挪威与欧盟:成员资格的重要性

IF 0.2 4区 社会学 Q4 INTERNATIONAL RELATIONS
Pernille Rieker, E. Gunnarsdottir
{"title":"挪威与欧盟:成员资格的重要性","authors":"Pernille Rieker, E. Gunnarsdottir","doi":"10.23865/intpol.v81.6156","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Europa er i endring, og vi ser nå en gryende diskusjon om Norges forhold til EU. Dette er nødvendig ettersom Norges avtaler med EU ble fremforhandlet i en tid da verden så veldig annerledes ut. Den sittende regjeringen besluttet våren 2022 å sette sammen et utvalg for å vurdere erfaringene med EØS-avtalen de siste ti årene eller siden sist gang en omfattende utredning av Norges avtaler med EU ble foretatt i 2012 (NOU 2012: 2). I tillegg til å få i oppdrag å vurdere norske erfaringer med EØS-avtalen, har utvalget blitt bedt om å vurdere erfaringene Storbritannia (siden brexit), Sveits og Canada har fra sitt avtalebaserte samarbeid med EU. Det regjeringen derimot ikke har bedt utvalget om, er å gjøre en tilsvarende vurdering av hva et eventuelt norsk medlemskap i EU ville betydd for ulike sektorer. Selv om det ikke er vanskelig å finne en politisk forklaring på hvorfor medlemskapsalternativet ble utelatt i regjeringens mandat til utvalget, så finnes det ingen god faglig begrunnelse for det ettersom medlemskap er et reelt alternativ. Med denne fokusspalten ønsker vi derfor å supplere utvalgets rapport, som er planlagt publisert våren 2024, med en analyse av medlemskapsalternativet.\nAbstract in English:Norway and the EU: The Significance of MembershipEurope is changing and we are now seeing an emerging discussion about Norway’s relationship with the EU. This is necessary, since Norway’s agreements with the EU were negotiated at a time when the world looked very different. The current government decided in the spring of 2022 to put together a committee to assess experience with the EEA agreement over the past ten years (the last time a comprehensive investigation/evaluation of Norway’s agreements with the EU was conducted was in 2012). In addition to being tasked with assessing Norway’s experience with the EEA agreement, the committee was asked to assess the experiences of Great Britain (since Brexit), Switzerland and Canada in regards to their agreements with the EU. The government did not asked the committee, however, to carry out a corresponding assessment of what a possible Norwegian EU membership would mean for different sectors. Although it is not difficult to find a political explanation for why the membership option was not included in the mandate the government granted the committee, there are no good research-based justifications for this, as membership is indeed an option. With this special issue, we therefore wish to supplement the committee’s report, which is scheduled to be published in the spring 2024, with an analysis of the membership option.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"63 11","pages":""},"PeriodicalIF":0.2000,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":"{\"title\":\"Norge og EU: Betydningen av medlemskap\",\"authors\":\"Pernille Rieker, E. Gunnarsdottir\",\"doi\":\"10.23865/intpol.v81.6156\",\"DOIUrl\":null,\"url\":null,\"abstract\":\"Europa er i endring, og vi ser nå en gryende diskusjon om Norges forhold til EU. Dette er nødvendig ettersom Norges avtaler med EU ble fremforhandlet i en tid da verden så veldig annerledes ut. Den sittende regjeringen besluttet våren 2022 å sette sammen et utvalg for å vurdere erfaringene med EØS-avtalen de siste ti årene eller siden sist gang en omfattende utredning av Norges avtaler med EU ble foretatt i 2012 (NOU 2012: 2). I tillegg til å få i oppdrag å vurdere norske erfaringer med EØS-avtalen, har utvalget blitt bedt om å vurdere erfaringene Storbritannia (siden brexit), Sveits og Canada har fra sitt avtalebaserte samarbeid med EU. Det regjeringen derimot ikke har bedt utvalget om, er å gjøre en tilsvarende vurdering av hva et eventuelt norsk medlemskap i EU ville betydd for ulike sektorer. Selv om det ikke er vanskelig å finne en politisk forklaring på hvorfor medlemskapsalternativet ble utelatt i regjeringens mandat til utvalget, så finnes det ingen god faglig begrunnelse for det ettersom medlemskap er et reelt alternativ. Med denne fokusspalten ønsker vi derfor å supplere utvalgets rapport, som er planlagt publisert våren 2024, med en analyse av medlemskapsalternativet.