Nordic Journal of STEM Education最新文献_第2页

Studentaktive læringsformer i høyere utdanning - i emner med stort antall studenter.

Nordic Journal of STEM Education Pub Date : 2022-06-23 DOI: 10.5324/njsteme.v6i1.4123

Linda Helen Godager, Siri Fjellheim, S. Sandve

{"title":"Studentaktive læringsformer i høyere utdanning - i emner med stort antall studenter.","authors":"Linda Helen Godager, Siri Fjellheim, S. Sandve","doi":"10.5324/njsteme.v6i1.4123","DOIUrl":"https://doi.org/10.5324/njsteme.v6i1.4123","url":null,"abstract":"I denne artikkelen drøftes studentenes læringsutbytte og opplevelse av endret undervisningsform i grunnkurs i genetikk. Undervisningen ble endret fra tradisjonell forelesning med utstrakt bruk av Power Point til mer studentaktiv undervisning. Det endrede undervisningsopplegget varte i fem uker, og vektla utvikling av omvendt undervisning, utarbeiding av begrepskart, samarbeidslæring, representasjoner/modeller i læring, presentasjon av fagstoff for medstudenter samt hverandrevurdering. Studentenes faglige læringsutbytte ble vurdert i etterkant av disse fem ukene ved å gi studentene fjorårets eksamensspørsmål uten mulighet til forberedelser, mens studentenes personlige opplevelse av undervisningsform og læringsutbytte ble målt med spørreundersøkelser og dybdeintervju. Resultatene våre viser at studentene som fikk undervisning som la vekt på studentenes aktive deltagelse og som fikk uforberedte eksamensspørsmål, presterte faglig like godt som tidligere studenter som hadde hatt tradisjonell undervisning og forberedt seg normalt til eksamen. Dette indikerer at de studentaktive læringsformene ga en mer varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i genetikkfaget. Utover god fagkunnskap innen genetikk satt studentene igjen med en rekke andre ferdigheter, bl.a.: representasjons-, samarbeids-, presentasjons- og vurderingsferdigheter. 78% av studentene var svært godt eller godt fornøyd med sin totalopplevelse av ukene med studentaktiv læring, og bare 9% sa de ikke ville valgt å bli med på denne økten dersom de fikk velge på nytt. Flere studenter rapporterte også om nye vennskap, noe som viser at tiltaket også bidro til utvikling av det sosiale fellesskapet i emnet. Studentene var samtidig også tydelige på at de brukte mye tid på det endrede undervisningsopplegget, og anbefaler studentaktive læringsformer i dette omfang kun i kortere perioder av et emne.","PeriodicalId":202902,"journal":{"name":"Nordic Journal of STEM Education","volume":"77 4 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"114151169","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

引用次数: 0

Academic development through a collective approach – introducing peer observation of teaching in a multidisciplinary faculty 通过集体方法的学术发展-在多学科教师中引入同伴观察教学

Nordic Journal of STEM Education Pub Date : 2022-06-03 DOI: 10.5324/njsteme.v6i1.4260

M. A. Sundset, Ragnhild Sandvoll

{"title":"Academic development through a collective approach – introducing peer observation of teaching in a multidisciplinary faculty","authors":"M. A. Sundset, Ragnhild Sandvoll","doi":"10.5324/njsteme.v6i1.4260","DOIUrl":"https://doi.org/10.5324/njsteme.v6i1.4260","url":null,"abstract":"Peer observation of teaching is seen as a significant feature of professional development in higher education, aiming to improve teaching and learning. This qualitative case study explores how peer observation can be introduced at a multidisciplinary faculty with STEM and business educations, identifying opportunities and challenges experienced when colleagues participate in peer observation. A peer observation project was launched as part of implementing the faculty strategy to enhance educational quality and led by the vice-dean of education at the faculty. A stepwise protocol focusing on planning, classroom management and self-reflection was used to help organize the cooperation. Twelve academics participated, all were observed during teaching, and all acted as an observer. Semi-structured interviews with four participants and a summary from the closing meeting of the project, showed that peer observation enhanced the educational discourse with their significant colleagues and enabled to accentuate teaching as a collective approach. The findings of this study indicate the potential of peer observation of teaching. Experience was gained on how education leaders can approach the task of introducing peer observation of teaching as a practice in a multidisciplinary faculty, overcoming barriers to participation such as lack of time and fear of being observed, and enabling a real step away from teaching as a private enterprise towards teaching as acollective approach for faculty development.","PeriodicalId":202902,"journal":{"name":"Nordic Journal of STEM Education","volume":"620 ","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"120939283","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

引用次数: 0

Norwegian freshmen engineering students' self-efficacy, motivation, and view of mathematics in light of task performance 挪威工科新生的自我效能感、动机与任务绩效下的数学观

Nordic Journal of STEM Education Pub Date : 2022-02-15 DOI: 10.5324/njsteme.v4i2.3927

