Internasjonal Politikk最新文献

{"title":"Finland som fullt integrert nordisk EU-medlem: Erfaringer fra de siste ti år","authors":"Juha Jokela","doi":"10.23865/intpol.v81.6113","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6113","url":null,"abstract":"Denne artikkelen ser på Finlands erfaringer med EU-medlemskap de siste ti årene. Den starter med å analysere erfaringer fra tre sentrale politikkområder i EU: (i) EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk; (ii) Den økonomiske og monetære union (EMU); og (iii) EUs grønne omstilling. Deretter drøfter artikkelen hvordan utviklingen i EU har påvirket det parlamentariske demokratiet i Finland. Artikkelens analytiske rammeverk trekker på europeiserings-litteraturen og setter søkelys både på finsk tilpasning til EUs beslutninger og på arbeidet med å fremme finske interesser i EU. Artikkelen viser også hvordan flere alvorlige kriser den siste tiden ytterligere har understreket viktigheten av EU for Finland. Analysen av Finlands involvering i ulike politikkområder viser også hvordan den finske regjeringen og parlamentet arbeider aktivt både for å fremme finske interesser på EU-nivå og med iverksetting (og tilpasninger til) vedtatte EU-beslutninger på nasjonalt nivå. Finland er klar over sin relative innflytelse i EU, men anser seg likevel som en av regelskaperne i unionen ettersom de er så dypt og fullstendig integrert i unionen.\u0000Abstract in English:Finland as a Fully Integrated Nordic EU Member: Experiences During the Past DecadeThis article evaluates Finland’s experiences of EU membership over the past ten years. It does so by focusing on three key EU policy fields: (i) EU security and defence policy; (ii) EMU and the single market; and (iii) EU’s green transition. Subsequently, the article also discusses the implications of EU developments on Finnish parliamentary democracy. The analytical framework of the article draws on Europeanization literature, and the analysis focuses on adaptation pressures stemming from EU decision-making and projection of Finnish priorities to the EU level. The article suggests that several and severe EU crises have re-politized EU affairs in Finland. Amid this, the tightening strategic competition among the great powers in economic terms as well as an aggressive Russia and worsened outlook for international security have underlined the importance of the EU in advancing Finland’s economic and security policy interests in Europe and beyond. The analysis concerning the key policy sectors suggests a deep and broad political involvement of the Finnish government and parliament in projecting Finnish interests to, and adaptation of arrived decisions at, the EU level. Aware of its relative power, Finland however sees itself as one of the rule makers in Europe and beyond due to its full integration into the EU.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"111 6","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138994125","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge","authors":"Pernille Rieker, Marianne Riddervold, E. Gunnarsdottir","doi":"10.23865/intpol.v81.6084","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6084","url":null,"abstract":"EUs samlede respons på krigen i Ukraina illustrerer bredden i EUs utenrikspolitiske virkemidler og medlemslandenes økte vilje til å løse felles utfordringer innenfor EU systemet. Det har også blitt tydeligere hvordan EU og Nato i økende grad komplementerer hverandre. Krigen og en endret geopolitisk situasjon illustrerer også hvordan sikkerhet i økende grad spiller over i andre politikkområder i EU som handel, energi, teknologi, kommunikasjon og kritiske råvarer. Vi befinner oss dermed i en europeisk sikkerhetspolitisk kontekst som er radikalt endret siden 1994. En hovedutfordring for Norge er at avtalene med EU ikke reflekterer denne utviklingen. For å kompensere for dette må man dermed stadig søke å inngå nye avtaler for å sikre norske sikkerhetspolitiske interesser, noe som er krevende og uforutsigbart. Så langt har det for eksempel skapt utfordringer knyttet til en eventuell norsk tilknytning til EUs nye satellittkommunikasjonssamarbeid (IRIS²) og helseunion. Denne artikkelen diskuterer EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge. Vi redegjør for viktige utviklingstrekk og drivere av EUs utenrikspolitikk, før vi går litt mer i dybden på hva slags utenrikspolitisk aktør EU er i dag. Til slutt diskuterer vi betydningen av denne utviklingen for Norge.