Fra innholdsløs altruisme til motsetningsfull feminisme: en analyse av høringen om kompensasjon for eggdonasjon

Etter revisjonen av bioteknologiloven i mai 2020, ble eggdonasjon på norsk et faktum. I kjølvannet av «bioteknologiforliket» – en koalisjon mellom AP, FrP og SV som sikret stortingsflertall for endringene i loven – skulle kompensasjonsstørrelsen fastsettes for kvinner som ønsker å donere bort egg. Det ble av den grunn holdt en høring om retningslinjene for donasjon av egg, herunder alternativer til hvor mye donor bør kompenseres økonomisk. Denne artikkelen analyserer høringsutkastet, høringssvarene og de endelige retningslinjene for kompensasjon av eggdonasjon. Jeg utvikler tre gjennomgående temaer for å beskrive innholdet i disse dokumentene: (1) motivasjonens form og innhold, (2) rettferdig likebehandling og (3) donorbutikk. Selv om Helsedirektoratet innledningsvis gikk inn for alternativet med det høyeste kompensasjonsbeløpet, endret de mening etter høringsrunden og bestemte seg for det laveste beløpet for å unngå økonomisk motivert eggdonasjon. Denne bekymringen for økonomisk motivert eggdonasjon var et gjennomgående tema i høringsdokumentene, ledsaget av en forståelse av altruistisk eggdonasjon som et fravær av økonomisk motivasjon. Analysen viser samtidig hvordan lignende argumenter ble vinklet ulikt for å kunne understøtte både en høyere og lavere kompensasjon. En vektlegging av kvinnes rettigheter endte i noen høringssvar opp som et forsvar for den høyeste kompensasjonen, mens endte i andre opp som et forbud mot enhver kompensasjon. Samlet sett gir denne studien innblikk i mangfoldet av argumenter som er blitt brukt i den norske debatten om kompensasjon for eggdonasjon og viser viktigheten av å definere begrepene som brukes, slik som altruisme, frivillighet og økonomisk motivasjon.   Nøkkelord: altruisme, bioteknologi, eggcelledonasjon, godtgjørelse, motivasjon