R. J. Rensaa, T. Tossavainen

引用次数: 1

Training Teaching Assistants in Assessment of Lab Assignments in Computer Science at a Swedish University 瑞典一所大学计算机科学实验作业评估之助教训练

Nordic Journal of STEM Education Pub Date : 2022-01-21 DOI: 10.5324/njsteme.v4i2.4029

Emma Riese, V. Kann

{"title":"Training Teaching Assistants in Assessment of Lab Assignments in Computer Science at a Swedish University","authors":"Emma Riese, V. Kann","doi":"10.5324/njsteme.v4i2.4029","DOIUrl":"https://doi.org/10.5324/njsteme.v4i2.4029","url":null,"abstract":"Teaching assistants (TAs), students who assist the faculty, are widely used in computer science (CS) courses. Previous studies have, however, shown that TAs could be poorly prepared and need training. Particularly, an interview study has shown that one of the areas where the TAs experience uncertainty is when assessing students’ oral presentations of their lab assignments. Based on that result and by interviewing course coordinators, we have developed and offered training workshops about assessment in CS. We invited our TAs in the introductory CS courses to participate on a voluntary basis. By distributing pre-workshop surveys at the beginning of each semester, and post-workshop surveys at the end of the semesters, to both workshop attendees (50) and non-attendees (44), we studied how the TAs conducted the assessments and what impact the training workshop had on their self-reported practice. Both surveys had 11 identical statements that the TAs were asked to rate on a 7-point Likert scale. We also conducted interviews with four workshop attendees and three non-attendees. The results showed a significant difference between the two groups in the post-workshop survey: workshop attendees disagreed more with the statement “I try to assess students' understanding rather than the program”, which is more in line with the instructions given. In addition, when comparing pre- and post-workshop answers, the workshop attendees stated that they were less inclined to ask for help, experienced that the lab instructions were not detailed enough, and were more inclined to ask questions that convinced them that the students had written the program themselves. In the control group, no significant differences between pre- and post-tests were found.","PeriodicalId":202902,"journal":{"name":"Nordic Journal of STEM Education","volume":"39 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"129445697","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

引用次数: 0

Mengden av organiserte læringsaktiviteter og sammenhengen med studentenes motivasjon, egeninnsats og overordnede tilfredshet med studiet

Nordic Journal of STEM Education Pub Date : 2021-09-07 DOI: 10.5324/njsteme.v4i2.3997

E. Abrahamsen, Jan Terje Kvaløy, Jon Tømmerås Selvik, Dag Husebø

引用次数: 0

Kva er eigentleg målet i matematikken?

Nordic Journal of STEM Education Pub Date : 2021-08-17 DOI: 10.5324/njsteme.v4i2.3099

Hans Georg Schaathun, Jan Gunnar Moe

引用次数: 0

Gruppelærerdagen – kvalitet fra første undervisningstime

Nordic Journal of STEM Education Pub Date : 2021-02-24 DOI: 10.5324/NJSTEME.V5I1.3936

H. Huru, Maarten T. P. Beerepoot

{"title":"Gruppelærerdagen – kvalitet fra første undervisningstime","authors":"H. Huru, Maarten T. P. Beerepoot","doi":"10.5324/NJSTEME.V5I1.3936","DOIUrl":"https://doi.org/10.5324/NJSTEME.V5I1.3936","url":null,"abstract":"En stor del av undervisningen i realfagene ved norske universiteter blir utført av stipendiater eller studenter fra tidligere kull. Fokus på opplæring av denne gruppen undervisere kan bidra til en positiv effekt på undervisningskvalitet og studentenes læring. Det varierer imidlertid fra institusjon til institusjon om det finnes en slik type opplæring og omfang og kvalitet på denne opplæringen kan avhenge av fakultet, institutt, emne og emnelederen. Vi har satt oss som mål å organisere et enkelt opplæringstilbud for ferske og mer erfarne gruppelærere på vårt fakultet for å bidra til trygghet og kvalitet fra første undervisningstime. Vi drøfter ulike temaer vi har møtt i organisering av dagene, spesielt relevans for ulike fag og ulike undervisningsoppgaver, språk og omfang på opplegget og rollen som dagen har i pedagogisk opplæring og videreutvikling hos gruppelærerne. Vi belyser temaene ut fra internasjonal litteratur på feltet, evalueringsresultater fra gruppelærerdagene og våre egne erfaringer. Vi håper at dette bidraget kan inspirere andre til å ha mer fokus på opplæring av gruppelærere og gi verdifull innsikt til organisering av opplæringen. Samtidig ønsker vi å vise at dette ikke nødvendigvis må bli ressurskrevende for å utgjøre en forskjell for studentene, for gruppelærerne, og forhåpentligvis også for undervisningskvaliteten på fakultetet som helhet.","PeriodicalId":202902,"journal":{"name":"Nordic Journal of STEM Education","volume":"13 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-02-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"115782443","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

引用次数: 0

Motivasjon for beregningsorientert biologi og sammenhengen med matematikk R2 fra videregående opplæring