\u0000Abstract in English:EU Foreign and Security Policy and Their Implications for NorwayThe European Union’s (EU) collective response to Russia’s war on Ukraine illustrates the breadth of the EU’s foreign policy tools and Member States’ increased willingness to address common challenges within the EU-system. How the EU and NATO increasingly complement each other has also become clearer. The war and a changed geopolitical situation also illustrate how security increasingly spills over into other policy areas in the EU, such as trade, energy, technology, communication and critical raw materials. We therefore find ourselves in a European security policy context that has radically changed since 1994. A key challenge for Norway is that its agreements with the EU do not reflect these developments. To compensate for this, there is a continuous need to pursue new agreements in order to ensure Norwegian security interests, which is demanding and unpredictable. So far, there have been challenges related to potential Norwegian participation in the EU’s satellite-based communications collaboration (IRIS2) and the health union, for example. This article discusses the EU’s foreign and security policies, and implications for Norway. We outline important developments and drivers behind the EU’s foreign policy, before delving deeper into the kind of foreign policy actor the EU is today. Finally, we discuss the significance of this development for Norway.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"33 10","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138950410","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"I blindsonen av norsk EU-debatt: EUs helseberedskap i kjølvannet av koronapandemien","authors":"Øyvind Svendsen","doi":"10.23865/intpol.v81.5898","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5898","url":null,"abstract":"Denne artikkelen utfordrer den norske EU-debatten ved å sette søkelys på et oversett, men stadig viktigere politikkområde for europeisk samarbeid, nemlig helsepolitikk og mer spesifikt helseberedskap. EU har iverksatt store prosjekter knyttet til helseberedskap i kjølvannet av koronapandemien. Norge er omfattet av noen av disse gjennom EØS-avtalen, men står også utenfor viktige initiativer. Denne artikkelen tjener to formål: den kartlegger den pågående utviklingen i EU på helseberedskapsområdet og vurderer i hvilken grad nettopp dette området bør ta mer plass i den norske europadebatten og debatten om holdbarheten til dagens status quo. Artikkelen identifiserer videre to konkrete områder som er sentrale for Norge knyttet til helseberedskap. Det ene dreier seg om utviklingen av EUs helseunion og Norges politiske arbeid med å sikre formell tilgang til alle initiativene som nylig har blitt utviklet i EU. Det andre er virkningene EUs sterkt intensiverte arbeid med helseberedskap har for norsk helseindustri. Artikkelen konkluderer med at norske sårbarheter er særlig knyttet til det politiske utenforskapet, men at disse sårbarhetene må sees i sammenheng med eventuelle bidrag norsk helseindustri kan gjøre i det europeiske helsemarkedet dersom Norge blir tettere tilsluttet helseunionen.\u0000Abstract in English:In the Blind Spot of the Norwegian EU Debate: EU Health Preparedness After COVID-19This article challenges the Norwegian EU debate by focusing on an overlooked but increasingly important policy area for European cooperation, namely health policy and more specifically health preparedness. The EU has started major processes related to health preparedness in the wake of the coronavirus pandemic. Norway takes part in some of these processes through the EEA agreement but is also currently excluded from important areas. This article serves two purposes: it maps ongoing EU development in health preparedness and assesses the extent to which this area should occupy more space in the Norwegian EU debate, including the sustainability of the current status quo. The article further identifies two specific areas that are central to Norway in relation to health preparedness. The first concerns the development of the EU’s Health Union and Norway’s political work to ensure formal access to all the initiatives that have recently been developed in the EU. The other concerns the effects that the EU’s intensified work on health preparedness has for the Norwegian health industry. The article concludes that Norwegian vulnerabilities are particularly linked to Norway’s political role as an EU outsider, but that these vulnerabilities must be considered in the context of any contribution the Norwegian health industry can make in the European health market if Norway becomes more closely connected to the Health Union.