Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis最新文献_第5页

Fremtidens kompetansebehov i frisørfaget. Sammenheng mellom nasjonale føringer og frisørbransjens uttrykte kompetansebehov 未来需要在峰会上进行补偿。国情与建议书明确要求的联系

Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis Pub Date : 2020-11-05 DOI: 10.23865/up.v14.2337

Åse Norunn Nedrebø Bruvik, Grete Haaland

{"title":"Fremtidens kompetansebehov i frisørfaget. Sammenheng mellom nasjonale føringer og frisørbransjens uttrykte kompetansebehov","authors":"Åse Norunn Nedrebø Bruvik, Grete Haaland","doi":"10.23865/up.v14.2337","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v14.2337","url":null,"abstract":"Denne artikkelen tar utgangspunkt i nyere forskning som viser manglende yrkesrelevans i dagens yrkesopplæring (Aspøy, Skinnarland & Tønder, 2017; KD, 2016, 2018; Vibe, Frøseth, Hovdhauen & Markussen, 2012). Artikkelen baserer seg på studier av nasjonale føringer for yrkesopplæringen fra høsten 2020, gjennom analyse av utvalgte styringsdokumenter.\u0000Intervjuer med instruktører i bedrift gir grunnlag for analyse av frisørbransjens uttrykte kompetansebehov og for å vurdere vektlegging av innhold i framtidens frisøropplæring. Intervjuer med yrkesfaglærere og instruktører i bedrift gir grunnlag for vurdering av innhold og kvalitet på dagens frisøropplæring i vg1, vg2 og vg3 / bedriftsopplæringen og grunnlag for analyse av endringsbehov i frisøropplæringen.\u0000Læreplanene for Frisør, blomster-, interiør- og eksponeringsdesign (FBIE), høringsutkastene for vg2 og vg3 frisørfaget, gjenspeiler intensjonene i nasjonale føringer. Funnene viser at et tettere samarbeid mellom skole og bedrift kan være viktig. Det kan bidra til å sikre felles forståelse for frisørbransjens kompetansebehov, og større samsvar mellom mellom lærere og instruktørers oppfatning av læreplanene. Kort oppsummert viser vår forskning at de de nye læreplanene i fagfornyelsen delvis gir føringer og har et godt handlingsrom for å sikre en yrkesrelevant og fremtidsrettet frisøropplæring som ivaretar elevenes, bransjens og samfunnets kompetansebehov.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-11-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48257249","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

引用次数: 1

Posisjonering i kunnskapsrelasjoner: En kasusstudie om FoU-veiledning i grunnskolelærerutdanningen

Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis Pub Date : 2020-10-18 DOI: 10.23865/up.v14.2213

Rigmor Olsen

引用次数: 1

Lærere i nye roller som oversettere: Hvilket handlingsrom har de for utvikling?

Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis Pub Date : 2020-10-07 DOI: 10.23865/up.v14.2206

Eli Moksnes Furu, Siw Skrøvset, Åse Slettbakk

{"title":"Lærere i nye roller som oversettere: Hvilket handlingsrom har de for utvikling?","authors":"Eli Moksnes Furu, Siw Skrøvset, Åse Slettbakk","doi":"10.23865/up.v14.2206","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v14.2206","url":null,"abstract":"Artikkelen bidrar med betraktninger over utviklingen av lærerprofesjonen. Studien fokuserer på lærere i nye roller – lærere som praktiserer i skolen samtidig som de også har ansvar for skoleutvikling på sitt felt. Datamaterialet i denne longitudinelle studien omfatter intervjuer med tre grupper lærere; fra prosjektet Matematikk i nord (2007–2011), fra den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling (2013–2017) og fra Lærerspesialistordningen (2015–dd). For å studere utviklingen av profesjonen har vi valgt å se på eventuelle endringer i profesjonens autonomi gjennom å studere lærernes handlingsrom. Vi undersøker hvilke handlingsrom lærerne i nye roller har i jobben sin, særlig knyttet til skoleutvikling og veien fra vedtatte reformer til den enkelte lærers praksis i klasserommet. Vårt analytiske rammeverk er translasjonsteori (Røvik, 2007). Artikkelens problemstilling er: Hvilket handlingsrom har lærere i nye roller til å oversette overordnede reformideer til praksis, og hvordan kan dette påvirke utviklingen av lærerprofesjonen?\u0000Ut fra funnene våre kan det se ut som at lærerne i større grad godtar en økende nasjonal profesjonsstyring. Vårt hovedargument er at så lenge oversettelseskompetanse ikke etterspørres og utvikles, vil ønskede resultater med stor sannsynlighet utebli, noe som kan medføre enda sterkere styring.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-10-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41840618","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

引用次数: 0

Leder

Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis Pub Date : 2020-09-28 DOI: 10.23865/up.v14.2594

M. Hoveid

引用次数: 0

En sakte forvandling. En kvalitativ studie av elevers erfaringer med å lære om psykisk helse i skolen

Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis Pub Date : 2020-09-15 DOI: 10.23865/up.v14.2210

Anne Torhild Klomsten, Marit Uthus

引用次数: 2

Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen? 新学校教师的专业分布和掌握情况——与学校相关？

Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis Pub Date : 2020-09-07 DOI: 10.23865/up.v14.2209

