Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge最新文献

筛选
英文 中文
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Mestringskurs for ungdom (DU) (3. utg.) 干预措施的知识总结和分类:青少年应对课程(DU)(第 3 版)
Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Pub Date : 2024-04-09 DOI: 10.7557/25.7433
Siv Skotheim, Gro Janne Wergeland, Øyvind Kvello
{"title":"Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Mestringskurs for ungdom (DU) (3. utg.)","authors":"Siv Skotheim, Gro Janne Wergeland, Øyvind Kvello","doi":"10.7557/25.7433","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/25.7433","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering om effektene av Depresjonsmestring for ungdom (DU). Artikkelen er en revisjon av tidligere evalueringer av DU i Ungsinn (Wergeland, Skotheim & Kvello, 2016; Kvello, 2013), og omarbeidet i henhold til Ungsinn sine nye kriterier og prosedyrer for vurdering og klassifisering av tiltak (Martinussen mfl., 2019). DU er et tiltak på 10 sesjoner rettet mot ungdom i alderen 14–20 år med lett til moderat grad av depresjon eller depresjonssymptomer. I siste versjon av tiltaket er navnet endret til DU – Mestringskurs for ungdom. Tiltaket er utviklet av Trygve Arne Børve, og implementeres i Norge gjennom studieforbundet AOF. Hensikten med denne artikkelen er å undersøke om DU er virksomt benyttet i vanlig praksis i Norge. Hovedmålene for DU er å forebygge utvikling av depresjon, redusere symptomer og å forebygge tilbakefall av depresjon. DU følger en fastsatt struktur som er beskrevet i en manual. Gjennom kurset skal deltakerne få en forståelse for sammenhengen mellom tankestil og nedstemthet, kunnskap og ferdigheter til å redusere risikoen for å utvikle depresjon, og utvikle strategier for å mestre nedstemthet.\u0000Metode: Kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline, PsycInfo, NORART Cochrane, Oria, NORA og SweMed, rapporter fra Helsebiblioteket, NICE og Blueprint, samt informasjon gitt fra tiltakseier.\u0000Resultater: I denne artikkelen presenteres resultatene fra litteratursøket, en vurdering av kvaliteten på tiltaket og forskningsmetodisk kvalitet på foreliggende effektstudier. I tillegg beskrives implementeringskvalitet, og en oppsummering av effektene fra studiene. DU vurderes som godt beskrevet gjennom en detaljert manual og flere andre dokumenter. Tiltaket har god teoretisk og empirisk forankring gjennom kognitiv atferdsterapi, og det foreligger to norske effektivitetsstudier (én pre–post-studie, og én randomisert kontrollert studie (RCT)) med oppfølgingsmålinger opp til tolv måneder etter avsluttet tiltak, samt én norsk kvalitativ evaluering. Studiene viser en effekt av tiltaket på nivået av depressive symptomer hos ungdom i løpet av intervensjonsperioden, og effektstørrelsen er liten til moderat. RCT-studien viser ingen gruppeforskjeller ved seks og tolv måneders oppfølging, Studiene ser ut til å inkludere ungdom med alvorlige depressive symptomer (BDI>30), noe som bidrar til usikkerhet rundt effekten av tiltaket for den tiltenkte målgruppen. For å sikre implementeringskvalitet er det utarbeidet en sertifiseringsordning, og i RCT studien evaluerte kursholderne selv i hvilken grad de leverte i henhold til modellbeskrivelsen (modell trofasthet).\u0000Konklusjon: DU er et godt beskrevet tiltak, med sterk teoretisk forankring rettet mot en av de hyppigste psykiske lidelsene blant ungdom. De to effektstudiene indikerer at tiltaket har en effekt på depressive symptomer hos ungdom, men det er fortsatt noe usikkert hvorvidt effektene kan tilskrives tiltaket. Tiltaket n","PeriodicalId":328620,"journal":{"name":"Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge","volume":"113 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-09","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140724368","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Flyt 知识摘要和措施分类:流量
Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Pub Date : 2024-01-12 DOI: 10.7557/25.7004
Åse Sagatun, Rannveig Grøm Sæle