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"9 4","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138952119","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Det å stå utenfor EU gjør ikke Norges klimapolitikk mer ambisiøs","authors":"Kacper Szulecki","doi":"10.23865/intpol.v81.6114","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6114","url":null,"abstract":"Artikkelen diskuterer Norges klimapolitikk i lys av landets utenforskap. Til tross for påstander om at Norge, utenfor EU, kan ha større autonomi i utformingen av klimapolitikken, viser studien at dette ikke nødvendigvis fører til mer ambisiøse klimamål. Siden 2009 har Norge valgt å innordne seg etter EU, samarbeide på klimaområdet og oppdatere sine mål i tråd med de europeiske. Gjennom en sammenligning med Sverige, kommer artikkelen frem til at EU-medlemskapet ikke har begrenset Sveriges evne til å forfølge en ambisiøs klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen avdekker også utfordringene Norge står overfor som følge av sitt utenforskap, spesielt innenfor energisektoren, hvor avhengigheten av vannkraft og olje- og gassindustrien vanskeliggjør klimapolitiske tiltak. På tross av Norges internasjonale initiativer innen klimafinansiering og skogbevaring, argumenterer artikkelen for at EU-medlemskap ikke nødvendigvis ville begrense Norges ambisjoner som global klimaleder. Til slutt peker studien på utfordringene ved å stå utenfor EU og understreker behovet for en grundig vurdering av de potensielle fordelene og begrensningene ved utenforskapet.\u0000Abstract in English:Staying Outside the EU Does not Make Norway’s Climate Policy More AmbitiousThe article discusses Norway’s climate policy in light of the country’s non-membership status in the European Union (EU). Despite claims that Norway, staying outside the EU, may have greater autonomy in shaping climate policy, the study shows that this does not necessarily lead to more ambitious climate targets. Since 2009, Norway has chosen to align itself with the EU, cooperate on climate issues and update its targets in line with European ones. Through a comparison with Sweden, an EU member, the article examines how EU membership has not limited Sweden’s ability to pursue an ambitious climate policy nationally and internationally. The article also reveals the challenges Norway faces as a result of its outsider status, particularly in the energy sector, where dependence on hydropower and the oil and gas industry causes problems for climate policy. Despite Norway’s international initiatives in climate finance and forest conservation, the article argues that EU membership would not necessarily limit Norway’s role as a global climate leader. Finally, the study points to the challenges of remaining outside the EU and emphasizes the need for a thorough assessment of the potential benefits and limitations of such a position.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"7 2","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138953171","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Landbruks- og fiskerinæringene i Norge: Klart utenfor, men stadig mer innenfor EU?","authors":"Arild Aurvåg Farsund","doi":"10.23865/intpol.v81.5999","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5999","url":null,"abstract":"Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot utviklingstrekk i landbruks- og fiskeripolitikken i Norge og EU etter iverksettingen av EØS-avtalen i 1994. Det argumenteres for at politikken på begge områder har blitt likere, og dette forklares ut fra at både Norge og EU må forholde seg til de samme internasjonale avtalene, at begge deler mange av de samme ideene angående hva som god politikk og at Norge i økende grad importerer lover og regler fra EU. Avslutningsvis argumenteres det med at fortsatt EØS-tilknytning vil være langt mindre utfordrende for landbruks- og fiskerinæringene enn en ny frihandelsavtale eller et EU-medlemskap.\u0000Abstract in English:Agriculture and Fisheries in Norway. Outside, but Increasingly Inside the EU?This article draws attention to developments in agricultural and fisheries policy in Norway and the EU after the implementation of the EEA Agreement in 1994. It is argued that the policy in both areas has become more similar, and this is explained by the fact that both Norway and the EU must follow the same international agreements, that both share many of the same ideas regarding what constitutes proper policies, and that Norway is increasingly importing laws and regulations from the EU. In conclusion, it is argued that continued EEA association will be far less challenging for the agricultural and fishing industries than a new free trade agreement or EU membership.