Å beslutte med henblikk på risiko? – Når politikken dytter ansvaret over på barnevernets ansatte

Abstract

Artikkelens tema er hvordan barnevernet, gjennom sine kommunikative beslutninger, skaper praksis. Mer konkret har jeg undersokt hvordan saksbehandlerne i barnevernetsundersokelser kommer frem til beslutninger gjennom a forholde seg til ulike forventninger. Gjennom analysen synliggjores det hvordan barnevernetsundersokelser langt pa veiblir styrt av forventninger den enkelte saksbehandler og forelder onsker a innfri. Disse handler for eksempel om a ha minst en samtale med barnet, samt a folge en undersokerplan. Dermed blir det a ikke folge undersokerplanen eller det a ikke snakke med barnet sett som usikre handlingsvalg mot malet om a sikre ”den gode undersokelse”. Barnevernets beslutninger vil dermed innga i et i et rasjonaliseringsprogram hvor hensikten eller malet er a unnga risiko. Pa den maten synes barnevernetsundersokelser a vaere styrt av en risikopolitikk som tjenerhensikten a vaere pa den sikre siden og hvor fremtidens nodvendige uvisshetblirbarnevernets problem. Risikopolitikken bringer barnevernetinn i enpraksis det ikke selv har definert og setter dermed barnevernetinn i en tilstandav fare. Politikken paleggerbarnevernet a omsette alle svake punkter tilforebyggelsesprogrammer med den hensikten a sikre ”den gode praksis”. Detbetyr en praksis hvor standardisering og maler blir de mest opplagte svarene.Pa den matenblir det barnevernet som organisasjon som baerer ansvaret foreventuelle feilvurderinger – ikke den politikken som ligger til grunn for handlingene.Ansvaret dyttes dermed over pa barnevernets ansatte. Sogeord: Niklas Luhmann, risikopolitikk, barnevern, beslutninger, sosialtarbeid ENGELSK ABSTRACT: Hilde AnetteAamodt: Making decisions due to “risk” The purpose of this article is to analyze how child welfare services create practice through communicative decisions. It analyzes how caseworkers in child welfare investigations arrive at their decisions by dealing with different expectations. The analysis showed that child welfare investigations are controlled to a great extent by a predetermined template that defines what will happen during these investigations. The caseworkers have clear expectations as they attempt to follow fulfill the plan. These include having at least one conversation with the child, as well as following the examination template. Therefore not doing one or either of these is considered an unsafe action as regards “doing a good examination.” Decisions about the child’s welfare will therefore be part of a rational program, where the purpose or goal is to avoid risk. In that way, child welfare investigations appear to be governed by a risk policy that serves the purpose of being on the safe side, and where any uncertainties in the future become the problem of the welfare agency. This risk policy means that the child welfare service practice is not clearly defined, hence endangering child welfare. The policy requires the child welfare service to transform all weak points in the prevention programs to ensure “good practice”. This means that standardization and templates are the most obvious answers to good practice. In this way, the child welfare service is an organization which bears responsibility itself for any errors of judgment – not the policies themselves. Responsibility is hence transferred to the child welfare service employees. Keywords: NiklasLuhmann, risk politics, social work, child welfare, decisions