{"title":"Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Flyt","authors":"Åse Sagatun, Rannveig Grøm Sæle","doi":"10.7557/25.7004","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/25.7004","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Flyt er et livsmestringsprogram for elever på 10. trinn som har til hensikt å gjøre deltakere bedre rustet til å gjennomføre videregående skole. Programmet er et styrkebasert gruppetiltak for ungdom i risiko for å droppe ut fra videregående, men ungdom uten kjent risiko inkluderes også. For elever omfatter tiltaket totalt 80 timer med organiserte aktiviteter fordelt på helg- og kveldssamlinger gjennom ca. 15 måneder, med oppstart i begynnelsen av 10 klasse. Foreldre deltar på fire samlinger. Kronprinsparets Fond er tiltaksutviklere, eiere av tiltaket og står for opplæring av veiledere i programmet. Tiltaket gjennomføres lokalt i kommunen. Det første kullet til å prøve programmet gjennomførte i 2019, og i 2022-23 gjennomføres det i 17 kommuner.\u0000Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket.\u0000Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende effektstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. Flyt er godt beskrevet og bygger på et kjent teorigrunnlag. Det er gjennomført to norske evalueringer som har kartlagt brukererfaringer ved intervju, samt endring på noen variabler målt ved spørreskjema. Det foreligger ingen nordiske effektstudier av tiltaket.\u0000Konklusjon: Flyt har en god teoretisk forankring og detaljerte beskrivelser av innhold og prosedyrer. Vi anbefaler å gjennomføre effektstudier som adresserer målsetningene eksplisitt med et tilstrekkelig stringent design. Flyt klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnede tiltak.","PeriodicalId":328620,"journal":{"name":"Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge","volume":" 45","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-01-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139624841","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: SIBS Søskenprosjektet (1. utg)
Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Pub Date : 2023-07-17 DOI: 10.7557/25.6907
M. Halvorsen, Camilla Lauritzen
{"title":"Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: SIBS Søskenprosjektet (1. utg)","authors":"M. Halvorsen, Camilla Lauritzen","doi":"10.7557/25.6907","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/25.6907","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Denne artikkelen oppsummerer kunnskapen om effekten av søskenintervensjonen SIBS til barn med kroniske helsetilstander. Intervensjonen baserer seg på familiesystemisk teori med elementer fra resiliensteori, familiekommunikasjon, forståelse av sykdom og helsekunnskap samt kognitiv atferdsterapi. Intervensjonen er et manualbasert gruppetiltak der søsken og en forelder deltar over fem økter. Tre av de fem øktene er separate barne- og foreldregrupper. Det overordnede målet er å styrke kvaliteten på kommunikasjonen mellom foreldre og barn for slik å redusere risiko for utvikling av psykiske plager hos søsken som pårørende.  Tiltaket tilbys av Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser som gir opplæring i tiltaket og utdanner gruppeledere. Det eies av Frambu og Universitetet i Oslo.\u0000Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket.\u0000Resultater:En nordisk effektstudie av tiltaket SIBS ble identifisert og inkludert. Effektstudien som hadde et pre-posttest design uten kontrollgruppe, var gjennomført i Norge og inkluderte søsken-foreldre dyader. Tiltaket er godt beskrevet i manualer, og tiltaket har en god teoretisk begrunnelse. Effektstudien er samlet sett evaluert til å ha god forskningsmetodisk kvalitet, men noe svakere indre og ytre validitet grunnet mangel på kontrollgruppe, høyt frafall og kjennetegn ved familiene. Effektstørrelsene i studien var små til moderate. Tiltaket har samlet sett god implementeringsstrategi, men mangler spesifisering av hvordan etterlevelse av kjernekomponentene i tiltaket sikres og hvordan førstelinjen kan registrerer utbytte og vedlikehold av effekter hos deltakere.\u0000Konklusjon: Det foreligger en nordisk studie som har evaluert effekten av tiltaket. Studien har relativt god forskningsmetodisk kvalitet, og effektstørrelser beregnet til små og moderat. Hovedfunnet var bedring i kvaliteten på foreldre-søsken kommunikasjon over tid.  Sekundære funn var bedring i søskens psykiske helsesymptomer og tilpasning til funksjonsnedsettelsen, samt økt kunnskap om funksjonsnedsettelsen. Det vurderes derfor at det er indikasjon på at tiltaket er virksomt, men flere effektstudier som inkluderer kontrollgruppe er nødvendig for å slå fast at tiltaket er virksomt for mange i målgruppen.\u0000SIBS klassifiseres på evidensnivå 3 – som et tiltak med noe dokumentasjon på effekt.","PeriodicalId":328620,"journal":{"name":"Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge","volume":"65 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-07-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"114966835","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: VIP Snakk om det (2. utg.)
Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Pub Date : 2023-06-21 DOI: 10.7557/25.7139
Simon-Peter Neumer, Marte Rye, S. Holen
{"title":"Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: VIP Snakk om det (2. utg.)","authors":"Simon-Peter Neumer, Marte Rye, S. Holen","doi":"10.7557/25.7139","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/25.7139","url":null,"abstract":"Bakgrunn: VIP Snakk om det (tidligere VIP-programmet) er et psykoedukativt program som retter seg mot elever i videregående skoler i alderen 16 og 17 år. Programmet gir informasjon om psykisk helse og psykiske lidelser samt veiledning i hvordan man håndterer slike vansker. Lærere og helsepersonell får opplæring i programmet og hvordan man oppdager problemer hos elevene tidlig for å kunne sette i verk hjelpetiltak gjennom helsesystemet.\u0000Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket.\u0000Resultater: VIP Snakk om det er evaluert i et kvasieksperimentelt design med test og kontrollgruppe, der data ble innhentet før intervensjonen, rett etter og 6, 12 og 24 måneder etter. Effektene som gjelder kunnskap om psykiske lidelser er moderate, både rett etter deltakelse i programmet og i etterundersøkelsen. Det er en svakhet at effektene ikke er konsistent rapportert for alle måletidspunkter. Psykiske problemer er bare rapportert for tidsrommet rett etter intervensjonen til ett år etter. På grunn av valgt design og spørreskjema er det vanskelig å sammenlikne effektene med andre resultater i feltet. I tillegg måles angstsymptomer med en skala som har fem spørsmål og uavklart validitet.\u0000Konklusjon: VIP Snakk om det klassifiseres på evidensnivå 3 – Tiltak med noe dokumentasjon på effekt.","PeriodicalId":328620,"journal":{"name":"Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge","volume":"28 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130691123","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: VIP makkerskap (1. utg.)
Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Pub Date : 2023-04-04 DOI: 10.7557/25.6908
Trude Havik, Marte Rye
{"title":"Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: VIP makkerskap (1. utg.)","authors":"Trude Havik, Marte Rye","doi":"10.7557/25.6908","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/25.6908","url":null,"abstract":"Bakgrunn: VIP Makkerskap er et helsefremmende og universalforebyggende tiltak, som er utviklet for å sikre en bedre overgang fra ungdomsskolen til Vg1, og fra barne- til ungdomsskolen, for en bedre skolestart og for å fremme et godt læringsmiljø. VIP Makkerskap er utviklet og eiet av Vestre Viken HF/VIP psykisk helse i skolen, med finansiering fra Helsedirektoratet over tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen».\u0000Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket.\u0000Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende effektstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. VIP Makkerskap vurderes som godt beskrevet med et bredt faglig fundament, men det har en noe uklar teoretisk referanseramme. Tiltaket tilbyr noe implementeringsstøtte i form av informasjonsmøter og tilbud om 3-timers opplæring, men ingen prosedyrer for å sikre eller måle implementeringens kvalitet. Det er gjennomført en norsk effektstudie, presentert i to artikler, der kvasieksperimentelt design benyttes. Funnene indikerer en signifikant bedring for skoler med VIP Makkerskap på ett utfallsmål, sosialt klassemiljø, sammenlignet med kontrollskoler som ikke gjennomførte programmet. Effekten var liten, og fordi VIP Makkerskap ved noen skoler ble innført før baseline og avhengighet (nesting) i data ikke ble tatt hensyn til i analysene, er funnene noe usikre. Det ble også funnet korttidseffekter for lykke og depresjon-/angstsymptomer for elever uten eller med lav sosial angst ved baseline, men ingen effekter for elever med høy sosial angst, og det ble ikke funnet signifikante effekter etter 6 måneder. Når det gjelder ensomhet var det ingen kort- eller langtidseffekter. Det er behov for flere effektstudier av høy kvalitet som kan gi mer valide effektestimater på relevante utfallsmål både på videregående skole og i ungdomsskolen. I tillegg bør det teoretiske rasjonale for tiltaket bli tydeligere og mer spisset, og begrunnes ut fra primærlitteratur og implementeringsstrategien bør videreutvikles.\u0000Konklusjon: VIP Makkerskap klassifiseres på evidensnivå 3 – tiltak med noe dokumentasjon på effekt.","PeriodicalId":328620,"journal":{"name":"Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge","volume":"5 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-04-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"132138026","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: PMTO-foreldregrupper (2. utg.)
Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Pub Date : 2022-09-07 DOI: 10.7557/25.6728
Frode Adolfsen, Charlotte Reedtz, Roman Koposov, Sturla Fossum
{"title":"Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: PMTO-foreldregrupper (2. utg.)","authors":"Frode Adolfsen, Charlotte Reedtz, Roman Koposov, Sturla Fossum","doi":"10.7557/25.6728","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/25.6728","url":null,"abstract":"Bakgrunn \u0000Denne artikkelen oppsummerer kunnskapen om effektene av PMTO-foreldregruppe (tidligere kalt TIBIR – Foreldregruppeintervensjonen) som intervensjon i TIBIR-programmet. Artikkelen er en revisjon av en tidligere beskrivelse av det samme tiltaket i Ungsinn, men er videreutviklet i henhold til Ungsinns nye kriterier og prosedyrer. Intervensjonen baserer seg på prinsippene fra Parent Management Training Oregonmodellen (PMTO), med det unntaket at i denne intervensjonen møtes foreldrene i grupper over 12 samlinger. Det deltar inntil 12 foreldre/foresatte i gruppene og gruppen ledes av to gruppeledere. Målgruppen for tiltaket er foreldre og foresatte til barn med begynnende atferdsproblemer, men tiltaket kan også tilbys til familier som har barn med identifiserte atferdsproblemer. \u0000Metode \u0000Følgende databaser ble gjennomsøkt etter litteratur om tiltaket: Embase, Medline, Psychinfo, Cochrane, Cristin, Nora, Scopus og Svemed. \u0000Resultater \u0000Tre studier som omhandlet PMTO–foreldregruppe ble identifisert og inkludert. Det er gjennomført tre norske studier; en effektstudie blant norske foreldre og to studier med henholdsvis foreldre med minoritetsbakgrunn og fosterforeldre.  Det foreligger en god beskrivelse av tiltaket i manualer, og tiltaket har en god teoretisk begrunnelse. Alle studiene er evaluert til å ha tilfredsstillende til god forskningsmetodisk kvalitet. Effektstørrelsene i de to studiene der disse er beregnet er i hovedsak små til moderate. Tiltaket har en god implementeringsstrategi og gode rutiner for å sikre at innholdet i tiltaket og effektene opprettholdes. \u0000Konklusjon \u0000Studiene som evaluerer tiltaket har relativt god forskningsmetodisk kvalitet, og effektstørrelser beregnet til små til store. Hovedfunnene i de inkluderte studiene trekker alle i retning av at barnas atferdsproblemer reduseres som følge av tiltaket, samt at foreldreferdigheter styrkes. Det antas derfor at tiltaket vil være nyttig for mange i målgruppen. \u0000PMTO-foreldregruppe klassifiseres på evidensnivå 4 – som et tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt.","PeriodicalId":328620,"journal":{"name":"Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge","volume":"136 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130872593","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Skilsmissegrupper (2. utg.)
Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Pub Date : 2022-06-17 DOI: 10.7557/25.6696
L. P. Rasmussen, Øivin Christiansen, Charlotte Reedtz
{"title":"Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Skilsmissegrupper (2. utg.)","authors":"L. P. Rasmussen, Øivin Christiansen, Charlotte Reedtz","doi":"10.7557/25.6696","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/25.6696","url":null,"abstract":"Bakgrunn\u0000Skilsmissegrupper er et helsefremmende og forebyggende gruppebasert tiltak for barn og unge som tilbys gjennom skolen, primært via helsesykepleier. Målet med tiltaket er å gi barn som opplever samlivsbrudd i familien en arena for å møte andre barn som har lignende erfaringer, å kunne snakke med andre enn foreldrene om hvordan det oppleves, og å bli bedre i stand til å håndtere (den nye) hverdagen. Tiltaket ble utviklet tidlig på 2000-tallet av to helsesykepleiere, og drives i dag gjennom organisasjonen Voksne for Barn.\u0000Metode\u0000Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket.\u0000Resultater\u0000Resultatene i denne kunnskapsoppsummeringen består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier, og implementeringskvalitet. Skilsmissegrupper er godt beskrevet og bygger på et kjent teorigrunnlag. Videre bygger denne kunnskapsoppsummeringen på tre kvalitative studier som har undersøkt både ungdommenes og utøvernes opplevelse med gruppene, samt en evalueringsrapport, men det foreligger ingen nordiske effektstudier av tiltaket hvilket gjør det vanskelig å si noe om effekten av tiltaket.\u0000Konklusjon\u0000Skilsmissegrupper klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak","PeriodicalId":328620,"journal":{"name":"Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge","volume":"9 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"121782162","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Mestringskatten (3. utg.)
Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Pub Date : 2022-02-05 DOI: 10.7557/25.6688
Bente Storm Mowatt Haugland, Jon Fauskanger Bjåstad
{"title":"Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Mestringskatten (3. utg.)","authors":"Bente Storm Mowatt Haugland, Jon Fauskanger Bjåstad","doi":"10.7557/25.6688","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/25.6688","url":null,"abstract":"Bakgrunn\u0000Mestringskatten er et manualbasert program for behandling av barn og ungdom med angstplager eller angstlidelser. Tiltaket foreligger i to versjoner; Mestringskatten (7–13 år) og Mestringskatten for ungdom (14–17 år). Barneversjonen omfatter 12 samlinger, mens ungdomsversjonen består av 14 samlinger. Begge versjonene inkluderer i tillegg to foreldresamlinger. Målgruppen for tiltaket er unge med separasjonsangstlidelse, sosial angstlidelse og/eller generalisert angstlidelse. Tiltaket kan gjennomføres både som individuell behandling og som gruppebehandling. Rettighetshaver i Norge er Universitetsforlaget (www.universitetsforlaget.no). Foreliggende artikkel er en revidert versjon av tidligere evalueringer av samme tiltak i Ungsinn (Bratt, 2010; Haugland og Bjåstad, 2017).\u0000Metode\u0000Kunnskapsoppsummeringen bygger på to systematiske litteratursøk gjennomført i henholdsvis 2016 og 2020 i databasene Mbase, Medline, Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS, SweMed, Kunnskapssenteret, NREPP, NICE, Blueprint og CEBC. Det er i tillegg innhentet informasjon fra fagansvarlige for programmet ved RBUP Øst og Sør.