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"32 9","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138949060","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Norge og EU: Betydningen av medlemskap","authors":"Pernille Rieker, E. Gunnarsdottir","doi":"10.23865/intpol.v81.6156","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6156","url":null,"abstract":"Europa er i endring, og vi ser nå en gryende diskusjon om Norges forhold til EU. Dette er nødvendig ettersom Norges avtaler med EU ble fremforhandlet i en tid da verden så veldig annerledes ut. Den sittende regjeringen besluttet våren 2022 å sette sammen et utvalg for å vurdere erfaringene med EØS-avtalen de siste ti årene eller siden sist gang en omfattende utredning av Norges avtaler med EU ble foretatt i 2012 (NOU 2012: 2). I tillegg til å få i oppdrag å vurdere norske erfaringer med EØS-avtalen, har utvalget blitt bedt om å vurdere erfaringene Storbritannia (siden brexit), Sveits og Canada har fra sitt avtalebaserte samarbeid med EU. Det regjeringen derimot ikke har bedt utvalget om, er å gjøre en tilsvarende vurdering av hva et eventuelt norsk medlemskap i EU ville betydd for ulike sektorer. Selv om det ikke er vanskelig å finne en politisk forklaring på hvorfor medlemskapsalternativet ble utelatt i regjeringens mandat til utvalget, så finnes det ingen god faglig begrunnelse for det ettersom medlemskap er et reelt alternativ. Med denne fokusspalten ønsker vi derfor å supplere utvalgets rapport, som er planlagt publisert våren 2024, med en analyse av medlemskapsalternativet.\u0000Abstract in English:Norway and the EU: The Significance of MembershipEurope is changing and we are now seeing an emerging discussion about Norway’s relationship with the EU. This is necessary, since Norway’s agreements with the EU were negotiated at a time when the world looked very different. The current government decided in the spring of 2022 to put together a committee to assess experience with the EEA agreement over the past ten years (the last time a comprehensive investigation/evaluation of Norway’s agreements with the EU was conducted was in 2012). In addition to being tasked with assessing Norway’s experience with the EEA agreement, the committee was asked to assess the experiences of Great Britain (since Brexit), Switzerland and Canada in regards to their agreements with the EU. The government did not asked the committee, however, to carry out a corresponding assessment of what a possible Norwegian EU membership would mean for different sectors. Although it is not difficult to find a political explanation for why the membership option was not included in the mandate the government granted the committee, there are no good research-based justifications for this, as membership is indeed an option. With this special issue, we therefore wish to supplement the committee’s report, which is scheduled to be published in the spring 2024, with an analysis of the membership option.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"63 11","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138951631","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Utviklingen av USAs militære tilstedeværelse på NATOs østre flanke – beroligelse av allierte, avskrekking av Russland og eskaleringskontroll","authors":"Eskil Jakobsen","doi":"10.23865/intpol.v81.5698","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5698","url":null,"abstract":"I takt med økende russisk revansjisme og aggresjon fra 2014 har USAs tilnærming til militær tilstedeværelse på NATOs østre flanke gjennomgått en endring. Overordnet kan utviklingen oppfattes som endring i rasjonale fra beroligelse av allierte til avskrekking av Russland gjennom straff og de seneste år avskrekking gjennom nektelse. Dette har resultert i endrede strukturer for tilstedeværelse, med påfølgende endring i disposisjoner på bakken som har bidratt til å øke troverdigheten til NATOs avskrekkingsdoktrine. Den retoriske offensiviteten i den amerikanske strategiske kommunikasjonen har også blitt mer kraftfull og øvingsaktiviteten oppskalert. Dette indikerer endring i amerikansk oppfatning av hva som oppfattes som eskalerende virksomhet. Det foreligger tverrpolitisk enighet om videreføring av amerikansk deep-engagement i Europa, som også kan spores i det amerikanske militærvesenet. Dette underbygger teorien om en «institusjonalisert praksis» for militær tilstedeværelse og stormaktsbestandighet. Den økte troverdigheten til USAs og NATOs avskrekking på den østre flanken senker sannsynligheten for fait accompli-scenarioer. Dette har sikkerhetspolitiske implikasjoner for land