Refleksjonsgrupper i etikk: «Pusterom» eller læringsarena?

Abstract

Siden 2007 har HOD og KS satset store ressurser pa prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hensikten med prosjektet har vaert a heve de ansattes etiske kompetanse, og ett av de iverksatte tiltakene har vaert a etablere refleksjonsgrupper i etikk. Denne artikkelen er basert pa en evaluering av arbeidet i refleksjonsgruppene med fokus pa hvordan etikkveilederen, ogsa kalt fasilitator, beskriver arbeidet i gruppene. Hensikten med studien var a utvikle kunnskap om hvordan arbeidet med etikk-refleksjon foregar, samt a diskutere om maten det arbeides pa kan forventes a bidra til etisk kompetanseheving blant gruppemedlemmene. Vinteren 2012 gjennomforte vi fokusgruppeintervju i atte kommuner med ansatte fra ulike deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ett intervju i hver kommune, til sammen 33 personer. Data ble analysert og fortolket i trad med hermeneutisk metode. Resultatene viser at de i refleksjonsgruppene diskuterer alt fra verdier, begreper, fiktive case, dilemmaer til vanskelig situasjoner fra egen praksis. Refleksjonsmetodene varierer i spennet fra fri diskusjon til en strukturert samtale. Fasiltatorenes helsefaglige grunnutdanning og kunnskap om etikk og refleksjon ser ut til a vaere avgjorende faktorer for om refleksjonsgrupper i etikk mest fungerer som et pusterom, eller blir en laeringsarena for etisk kompetanseheving. Resultatene diskuteres i lys av laerings- og refleksjonsteori. Nokkelord: Etikk, evaluering, fasilitatorer, kommunehelsetjenesten, laering, refleksjonsgrupper English Summary: Ethics reflection groups: Just a “time out” or a learning arena? Since 2007, there has been a nationally prioritised programme aiming to enhance ethics competence in Norwegian community health care. One of many measures has been to establish ethics reflection groups. The purpose of this study was to obtain knowledge about how ethics reflection is carried out and if the reflection strengthens the participants´ competence in ethics. In this article, we focus on how the role of the facilitator, and the objective is to describe and discuss how the facilitator work and facilitate in the groups. We conducted focus group interviews with facilitators from various clinical settings in eight different municipalities. Data were analysed and interpreted according to hermeneutic methodology. The findings show that the discussions in the reflection groups varied from values, concepts and fictional cases to dilemmas and ethically difficult situations from the participants own practice. The methods used varied from free conversation to structured reflection. Competence in ethics and methods of reflection are essential skills facilitators must employ/have to run the groups. We discuss the findings using learning- and reflection theory. Article first published online: 22 MARCH 2016