\u0000Resultater\u0000Resultatene omfatter en oppsummering av tiltakets beskrivelse, forskningsstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. Tiltakets bakgrunn, innhold og metoder er godt beskrevet gjennom strukturerte og detaljerte terapeutmanualer og arbeidsbøker. Tiltaket har god teoretisk forankring. Det foreligger en rekke kvalitetsmessig gode internasjonale effektstudier og metaanalyser av barneversjonen av det opprinnelige amerikanske tiltaket (Coping Cat), hvor effekt av tiltaket er godt dokumentert. Det har vært gjennomført en effektivitetsstudie av Mestringskatten i Norge med pasienter (7–13 år) fra ordinære barne- og ungdomspsykiatriske klinikker. Resultatene viste effekt av Mestringskatten sammenlignet med venteliste, for eksempel ved tap av primær angstdiagnose. Både individuell behandling og gruppebehandling med Mestringskatten hadde effekt. Barn med sosial angstlidelse viste større sannsynlighet for bedring etter gruppebehandling sammenlignet med individuell behandling. Resultatene av behandlingen ble opprettholdt ved 2 års oppfølging. Deltakere og terapeuter rapporterte tilfredshet med tiltaket. Det er ingen krav til opplæring, kvalifikasjoner eller prosedyrer for å sikre tilstrekkelig implementeringskvalitet ved bruk av programmet. Internasjonalt er det begrenset evidens for ungdomsmanualen og vi fant ingen nordiske studier som har evaluert effekten av Mestringskatten for ungdom.\u0000Konklusjon\u0000Mestringskatten og Mestringskatten for ungdom er tiltak med god teoretisk forankring. Tiltakene er godt beskrevet. Mestringskatten har dokumentert effekt ved en norsk effektivitetsstudie av høy kvalitet blant barn (7–13 år) rekruttert fra klinikker innen barn- og unges psykiske helsevern i Norge. Resultatene antas å ha god overføringsverdi til vanlig klinisk praksis. Tiltaket har vist effekt i en rekke internasjonale studier og","PeriodicalId":328620,"journal":{"name":"Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge","volume":"566 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-02-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"116203933","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Kjærlighet og Grenser (3. utg.)
Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Pub Date : 2021-12-30 DOI: 10.7557/25.7122
Ragnhild Bjørknes, Roman Koposov, Helene Eng
{"title":"Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: Kjærlighet og Grenser (3. utg.)","authors":"Ragnhild Bjørknes, Roman Koposov, Helene Eng","doi":"10.7557/25.7122","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/25.7122","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Formålet med denne kunnskapsoppsummering er å undersøke om Kjærlighet og Grenser (v. 2019) er virksomt når det tilbys i vanlig praksis i Norge. Artikkelen bygger på en tidligere beskrivelse av det samme tiltaket i Ungsinn (Bjørknes, 2011; Bjørknes & Koposov, 2018). Tiltakseier har oppdatert programmet noe siden da og denne artikkelen tar utgangspunkt i den oppdaterte versjonen med et oppdatert litteratursøk. Kjærlighet og Grenser er ment å være et rusforebyggende program rettet mot ungdom i alderen 12–13 år og deres foreldre. Kompetansesenter rus – region sør (KoRus Sør) har det nasjonale ansvaret for å utvikle og gi opplæring i programmet. Programmet er opprinnelig utviklet i USA (Iowa Strengthening Families Program), videreutviklet i Sverige (ParentSteps, Step-by-Step) og implementert i Norge fra 2004.\u0000Metode: Det ble gjort litteratursøk i databasene Embase, Medline og Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Søket resulterte i to svenske effektstudier som ble inkludert.\u0000Resultater: Resultatene omfatter en beskrivelse av programmet samt en oppsummering av effektstudier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. Programmet har tilfredsstillende systemer for å sikre implementeringskvalitet. Det foreligger to studier fra Sverige som undersøker effekten av tiltaket. Begge studiene benytter randomiserte design med kontrollgrupper, målinger ved oppstart og senere oppfølging. Studiene er av god forskningsmetodisk kvalitet. Det er ikke funnet signifikante positive effekter på relevante utfallsmål, slik som unges rus- eller atferdsproblemer. I tillegg er ikke internasjonale kunnskapsoppsummeringer samstemt i sine konklusjoner om programmet er virksomt.