lokalisert andre steder som Russland kan ønske å utfordre, både konvensjonelt og med sammensatte virkemidler. Abstract in English:The Evolution of US Military Presence on NATO’s Eastern Flank: Reassuring Allies, Deterring Russia, and Managing EscalationConcurrent with increasing Russian revanchism and aggression from 2014, the US approach to military presence on NATO’s Eastern flank has evolved. Overall, the development could be perceived as change in rationale from reassurance of allies to deterrence of Russia by punishment and, in recent years, deterrence by denial. This has resulted in altered structures for presence, resulting in changes of dispositions on the ground that has contributed to increasing the credibility of NATO’s deterrence doctrine. The rhetorical offensiveness of U.S. strategic communication has also become more powerful and exercise activity scaled up. This indicates a change in US perception of escalating activity. There is persistent bipartisan agreement on the continuation of US deep-engagement in Europe, with similar perceptions in the US military-leadership. This underpins the theory of an “institutionalized practice” of military presence and Great Power Persistence. The enhanced credibility of US-NATO deterrence on the Eastern flank lowers the likelihood of fait accompli-scenarios. This has security implications for countries located elsewhere that Russia may wish to challenge, both conventionally and through Hybrid means.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"41 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135245757","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Intellektuell eiendomsrett og global fordeling – TRIPS, fotball og farmasøytisk industri","authors":"P. Maurseth, Jens Chr. Andvig","doi":"10.23865/intpol.v81.5816","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5816","url":null,"abstract":"Artikkelen tar for seg for to former for intellektuell eiendomsrett: patentrett­igheter i farmasøytisk industri og internasjonale TV-senderettigheter i fotball. I begge tilfeller utvikles globale markeder som også krever global regulering. Inntektene som skapes, blir høye og veldig konsentrert. Samtidig kan selv en mindre omfordeling av rettigheter bidra til kraftig utjevning av inntekter og muligens økt global velferd.\u0000Abstract in English:Intellectual Property Rights and Global Distribution – TRIPS, Soccer and Pharmaceutical IndustryThe article explores two forms of intellectual property rights: patents in the pharmaceutical industry and international broadcasting rights in the football industry. In both cases, global markets evolve demanding global forms of regulation. The outcome is extreme concentration of high incomes. Adjustments in the allocation of property rights may contribute to significant leveling of incomes globally and, possibly, improved welfare.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44291059","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"En reise fra klassisk til nyere handelsteori","authors":"Ivar Gaasland","doi":"10.23865/intpol.v81.5801","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5801","url":null,"abstract":"Siden 1970-tallet har det vært en rivende utvikling innenfor handelsteori, motivert av empiriske observasjoner som ikke har passet med den klassiske teorien om komparative fortrinn. Ved komparative fortrinn drives handelen av forskjeller mellom land, og det utveksles varer som tilhører ulike næringer. Hva forklarer da den stadig økende handelen med liknende varer (som ølmerker) mellom liknende land (som Sverige og Danmark)? Og hvorfor domineres handelen av relativt få bedrifter, mens de fleste holder seg i hjemmemarkedet? Artikkelen ser nærmere på nyere handelsteori som kan bidra til å forklare slike observasjoner. Handel gjør det lettere å utnytte stordriftsfordeler i produksjon av differensierte varer innenfor en næring. Teorien viser at dette skaper gevinster ved handel som er uavhengig av komparative fortrinn. Et banebrytende trekk ved nyere teori er at produksjon og handel modelleres på bedriftsnivå. Ved å bringe inn forskjeller i produktivitet mellom bedrifter, skapes en ramme for å studere karakteristika ved bedrifter som opererer i internasjonale markeder. Tilgang til handelsdata på transaksjonsnivå – mellom kjøper og selger – har i tillegg åpnet et nytt univers for empiriske studier. I artikkelen gjennomgås og forklares noen viktige bidrag innenfor nyere handelsteori. Trekk ved norsk næringsstruktur drøftes avslutningsvis i lys av nyere handelsteori.