\\nAbstract in English:Norway and the EU: The Significance of MembershipEurope is changing and we are now seeing an emerging discussion about Norway’s relationship with the EU. This is necessary, since Norway’s agreements with the EU were negotiated at a time when the world looked very different. The current government decided in the spring of 2022 to put together a committee to assess experience with the EEA agreement over the past ten years (the last time a comprehensive investigation/evaluation of Norway’s agreements with the EU was conducted was in 2012). In addition to being tasked with assessing Norway’s experience with the EEA agreement, the committee was asked to assess the experiences of Great Britain (since Brexit), Switzerland and Canada in regards to their agreements with the EU. The government did not asked the committee, however, to carry out a corresponding assessment of what a possible Norwegian EU membership would mean for different sectors. Although it is not difficult to find a political explanation for why the membership option was not included in the mandate the government granted the committee, there are no good research-based justifications for this, as membership is indeed an option. With this special issue, we therefore wish to supplement the committee’s report, which is scheduled to be published in the spring 2024, with an analysis of the membership option.\",\"PeriodicalId\":42131,\"journal\":{\"name\":\"Internasjonal Politikk\",\"volume\":\"63 11\",\"pages\":\"\"},\"PeriodicalIF\":0.2000,\"publicationDate\":\"2023-12-21\",\"publicationTypes\":\"Journal Article\",\"fieldsOfStudy\":null,\"isOpenAccess\":false,\"openAccessPdf\":\"\",\"citationCount\":\"0\",\"resultStr\":null,\"platform\":\"Semanticscholar\",\"paperid\":null,\"PeriodicalName\":\"Internasjonal Politikk\",\"FirstCategoryId\":\"90\",\"ListUrlMain\":\"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6156\",\"RegionNum\":4,\"RegionCategory\":\"社会学\",\"ArticlePicture\":[],\"TitleCN\":null,\"AbstractTextCN\":null,\"PMCID\":null,\"EPubDate\":\"\",\"PubModel\":\"\",\"JCR\":\"Q4\",\"JCRName\":\"INTERNATIONAL RELATIONS\",\"Score\":null,\"Total\":0}","platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Internasjonal Politikk","FirstCategoryId":"90","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6156","RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"INTERNATIONAL RELATIONS","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0

摘要

欧洲正在发生变化,我们现在正在讨论挪威与欧盟的关系。这是必要的,因为挪威与欧盟的协议是在世界大不相同的时代谈判达成的。2022年春,现任政府决定成立一个委员会,评估欧洲经济区协定在过去十年中的经验,或自2012年上一次对挪威与欧盟的协定进行全面审查以来的经验(挪威国家臭氧机构,2012: 2)。除负责评估挪威在《欧洲经济区协定》方面的经验外,委员会还被要求评估英国(脱欧后)、瑞士和加拿大在与欧盟开展基于协定的合作方面的经验。然而,挪威政府并未要求委员会对挪威加入欧盟对各行业的影响进行类似的评估。虽然我们不难找到一种政治解释,来解释为什么政府委托委员会的任务中省略了加入欧盟的选项,但这并没有很好的专业理由,因为加入欧盟是一个真正的选择。因此,我们希望通过本焦点专栏,对委员会计划于2024年春季发布的报告进行补充,对加入欧盟的选择方案进行分析:加入欧盟的意义欧洲正在发生变化,我们现在看到的是正在兴起的关于挪威与欧盟关系的讨论。这是必要的,因为挪威与欧盟的协议是在世界大不相同的时代谈判达成的。挪威现任政府于2022年春决定成立一个委员会,以评估过去十年来在欧洲经济区(EEA)协议方面的经验(上一次对挪威与欧盟的协议进行全面调查/评估是在2012年)。除负责评估挪威在欧洲经济区协议方面的经验外,委员会还被要求评估英国(自英国脱欧以来)、瑞士和加拿大在与欧盟签订协议方面的经验。然而,政府并未要求委员会对挪威加入欧盟对不同行业的影响进行相应评估。虽然不难从政治角度解释为什么政府在授予委员会的任务中没有包括加入欧盟的选项,但这并没有很好的研究依据,因为加入欧盟确实是一个选项。因此,我们希望通过本特刊对委员会报告进行补充,对成员资格选择进行分析。
本文章由计算机程序翻译,如有差异,请以英文原文为准。
Norge og EU: Betydningen av medlemskap