\u0000Konklusjon: Basert på Ungsinn sine kriterier klassifiseres Kjærlighet og Grenser på evidensnivå 0 – uvirksomt tiltak. Studiene som er gjennomført er av god forskningsmetodisk kvalitet og viser at tiltaket ikke har effekt. Dette understøttes av at internasjonale kunnskapsoppsummeringer ikke er samstemt i sine konklusjoner om programmet er virksomt.","PeriodicalId":328620,"journal":{"name":"Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge","volume":"2 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"133448542","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: MOT-programmet Robust ungdom 12–16 (1. utg)
Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Pub Date : 2021-10-21 DOI: 10.7557/25.7120
Marte Rye, Sabine Kaiser, Monica Martinussen
{"title":"Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket: MOT-programmet Robust ungdom 12–16 (1. utg)","authors":"Marte Rye, Sabine Kaiser, Monica Martinussen","doi":"10.7557/25.7120","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/25.7120","url":null,"abstract":"Bakgrunn: MOT Robust ungdom 12–16 er et universelt forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot ungdom i alderen 12–16 år. Målet er å utvikle varmere å tryggere samfunn gjennom å utvikle robuste ungdommer som inkluderer alle. Tiltaket består av tolv klassebesøk over alle årene i ungdomsskolen der ulike tema behandles og gjennomgås etter en fast plan. I tillegg forekommer det andre miljøskapende aktiviteter i løpet av skoleåret. Tiltaket eies av stiftelsen MOT Norge, en idealistisk organisasjon som ble etablert i 1997 av norske toppidrettsutøvere.\u0000Metode: Denne kunnskapsoppsummeringen bygger på et systematisk litteratursøk i databasene Embase, Medline, Psykinfo, NORART, Cochrane, Cristin, NORA, SCOPUS og SweMed. Det er også søkt i internasjonale kunnskapsdatabaser om evidens samt innhentet informasjon om tiltaket fra tiltakseier. Litteratursøk og annen innhentet informasjon ble gjennomgått for å identifisere nordiske effektstudier, internasjonale oppsummeringsstudier og eventuelt andre norske studier om tiltaket.\u0000Resultater: Resultatene består av en vurdering av tiltakets beskrivelse, foreliggende studier, forskningsmetodisk kvalitet og implementeringskvalitet. MOT-programmet Robust ungdom 12–16 vurderes som godt beskrevet og det er fundert på allment aksepterte teorier. Det er ikke identifisert noen nordiske effektstudier. I denne kunnskapsoppsummeringen beskrives fire norske studier, men disse er ikke av den vitenskapelige kvalitet som er nødvendig for å kunne si noe sikkert om effekten av tiltaket.\u0000Konklusjon: MOT-programmet Robust ungdom 12–16 klassifiseres på evidensnivå 2 – Teoretisk begrunnet tiltak.","PeriodicalId":328620,"journal":{"name":"Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge","volume":"198 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-10-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"133367352","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
0
×
引用
GB/T 7714-2015
复制
MLA
复制
APA
复制
导出至
BibTeX EndNote RefMan NoteFirst NoteExpress
×
提示
您的信息不完整,为了账户安全,请先补充。
现在去补充
×
提示
您因"违规操作"
具体请查看互助需知
我知道了
×
提示
确定
请完成安全验证×
相关产品
×
本文献相关产品
联系我们:info@booksci.cn Book学术提供免费学术资源搜索服务,方便国内外学者检索中英文文献。致力于提供最便捷和优质的服务体验。 Copyright © 2023 布克学术 All rights reserved.
京ICP备2023020795号-1
ghs 京公网安备 11010802042870号
Book学术文献互助
Book学术文献互助群
群 号:604180095
Book学术官方微信
小红书