MagmaPub Date : 2023-11-29DOI: 10.23865/magma.v26.1427
Ragnhild Stakkeland, Benedicte Tveter Kivle
{"title":"Fra verdidokumenter til verdier i praksis – en planlagt øvelse","authors":"Ragnhild Stakkeland, Benedicte Tveter Kivle","doi":"10.23865/magma.v26.1427","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/magma.v26.1427","url":null,"abstract":"Innledning: I denne artikkelen vektlegger vi betydningen av planlagt øvelse i praktisering av vedtatte verdier på arbeidsplassen. Mange helsetjenester har vedtatte verdier som ideelt sett skal påvirke utøvelsen av tjenesten. Skal verdiene påvirke praksis, trengs en bevissthet omkring hvordan bevegelsen fra vedtatte verdier til verdipraksisen styres og ledes. En utbredt tilnærming til praktisering av verdier handler om refleksjon over praksis. Vi hevder i artikkelen at refleksjon over praksis ikke er tilstrekkelig, og vi utforsker potensialet som ligger i å ta i bruk etablerte arenaer på arbeidsplassen for felles øvelse i å praktisere bestemte vedtatte verdier. Metode: En kvalitativ intervjustudie av fem ledere ved et norsk kompetansesenter der ledere og ansatte har gjennomgått en planlagt og vellykket verdiprosess. Funn: En deltagende prosess for å etablere felles verdier er ikke i seg selv en garantist for at vedtatte verdier blir praktisert i yrkesutøvelsen. Vi fant heller at planlagte verdipraksiser kunne bidra til å forsterke ønskede verdier i praksis internt og eksternt i tjenesten. Betydningen av felles verdipraksiser ble tydelig illustrert da en kollektiv verdipraksis, et såkalt glødebarometer, ble innført og utviklet i kompetansesenteret som en intern praktisering av verdien anerkjennelse. Praksisen hadde innvirkning på ansattes og lederes bevissthet rundt hvordan anerkjennelse kom til uttrykk i praksis. Den kollektive øvelsen i å utøve anerkjennelse internt gav praktisk kompetanse i å utøve verdien også eksternt. Konklusjon: Ved hjelp av institusjonell handlingsteori forstår vi planlagte, interne (ut)øvelser av verdier som en egnet fremgangsmåte for å påvirke praktiseringen av vedtatte verdier. Basert på erfaringer fra en verdiprosess av beste praksis i et norsk offentlig kompetansesenter i psykisk helse utleder vi en hypotese om at vedtatte verdier påvirker praksis gjennom interne felles verdipraksiser. Hypotesen må prøves videre i ulike kontekster.","PeriodicalId":290247,"journal":{"name":"Magma","volume":"22 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139213568","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
MagmaPub Date : 2023-11-29DOI: 10.23865/magma.v26.1430
Jonas Minet Kinge, Bjørn-Atle Reme
{"title":"Inntekt og helse","authors":"Jonas Minet Kinge, Bjørn-Atle Reme","doi":"10.23865/magma.v26.1430","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/magma.v26.1430","url":null,"abstract":"Selv i land med relativ lav inntektsulikhet og omfattende offentlige helseordninger er det betydelige forskjeller i helseutfall mellom personer med høy og lav inntekt. For eksempel har personer med høyere inntekt atskillig høyere forventet levealder og mindre kroniske sykdommer enn de med lav inntekt. Selv om dette fenomenet har vært dokumentert i en rekke studier, er de underliggende årsakene i stor grad ukjent. Denne artikkelen diskuterer mulige forklaringer basert på tidligere studier – både virkning av inntekt på helse og motsatt. Vi belyser også eksterne faktorer som kan påvirke både inntekt og helse samtidig. Utover å presentere data fra tidligere studier gjort på norske data, presenteres nye tall for korrelasjonen mellom husholdningsinntekt og helseutfall basert på tall fra norske levekårsundersøkelser. Tallene som presenteres gir grunn til å konkludere med at forskjellene i helse etter inntekt er store i Norge, og at sammenhengen mellom inntekt og helse oppstår allerede tidlig i barndommen.","PeriodicalId":290247,"journal":{"name":"Magma","volume":"13 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139214498","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
MagmaPub Date : 2023-11-29DOI: 10.23865/magma.v26.1428
Eline Aas, Emily Burger, Nikita Matveev, Gudrun Waaler Bjørnelv
