{"title":"开始焦点:战争与研究","authors":"Karsten Friis","doi":"10.23865/intpol.v80.5109","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Russlands angrep på Ukraina 24. februar kom overraskende på mange. Det medførte flere debatter i media, der forskere kritiserte hverandre for å ikke ha sett hva som var på gang, for å ha vist for stor forståelse for Putin-regimets posisjoner, og for å la sine politiske holdninger farge analysen. I denne Fokus-spalten vil vi forsøke å løfte disse diskusjonene opp på et akademisk nivå. Ikke for å fordele skyld, men for å ta faglig lærdom. I denne innledningsteksten vil jeg blant annet peke på behovet for mer analytisk bredde, for å fokusere på både språk og materialitet, og for å være ekstra bevisst på egne holdninger når man beveger seg inn i en normativ politisk debatt.\nAbstract in EnglishIntroduction. Focus: War and ResearchRussia’s attack on Ukraine on February 24 came as a surprise to many observers. This triggered several debates in the media, where analysts and academics criticized each other for not having seen what was emerging; for showing too much understanding for the Putin regime positions; and to let their political attitudes colour their analyses. In this Fokus column we will try to elevate these discussions to an academic level. Not to allocate blame, but to learn professional lessons. In this introductory text I will, inter alia, point to the need for more analytical breadth, to focus on both language and materiality, and to be extra aware of your own attitudes when one moves into a normative political debate.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2000,"publicationDate":"2022-11-25","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"1","resultStr":"{\"title\":\"Innledning. Fokus: Krigen og forskningen\",\"authors\":\"Karsten Friis\",\"doi\":\"10.23865/intpol.v80.5109\",\"DOIUrl\":null,\"url\":null,\"abstract\":\"Russlands angrep på Ukraina 24. februar kom overraskende på mange. Det medførte flere debatter i media, der forskere kritiserte hverandre for å ikke ha sett hva som var på gang, for å ha vist for stor forståelse for Putin-regimets posisjoner, og for å la sine politiske holdninger farge analysen. I denne Fokus-spalten vil vi forsøke å løfte disse diskusjonene opp på et akademisk nivå. Ikke for å fordele skyld, men for å ta faglig lærdom. I denne innledningsteksten vil jeg blant annet peke på behovet for mer analytisk bredde, for å fokusere på både språk og materialitet, og for å være ekstra bevisst på egne holdninger når man beveger seg inn i en normativ politisk debatt.\\nAbstract in EnglishIntroduction. Focus: War and ResearchRussia’s attack on Ukraine on February 24 came as a surprise to many observers. This triggered several debates in the media, where analysts and academics criticized each other for not having seen what was emerging; for showing too much understanding for the Putin regime positions; and to let their political attitudes colour their analyses. In this Fokus column we will try to elevate these discussions to an academic level. Not to allocate blame, but to learn professional lessons. In this introductory text I will, inter alia, point to the need for more analytical breadth, to focus on both language and materiality, and to be extra aware of your own attitudes when one moves into a normative political debate.\",\"PeriodicalId\":42131,\"journal\":{\"name\":\"Internasjonal Politikk\",\"volume\":\" \",\"pages\":\"\"},\"PeriodicalIF\":0.2000,\"publicationDate\":\"2022-11-25\",\"publicationTypes\":\"Journal Article\",\"fieldsOfStudy\":null,\"isOpenAccess\":false,\"openAccessPdf\":\"\",\"citationCount\":\"1\",\"resultStr\":null,\"platform\":\"Semanticscholar\",\"paperid\":null,\"PeriodicalName\":\"Internasjonal Politikk\",\"FirstCategoryId\":\"90\",\"ListUrlMain\":\"https://doi.org/10.23865/intpol.v80.5109\",\"RegionNum\":4,\"RegionCategory\":\"社会学\",\"ArticlePicture\":[],\"TitleCN\":null,\"AbstractTextCN\":null,\"PMCID\":null,\"EPubDate\":\"\",\"PubModel\":\"\",\"JCR\":\"Q4\",\"JCRName\":\"INTERNATIONAL RELATIONS\",\"Score\":null,\"Total\":0}","platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Internasjonal Politikk","FirstCategoryId":"90","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/intpol.v80.5109","RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"INTERNATIONAL RELATIONS","Score":null,"Total":0}
Russlands angrep på Ukraina 24. februar kom overraskende på mange. Det medførte flere debatter i media, der forskere kritiserte hverandre for å ikke ha sett hva som var på gang, for å ha vist for stor forståelse for Putin-regimets posisjoner, og for å la sine politiske holdninger farge analysen. I denne Fokus-spalten vil vi forsøke å løfte disse diskusjonene opp på et akademisk nivå. Ikke for å fordele skyld, men for å ta faglig lærdom. I denne innledningsteksten vil jeg blant annet peke på behovet for mer analytisk bredde, for å fokusere på både språk og materialitet, og for å være ekstra bevisst på egne holdninger når man beveger seg inn i en normativ politisk debatt.
Abstract in EnglishIntroduction. Focus: War and ResearchRussia’s attack on Ukraine on February 24 came as a surprise to many observers. This triggered several debates in the media, where analysts and academics criticized each other for not having seen what was emerging; for showing too much understanding for the Putin regime positions; and to let their political attitudes colour their analyses. In this Fokus column we will try to elevate these discussions to an academic level. Not to allocate blame, but to learn professional lessons. In this introductory text I will, inter alia, point to the need for more analytical breadth, to focus on both language and materiality, and to be extra aware of your own attitudes when one moves into a normative political debate.
期刊介绍:
Fagartiklene i dette nummeret illustrerer på fin måte bredden i fagfeltet internasjonal politikk. Øystein Jensens artikkel om kontinentalsokkelens avgrensning i nord tar opp et helt sentralt emne i den dagsaktuelle norske utenrikspolitikken, norsk nordområdepolitikk. Koblingen mellom folkerett og naturressurser finner vi enda klarere uttrykt i Hans Morten Haugens artikkel, selv om det geografiske nedslagsfeltet her er Vest-Sahara, ikke Norge. I sin artikkel om Malteserordenen som ikke-territoriell politisk aktør presenterer Douglas Brommesson en empirisk inngang til debattene om "den nye middelalderen". Samlet illustrerer disse tre artiklene hvordan analyser som tangerer fag som historie og folkerett gir nye perspektiver til fagfeltet internasjonal politikk.