Yngve Antonsen, Rachel Jakhelln, K. Bjørndal

{"title":"Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen?","authors":"Yngve Antonsen, Rachel Jakhelln, K. Bjørndal","doi":"10.23865/up.v14.2209","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v14.2209","url":null,"abstract":"Femårig masterutdanning for grunnskolelærere ble pilotert ved UiT Norges arktiske universitet fra 2010 og innført i Norge fra 2017. Utdanningen innebærer faglig fordypning i tre fag for lærere i 5.−10. trinn, eller fire fag for lærere i 1.−7. trinn. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet, praksisorientert og relevant for skolen. Denne kvalitative studien undersøker hvordan de to første kullene av grunnskolelærere med fullført masterutdanning fra UiT får anvendt sin faglige fordypning, og hvordan de erfarer relevansen av masteroppgaven etter ett år i yrket. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med 29 lærere, og som er tematisk analysert i NVivo 11. Resultatene viser at nyutdannede som i hovedsak underviser bare i fag med faglig fordypning eller et ekstra fag, arbeider i ungdomsskolen. Lærere som underviser i fag med faglig fordypning opplever mestring og motivasjon og bruker ulike didaktiske tilnærminger, spesielt i faget hvor de skrev sin fagdidaktiske masteroppgave. Lærere som underviser i fag uten faglig fordypning bruker tid og energi på å lære seg fagkunnskap og didaktikk, men erfarer utilstrekkelighet. Lærere i barneskolen underviser i opptil fire fag uten faglig fordypning. Masteroppgave og faglig fordypning i lærerutdanningen krever at både skoleledere, lærere og forskere er oppmerksomme på fordeling av undervisningsfag mellom lærere generelt og i barneskolen spesielt.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-09-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48966869","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

引用次数: 3

Leder

Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis Pub Date : 2020-01-27 DOI: 10.23865/up.v14.2088

Kari Emilsen, Ole Enge, Jesper Petersen, Anita Valenta, K. Lyngsnes

引用次数: 0

Principals’ views on the implementation of grade-free middle schools in Norway: justifications, challenges and opportunities 校长们对挪威实施免费中学的看法：理由、挑战和机遇

Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis Pub Date : 2019-11-26 DOI: 10.23865/up.v13.1969

A. Gillespie, Tony Burner

{"title":"Principals’ views on the implementation of grade-free middle schools in Norway: justifications, challenges and opportunities","authors":"A. Gillespie, Tony Burner","doi":"10.23865/up.v13.1969","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1969","url":null,"abstract":"This article reports on four principals’ views on the implementation of so-called grade-free middle schools, i.e. schools that drop all grades on students’ performances except the two required by the national assessment regulation, as part of their work with Assessment for Learning (AfL). More specifically, we were interested in the under-researched area of how principals justify introducing and implementing grade-free schools, and what their experiences are regarding challenges and opportunities that have arisen during and as a result of the implementation. Semi-structured in-depth interviews were used to collect data. Findings suggest that principals rely on research and unsatisfying assessment practices when justifying a change to grade-free schools. However, they do not find the involvement of students, nor the information directed at parents about the implementation, to be sufficient. They also mention challenges related to the current assessment system, which they believe underpin a behavioristic understanding of learning. The article calls for more research on trust among various stakeholders and student involvement when implementing grade-free schools.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-11-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41591243","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

引用次数: 2

The hidden professionals? An interview study of higher education-based teacher educators´ professional identity 隐藏的专业人士?高等教育教师职业认同的访谈研究

Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis Pub Date : 2019-11-26 DOI: 10.23865/up.v13.1974

Torhild Erika Hoydalsvik

{"title":"The hidden professionals? An interview study of higher education-based teacher educators´ professional identity","authors":"Torhild Erika Hoydalsvik","doi":"10.23865/up.v13.1974","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1974","url":null,"abstract":"This article investigates teacher educators’ self-understanding by asking how they explain their professional identities as teacher educators, based on socialisation and further professional development. Teacher educators facilitate learning from the initial teacher education phase to in-service teachers’ further professional development. The data consists of thirteen qualitative semi-structured interviews and two focus-group interviews with teacher educators from two universities in Norway. Using Bryman’s four-stage approach of analysis, 15 categories were re-organised into three main categories: (1) Recruitment and socialisation, (2) Professional identity, and (3) Professional development. The findings illustrate that teacher educators have different understandings of being a professional. For some, their identity is rooted in the discipline in which they were educated. However, others have built identities as teacher educators supplementary to their primary careers. This knowledge has implications for how universities can and should support teacher educators in the development of their identities. This can apply to educational strategies, institutional leadership and the role of teacher educators themselves. Their further professional development can be facilitated by a clearer understanding and appreciation of this profession reflected in educational policy.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-11-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44376838","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

引用次数: 5

Fra ensomme svaler til fugler i flokk – skolebaserte praksisplaner som redskap i utvikling av felles forståelse i praksisskolen 从孤独的蜂群到群鸟——以学校为基础的实践计划，如在实践学校发展共识的工具。

Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis Pub Date : 2019-11-15 DOI: 10.23865/up.v13.1940

Janne Fauskanger, Brit Hanssen, Nina Helgevold

引用次数: 0