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Orla Lehmanns Casinotale 1848","authors":"Marie Lund","doi":"10.52610/rhs.v24i81.23","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v24i81.23","url":null,"abstract":"Overgangen fra enevælde til demokrati foregik fredeligt i Danmark – det er i hvert fald den almindelige forståelse. Men historieforskning har godtgjort, at denne fortælling er en myte. Opmærksomheden bør i stedet rettes mod en tale, som blev holdt af den liberale politiker Orla Lehmann. I denne tale udlægger Lehmann de seneste efterretninger om de politiske beslutninger i den slesvigske stænderforsamling og advarer om, at slesvigholstenernes oprør kan føre til det danske riges opløsning. Det gør Lehmann på en måde, der skal opildne til hurtig handling, men han gør det uden belæg og mod bedre vidende. Artiklen diskuterer og vurderer på baggrund af en retorisk nærlæsning af argumentation og insinuationer i Orla Lehmanns Casinotale, om det danske demokrati er grundlagt på et retorisk bedrag.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"45 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130461164","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"When everything is NOT awesome","authors":"Elisabeth Hoff-Clausen","doi":"10.52610/rhs.v22i77.48","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v22i77.48","url":null,"abstract":"I 2014 gik en video fra Greenpeace viralt, som opfordrede Lego til at afbryde deres samarbejde med Royal Dutch Shell. Videoen rejste en uformel anklage og inviterede sit publikum til at støtte den, og det gjorde mere en million mennesker. En omdømmekrise blev påført de to globale virksomheder. Artiklen diskuterer den retorik, som muliggjorde den aktivistiske effekt og reflekterer over, hvorvidt Greenpeace satte et eksempel, der er værd at efterligne. Der argumenteres for, at videoens mobiliserende effekt ikke kan forklares alene ud fra dens spektakulære form og indhold. Vi må se også på klimakrisen som kontekst, og hvordan dens iboende affekt betød, at de følelsesmæssige appeller i videoen fik gennemslagskraft. Det var i høj grad den aktuelle klimakrise, sådan som den var indskrevet i videoen, der gjorde det muligt for Greenpeace at skabe en brændende platform for forandring i Lego og Shells adfærd. Artiklen retter den retoriske kritikers blik mod affekt som retorisk vilkår og krisen som en kontekst præget af destabilisering, hvor strukturer kan blive åbne for reform.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"17 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"115226065","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"“Den høyere retorikk” hos Hume – en perspektivering","authors":"Ingmar Meland","doi":"10.52610/rhs.v22i78.42","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v22i78.42","url":null,"abstract":"Vår forståelse av David Humes filosofi kan generelt vinne på å ses i en retorikkhistorisk sammenheng. I tilknytning til noen forholdsvis nye studier av Hume, prøver artikkelen også å antyde hva som gjør Humes filosofi aktuell i forhold til politisk retorikk i dag. Utgangspunktet er en tanke om at Humes Treatise kan betraktes som en retorisk antropologi og at denne antropologien gir oss nøkler til en lesning av essayet Of Eloquence. Ved å skille Humes retoriske antropologi ut fra hans egen filosofiske retorikk, hans syn på samtalekunsten og hans syn på politisk retorikk, blir hans bruk av antikke forbilder og hans inndragelse av sin tids gentlemansideal belyst med tanke på en perspektivering av hva disse aspektene av Humes filosofi har å si oss i dag.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"43 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"116359970","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Kamp og konflikt","authors":"Anders Johansen","doi":"10.52610/rhs.v24i81.19","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v24i81.19","url":null,"abstract":"Keynote ved den 7. nordiske konferanse for retorisk forskning i Bergen, 20. september 2019","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"5 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"125262282","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Samtalesaloner som propædeutisk retorisk medborgerskab","authors":"Lisa Storm Villadsen","doi":"10.52610/rhs.v23i79.31","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v23i79.31","url":null,"abstract":"Artiklen diskuterer græsrodsinitiativet Borgerlyst og formatet ”Samtalesaloner” ud fra en analyse med udgangspunkt i begreberne vernakulær offentlighed, retorisk medborgerskab og modalitet, og den undersøger projektets selvforståelse som ramme for semi-offentlige samtaler og udgangspunkt for handling på samfundsplan. Der argumenteres for at samtalesaloner ikke umiddelbart falder ind under gængse forestillinger om hvordan offentligheder etableres og mobiliseres, bl.a. fordi handlingsaspektet er diffust. Til gengæld viser analysen at betragtet som propædeutisk retorisk medborgerskab kan salonerne udgøre en proto-offentlighed og dermed en modus for vernakulær retorik.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"22 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"132806926","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Hållbarhetsretorik och hållbar retorik","authors":"Maria Wolrath Söderberg","doi":"10.52610/rhs.v24i80.28","DOIUrl":"https://doi.org/10.52610/rhs.v24i80.28","url":null,"abstract":"Nu växer forskningsfältet environmental humanities. Mänsklighetens stora utmaningar när det gäller miljön kan inte lösas enbart med naturvetenskap och teknik. Humanistiska och kommunikativa perspektiv har visat sig fruktbara för förståelsen av varför människor väljer som de gör och vilka förutsättningar som krävs för förändring. Förvånansvärt lite retorikforskning handlar dock om hållbarhetsfrågor trots att retoriska begreppsapparater och synsätt har potential att ge viktiga bidrag. Den här översiktsartikeln handlar om vad fältet hållbarhetsretorik skulle kunna vara och bidra med. Den sammanfattar fältets historik, kartlägger forskningsfronten och lyfter fram tre exempel på särskilt intressanta teman. Dessutom diskuterar den ett förhållningssätt till relationen mellan forskning, utbildning och medborgarskap.","PeriodicalId":448835,"journal":{"name":"Rhetorica Scandinavica","volume":"53 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"121364029","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
求助内容：
应助结果提醒方式：