{"title":"Økonomisk evaluering av helsetiltak – en strukturert gjennomgang av studier gjennomført i Norge","authors":"Eline Aas, Emily Burger, Nikita Matveev, Gudrun Waaler Bjørnelv","doi":"10.23865/magma.v26.1428","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/magma.v26.1428","url":null,"abstract":"I Norge skal prioritering av tiltak i helsetjenesten basere seg på tre kriterier: tiltakets effekt (målt ved helserelatert livskvalitet – HRQoL), tiltakets ressursbruk for helsetjenesten og sykdommens alvorlighet. De to første kriteriene sammenstilles i en kostnadseffektivitetsanalyse, mens alvorlighet er knyttet opp mot grenseverdien (hva vi vil betale for et kvalitetsjustert leveår). Kriteriene benyttes systematisk ved godkjenning av nye legemidler på både blå resept og H-resept. I tillegg gjennomføres det noen evalueringer av andre tiltak (for eksempel screening, kirurgi og medisinsk utstyr) ved Folkehelseinstituttet. Det gjennomføres mange kliniske studier i Norge, men få har lagt til rette for en kostnadseffektivitetsanalyse. Vi mener det krever relativt lite å utvide studiene slik at denne typen analyser kan gjennomføres. I denne artikkelen gir vi en strukturert oversikt over norske, randomiserte kliniske studier hvor det er gjennomført en kostnadseffektivitetsanalyse som del av studien. Studiene omfatter et bredt spekter av pasientpopulasjoner og tiltak (slik som kirurgi, rehabilitering, screening, organisering og kognitiv terapi). Videre er det benyttet både ulike effektmål (generiske mål som HRQoL, og sykdomsspesifikke) og perspektiv (helsetjenesten og samfunnsperspektiv). I fremtiden bør flere gjennomføre kostnadseffektivitetsanalyser som en integrert del av de randomiserte studiene. I tillegg kan det i framtiden være en verdi å koble kliniske studier til registerdata for å lettere sikre komplett informasjon. Dette forutsetter at tilgang på data blir enklere tilgjengelig innen rimelig tid.","PeriodicalId":290247,"journal":{"name":"Magma","volume":"34 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139209688","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
MagmaPub Date : 2023-11-29DOI: 10.23865/magma.v26.1421
Kine Pedersen, Hanna Isabel Løyland, Erik Magnus Sæther, Susanna Sten-Gahmberg, Birgit Abelsen, Øyvind Snilsberg, T. Iversen
{"title":"Primærhelseteam – en mer teambasert fastlegetjeneste","authors":"Kine Pedersen, Hanna Isabel Løyland, Erik Magnus Sæther, Susanna Sten-Gahmberg, Birgit Abelsen, Øyvind Snilsberg, T. Iversen","doi":"10.23865/magma.v26.1421","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/magma.v26.1421","url":null,"abstract":"Primærhelseteam (PHT) er en ny arbeidsform i fastlegetjenesten der lege, sykepleier og helsesekretær jobber sammen i team. Teamet skal tilby gode tjenester og arbeide systematisk med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Målgruppene for primærhelseteam er listeinnbyggere med kronisk sykdom, psykiske lidelser og rusavhengighet, skrøpelige eldre, og brukere med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser. Et nasjonalt forsøk med primærhelseteam startet i 2018. Forsøket følges av en evaluering. I denne artikkelen forsøker vi å svare på spørsmålene: Hvordan jobber legekontorene i PHT-forsøket som team, og hvilke effekter gir det? Videre belyser vi hvordan funnene kan brukes i utformingen av en mer teambasert fastlegetjeneste. Vi bygger på datainnsamlingen og hovedfunnene fra evalueringen av PHT, og utdyper tolkningen av funnene i lys av internasjonal litteratur. Vi finner at personellet på legekontorene opplever at teamarbeid gir gode resultater – både for pasientene og for dem selv i form av økt arbeidstrivsel. Teameffektiviteten på legekontorene avhenger av struktur (som møter, maler og prosedyrer) og felles arbeidsmåter, kontinuitet i personellgruppen, grad av engasjement for teamarbeid samt tydelig ledelse av og fastlegenes individuelle tilfredshet med teamarbeidet. Vi finner at PHT-sykepleierne i større grad har bidratt til bedre oppfølging av pasienter i målgruppene enn til å avlaste fastlegen. Resultatet samsvarer med effektmålene for forsøket, der vekten er lagt på kvalitetsforbedring og ikke produktivitetsforbedring på fastlegekontoret. Evalueringen viser at det er ressursog tidkrevende å utvikle teamarbeid. For å lykkes med en eventuell videre implementering av en tverrfaglig, teambasert fastlegeordning, må det være en klar interesse for dette blant fastlegene.","PeriodicalId":290247,"journal":{"name":"Magma","volume":"44 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139212127","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