Nordic Journal of STEM Education Pub Date : 2021-02-24 DOI: 10.5324/NJSTEME.V5I1.3917

June Edvarda Eliassen, M. V. Bøe, Lex Nederbragt, M. Berg, T. F. Gregers

{"title":"Motivasjon for beregningsorientert biologi og sammenhengen med matematikk R2 fra videregående opplæring","authors":"June Edvarda Eliassen, M. V. Bøe, Lex Nederbragt, M. Berg, T. F. Gregers","doi":"10.5324/NJSTEME.V5I1.3917","DOIUrl":"https://doi.org/10.5324/NJSTEME.V5I1.3917","url":null,"abstract":"Programmering og modellering har i de senere år blitt innført i høyere utdanning og be innført i skolen med fagfornyelsen fra høsten 2020. Det har skapt behov for mer kunnskap om motivasjon og læring i emner som integrerer programmering som et nytt element i ellers veletablerte fagdisipliner. Denne studien undersøkte motivasjon for beregningsorientering (programmering og modellering) ved studieprogrammet biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Spørreundersøkelser basert på Eccles’ forventning-verdi-modell ble gjennomført ved semesterstart og -slutt i to påfølgende år, før og etter innføring av krav om matematikk R2 (R2-kravet). Motivasjonsvariabler ble validert ved faktoranalyse og undersøkelse av indre konsistens. Resultatene viste at studentene hadde lavere mestringsforventning og interesse for et emne som integrerer programmering i biologi enn for studieprogrammet generelt. Nytteverdien var den sterkeste motiverende faktoren for emnet. Studenter med matematikk R2 hadde større mestringsforventning til emnet enn de som ikke hadde denne fordypningen, og opplevde mindre utfordring med matematikk og programmering i emnet. Samtidig opplevde disse studentene større utfordring med biologien i emnet, og det viste seg at studenter med full fordypning i matematikk R2 i mindre grad enn studenter uten R2 hadde full fordypning i biologi fra videregående opplæring. Resultatene drøftes i lys av motivasjonsteori med tanke på implikasjoner for undervisning, inntakskrav og videre forskning.","PeriodicalId":202902,"journal":{"name":"Nordic Journal of STEM Education","volume":"120 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-02-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"115991878","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

引用次数: 0

Innføring av studentaktive arbeidsformer i seminarundervisningen. Hvilken betydning har dette på læringsutbyttet og klassemiljøet?

Nordic Journal of STEM Education Pub Date : 2019-03-08 DOI: 10.5324/NJSTEME.V2I1.2346

Kjell Øystein Netland, Annfrid Sivertsen, Magne Olufsen

{"title":"Innføring av studentaktive arbeidsformer i seminarundervisningen. Hvilken betydning har dette på læringsutbyttet og klassemiljøet?","authors":"Kjell Øystein Netland, Annfrid Sivertsen, Magne Olufsen","doi":"10.5324/NJSTEME.V2I1.2346","DOIUrl":"https://doi.org/10.5324/NJSTEME.V2I1.2346","url":null,"abstract":"I denne studien ønsket vi å undersøke hvordan innføring av studentaktive læringsformer i seminarundervisningen påvirket det faglige læringsutbyttet og klassemiljøet i STEM-fag (science, technology, engineering and mathematics). Et randomisert kontrollert studie ble gjennomført i seminarundervisningen i to innføringsemner i fysikk og kjemi ved xxx. I emnene fulgte halvparten av studentene seminarundervisning med studentaktive arbeidsformer, og resterende studenter fulgte seminarer med lærersentrert undervisning. Studentene ble gitt kunnskapstester og spørreundersøkelser både ved semesterstart og før eksamen, i tillegg til at eksamensresultatet ble innhentet. Det ble også gjennomført et fokusgruppeintervju av seminarlærerne som underviste på studentaktive seminar.Våre funn viser at både studenter og seminarlærere var fornøyde med omlegging til studentaktiv undervisning. Fra både student- og lærerperspektiv ble det begrunnet med at læringsaktivitetene la til rette for en god faglig diskusjon og skapte engasjement. Studentene var veldig positive til gruppediskusjon rundt grunnleggende faglige begreper, og uttrykte et høyt selvopplevd læringsutbytte fra slike aktiviteter. Vi fant at i fysikk fikk studentene som fulgte studentaktive seminarer en gjennomsnittlig 0,36 bedre karakter på eksamen enn kontrollgruppen, med samme observerte tendens på kunnskapstestene. I kjemi var både eksamenskarakter og resultat fra kunnskapstestene omtrent like mellom studentgruppene. Datamateriale viser at både studenter og lærere mente omlegging til studentaktive seminarer førte til et bedre klassemiljø for studentene. For å bedre kvaliteten på seminarundervisning i høyere utdanning, ser vi fra vårt materiale betydningen av opplæring og oppfølging av undervisere.","PeriodicalId":202902,"journal":{"name":"Nordic Journal of STEM Education","volume":"84 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-03-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"114156266","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

引用次数: 0