\u0000Abstract in English:A Journey from Classical to Modern Trade TheoryInternational trade theory has since the mid-1970s experienced a rapid development, motivated by empirical observations that seemed inconsistent with classical comparative advantage theory. Under comparative advantage, countries trade to takes advantage of their differences, i.e., countries exchange products across industries. What could then explain the increasing exchange of similar products (e.g., beer brands) between similar countries (e.g., Denmark and Sweden)? And why is trade dominated by relatively few firms, while most firms are confined to their home market? This article provides a survey of modern trade theory that illuminates such observations. Trade increases market size which makes it easier to exploit economics of scale in production of differentiated products within an industry. The theory demonstrates that this generates gains from trade decoupled from comparative advantage. A seminal feature of modern theory is that production and trade are modeled at the firm-level. By introducing differences in productivity between firms, it is possible to study characteristics of firms that operate in international markets. Recent access to trade data at the transaction level has opened a new universe for empirical studies in this area. This article presents some important contributions of the modern trade theory. In conclusion, features of the Norwegian industry structure are discussed and related to modern trade theory.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48884355","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Mindre konflikt, mer matsikkerhet: En casestudie av Cauca, Colombia","authors":"Fenella Carpena, Nury Bibian Bejarano","doi":"10.23865/intpol.v81.5807","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5807","url":null,"abstract":"Denne artikkelen undersøker forholdet mellom konflikt og matsikkerhet i Cauca, Colombia. Vi benytter oss av det naturlige eksperimentet som kom i stand som følge av våpenhvilen i 2014 erklært av Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC), den største opprørsgruppen i landet. Våpenhvilen resulterte i en kraftig nedgang i FARC-relatert vold, som ble ytterligere befestet da den colombianske regjeringen og FARC inngikk en fredsavtale i 2016. Vi har gruppert kommunene vi studerer i Cauca i de som var svært utsatt for FARC-relatert vold ved referansetidspunktet (eksponeringsgruppen) og de som var mindre utsatt (kontrollgruppen). Ved å bruke difference-in-differences finner vi at på kort sikt er matsikkerheten større i husholdninger i eksponerte kommuner enn i husholdningene i kontrollkommuner, idet inngåelse av fredsavtalen er assosiert med 51 prosent fall i andelen husholdninger som opplever sult. Effektene varierer innenfor husstanden ved at barn får større forbedringer i sin kostholdskvalitet og matmengde enn voksne. Vi finner også bevis som tyder på at forbedringene i matsikkerhet kan ha vedvart på mellomlang sikt, fem år etter fredsavtalen. Denne casestudien av Cauca fyller et viktig tomrom i litteraturen, da sammenhengenen mellom matsikkerhet og konflikt så langt ikke har blitt studert på lokalt nivå.\u0000Abstract in English:Less Conflict, More Food Security: A Case Study of Cauca, ColombiaThis paper investigates the relationship between conflict and food security in Cauca, Colombia. We take advantage of a natural experiment generated by the 2014 ceasefire declared by the Revolutionary Armed Forces of Colombia (FARC), the largest rebel group in the country. The ceasefire resulted in a steep decline in FARC-related violence, which was further solidified when the Colombian government and FARC reached a peace agreement in 2016. We classify our study municipalities in Cauca into those highly exposed to FARC-related violence at baseline (treated) and those with low exposure (control). Using difference-in-differences, we find that in the short run, households in treated municipalities are more food secure than those in control municipalities: the treatment is associated with a 51% drop in the proportion of households experiencing hunger. The effects vary within members of the household, with children showing larger improvements in diet quality and quantity than adults. We also find suggestive evidence that the gains in food security seems to have persisted in the medium term, five years after the peace agreement. By conducting a case study of Cauca, this study fills an important gap in the literature, which has so far obscured local understandings of the food security–conflict nexus.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49656943","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}