MagmaPub Date : 2023-11-29DOI: 10.23865/magma.v26.1425
Jon Magnussen
{"title":"Nye finansieringsmodeller for spesialisthelsetjenesten – forslagene i NOU 2023: 8","authors":"Jon Magnussen","doi":"10.23865/magma.v26.1425","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/magma.v26.1425","url":null,"abstract":"Artikkelen beskriver og diskuterer tre forslag til endring av dagens modell for finansiering av helseforetakene. Det første forslaget innebærer en avvikling av ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) til fordel for en modell som kombinerer rammebudsjett og toppfinansiering. Det andre forslaget innebærer innføring av øremerkede samhandlingsbudsjetter som disponeres i fellesskap av kommuner og helseforetak. Det siste forslaget innebærer en omlegging av finansiering av sykehusbygg som vil gi lettere tilgang på likviditet og øremerkede tilskudd til dekning av deler av helseforetakenes kapitalkostnader. Disse forslagene diskuteres i lys av tilgjengelig empiri. Det argumenteres for at forslagene vil vri insentivene i retning av større vekt på kvalitet og tilgjengelighet og samtidig mindre vekt på effektivitet og behandlingsvolum.","PeriodicalId":290247,"journal":{"name":"Magma","volume":"20 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139215012","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
MagmaPub Date : 2023-11-29DOI: 10.23865/magma.v26.1424
Henning Øien, Elisabeth Fevang, Maja W. Grøttin
{"title":"Forskjeller i lønn og sykefravær mellom kommunale, ideelle og kommersielle sykehjem i Norge: En registerbasert studie","authors":"Henning Øien, Elisabeth Fevang, Maja W. Grøttin","doi":"10.23865/magma.v26.1424","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/magma.v26.1424","url":null,"abstract":"Det er fortsatt et åpent spørsmål om ansatte i private sykehjem har dårligere betingelser sammenliknet med ansatte i kommunale sykehjem. Vi bruker landsdekkende individdata for lønn og sykefravær i sykehjem med offentlig finansierte plasser fra januar 2015 til juni 2020 for å undersøke lønnsforskjeller blant ansatte i kommunale, ideelle og kommersielle sykehjem. Vi fokuserer på perioden fra juli 2019, hvor vi har detaljert informasjon om arbeidstid og lønn. Vi justerer for sammensetning av ansatte på tvers av sykehjem målt ved alder, kjønn, yrkeserfaring, yrke og kommune. Siden Oslo er et eget forhandlingsområde, skiller vi mellom Oslo og resten av landet. Lønn måles ved hjelp av månedslønn, som inkluderer grunnlønn pluss faste tillegg og tillegg knyttet til kveld/natt og helg. Månedslønn gjøres om til heltidsekvivalenter slik at vi kan sammenlikne lønn for både heltids- og deltidsansatte. Vi finner ingen entydige forskjeller i sykefravær på tvers av sektorer. I Oslo finner vi vesentlige lønnsforskjeller mellom sektorer. Ansatte ved kommersielle sykehjem i hovedstaden tjener 14 prosent mindre enn ansatte ved kommunale sykehjem. Månedslønnen for ansatte ved ideelle sykehjem er 8 prosent lavere enn ved kommunale sykehjem. Forskjellene er størst for deltidsansatte. Utenfor Oslo er bildet sammensatt. Blant heltidsansatte finner vi små, ikke-signifikante lønnsforskjeller mellom sektorene. For deltidsansatte er månedslønnen henholdsvis 6 og 2 prosent lavere ved kommersielle og ideelle sykehjem sammenliknet med kommunale sykehjem. Etter yrke finner vi størst lønnsforskjeller mellom sektorer blant helsefagarbeidere og pleieassistenter både i og utenfor Oslo, men det er også vesentlige lønnsforskjeller mellom sektorer blant sykepleiere.","PeriodicalId":290247,"journal":{"name":"Magma","volume":"47 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139209734","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
MagmaPub Date : 2023-11-22DOI: 10.23865/magma.v24.1431
Line Lervik-Olsen, Anders Gustafsson
{"title":"Digital markedsføring før og etter covid-19","authors":"Line Lervik-Olsen, Anders Gustafsson","doi":"10.23865/magma.v24.1431","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/magma.v24.1431","url":null,"abstract":"Litt enkelt sagt dreier digital markedsføring seg om alle former for markedsføring som foregår på digitale enheter, på digitale plattformer, i digitale medier, ved bruk av digitale data og ikke minst ved bruk av digital teknologi. Digital markedsføring er langt fra noe nytt: Allerede før covid-19-pandemien oppstod og Norge stengte ned 12. mars 2020, hadde de fleste selskaper og organisasjoner, store som små, en form for markedsføring i digitale kanaler. I første omgang var den drevet fram av intensivert konkurranse, rask teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller. Mye tyder likevel på at covid-19-pandemien forandret den digitale markedsføringsarenaen og førte til at aktiviteten her skjøt fart.","PeriodicalId":290247,"journal":{"name":"Magma","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139248488","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