Europa er i endring, og vi ser nå en gryende diskusjon om Norges forhold til EU. Dette er nødvendig ettersom Norges avtaler med EU ble fremforhandlet i en tid da verden så veldig annerledes ut. Den sittende regjeringen besluttet våren 2022 å sette sammen et utvalg for å vurdere erfaringene med EØS-avtalen de siste ti årene eller siden sist gang en omfattende utredning av Norges avtaler med EU ble foretatt i 2012 (NOU 2012: 2). I tillegg til å få i oppdrag å vurdere norske erfaringer med EØS-avtalen, har utvalget blitt bedt om å vurdere erfaringene Storbritannia (siden brexit), Sveits og Canada har fra sitt avtalebaserte samarbeid med EU. Det regjeringen derimot ikke har bedt utvalget om, er å gjøre en tilsvarende vurdering av hva et eventuelt norsk medlemskap i EU ville betydd for ulike sektorer. Selv om det ikke er vanskelig å finne en politisk forklaring på hvorfor medlemskapsalternativet ble utelatt i regjeringens mandat til utvalget, så finnes det ingen god faglig begrunnelse for det ettersom medlemskap er et reelt alternativ. Med denne fokusspalten ønsker vi derfor å supplere utvalgets rapport, som er planlagt publisert våren 2024, med en analyse av medlemskapsalternativet. Abstract in English:Norway and the EU: The Significance of MembershipEurope is changing and we are now seeing an emerging discussion about Norway’s relationship with the EU. This is necessary, since Norway’s agreements with the EU were negotiated at a time when the world looked very different. The current government decided in the spring of 2022 to put together a committee to assess experience with the EEA agreement over the past ten years (the last time a comprehensive investigation/evaluation of Norway’s agreements with the EU was conducted was in 2012). In addition to being tasked with assessing Norway’s experience with the EEA agreement, the committee was asked to assess the experiences of Great Britain (since Brexit), Switzerland and Canada in regards to their agreements with the EU. The government did not asked the committee, however, to carry out a corresponding assessment of what a possible Norwegian EU membership would mean for different sectors. Although it is not difficult to find a political explanation for why the membership option was not included in the mandate the government granted the committee, there are no good research-based justifications for this, as membership is indeed an option. With this special issue, we therefore wish to supplement the committee’s report, which is scheduled to be published in the spring 2024, with an analysis of the membership option.
求助全文
通过发布文献求助,成功后即可免费获取论文全文。 去求助
来源期刊
CiteScore
0.60
自引率
50.00%
发文量
17
审稿时长
25 weeks
期刊介绍: Fagartiklene i dette nummeret illustrerer på fin måte bredden i fagfeltet internasjonal politikk. Øystein Jensens artikkel om kontinentalsokkelens avgrensning i nord tar opp et helt sentralt emne i den dagsaktuelle norske utenrikspolitikken, norsk nordområdepolitikk. Koblingen mellom folkerett og naturressurser finner vi enda klarere uttrykt i Hans Morten Haugens artikkel, selv om det geografiske nedslagsfeltet her er Vest-Sahara, ikke Norge. I sin artikkel om Malteserordenen som ikke-territoriell politisk aktør presenterer Douglas Brommesson en empirisk inngang til debattene om "den nye middelalderen". Samlet illustrerer disse tre artiklene hvordan analyser som tangerer fag som historie og folkerett gir nye perspektiver til fagfeltet internasjonal politikk.
×
引用
GB/T 7714-2015
复制
MLA
复制
APA
复制
导出至
BibTeX EndNote RefMan NoteFirst NoteExpress
×
提示
您的信息不完整,为了账户安全,请先补充。
现在去补充
×
提示
您因"违规操作"
具体请查看互助需知
我知道了
×
提示
确定
请完成安全验证×
copy
已复制链接
快去分享给好友吧!
我知道了
右上角分享
点击右上角分享
0
联系我们:info@booksci.cn Book学术提供免费学术资源搜索服务,方便国内外学者检索中英文文献。致力于提供最便捷和优质的服务体验。 Copyright © 2023 布克学术 All rights reserved.
京ICP备2023020795号-1
ghs 京公网安备 11010802042870号
Book学术文献互助
Book学术文献互助群
群 号:481959085
Book学术官方微信