MagmaPub Date : 2023-11-20DOI: 10.11606/issn.2448-1769.mag.2023.214637
Emily Brontë, Júlia Cristina Mota Costa
{"title":"Três poemas de Emily Brontë (1818-1848)","authors":"Emily Brontë, Júlia Cristina Mota Costa","doi":"10.11606/issn.2448-1769.mag.2023.214637","DOIUrl":"https://doi.org/10.11606/issn.2448-1769.mag.2023.214637","url":null,"abstract":"Apresenta-se a tradução inédita em português brasileiro de três poemas da escritora inglesa Emily Brontë (1818-1848). Mundialmente conhecida pelo seu único romance, Wuthering Heights (1847), Brontë deixou cerca de 200 poemas, os quais, entretanto, permaneceram à margem da fortuna crítica da autora, particularmente no Brasil. Considerando-se que a única tradução da poesia de Emily Brontë editada em livro, no Brasil, é a de Lúcio Cardoso — uma seleção de 33 poemas, publicada na década de 1940 pela José Olympio, sob o título de Vento da Noite, hoje editada pela Civilização Brasileira —, com as traduções aqui apresentadas, pretende-se contribuir, conquanto timidamente, para minimizar essa lacuna de mais de 160 poemas nunca vertidos para o português brasileiro.","PeriodicalId":290247,"journal":{"name":"Magma","volume":"15 12","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139257917","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
MagmaPub Date : 2023-11-20DOI: 10.11606/issn.2448-1769.mag.2023.214245
G. M. Silva
{"title":"A mentira e a autobiografia: formas da crítica, formas da ficção","authors":"G. M. Silva","doi":"10.11606/issn.2448-1769.mag.2023.214245","DOIUrl":"https://doi.org/10.11606/issn.2448-1769.mag.2023.214245","url":null,"abstract":"Este ensaio busca apresentar as diferentes formulações ao redor do vinco entre autobiografia e experiência vivida, ou ainda, entre mentira, vida e obra. Assim, Silviano Santiago, a um só tempo teórico e ficcionista, vem à baila como um operador para as discussões que se sucedem. Parte-se de alguns textos fundamentais para as discussões em torno do gênero autobiográfico para tentar, de maneira inicial, traçar algumas linhas que norteiam o debate sobre sua formação histórica. Desse modo, a relação entre verdade e mentira revela-se uma dimensão central para o escrutínio crítico dos limites e horizontes dessa forma escritural. Ao fazer uso dos diversos registros, heterogêneos em si, no limite, precisa-se haver com a problematização quase secular do estatuto da escrita autobiográfica e com a maneira pela qual esse gênero é posto em discussão e acotovelado em algumas incursões de Silviano Santiago.","PeriodicalId":290247,"journal":{"name":"Magma","volume":"10 2","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139255347","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
MagmaPub Date : 2023-11-20DOI: 10.11606/issn.2448-1769.mag.2023.214686
Lara Cammarota Salgado
{"title":"O ouriço, Odradek e a experiência poemática","authors":"Lara Cammarota Salgado","doi":"10.11606/issn.2448-1769.mag.2023.214686","DOIUrl":"https://doi.org/10.11606/issn.2448-1769.mag.2023.214686","url":null,"abstract":"O presente trabalho é uma leitura sobre os sentidos que o texto “Che cose è la poesia”, de Jacques Derrida, e “Preocupações de um pai de família”, de Franz Kafka, assumem quando lidos em conjunto como respostas para as perguntas “o que é a poesia?” e “o que foi a poesia?”, respectivamente. A leitura é motivada tanto pela noção de contra-assinatura, de Derrida, quanto pelo conceito de ambiência discursiva, de Roger Chartier. Partindo desses conceitos, a leitura crítica do conjunto proposto pela revista italiana busca estabelecer aproximações e diferenças sobre ambos os textos, bem como refletir sobre o espaço e tempo da poesia.","PeriodicalId":290247,"journal":{"name":"Magma","volume":"56 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139258263","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}