Kina-politikken i Søreides periode som utenriksminister: kjente spor og nye konfliktlinjer

Abstract

Perioden med Ine Eriksen Søreide som utenriksminister (2017–2021) gir et spennende vindu inn i utviklingen for norsk Kina-politikk. Etter seks år med frys i de politiske relasjonene mellom Norge og Kina, fikk Søreide en stor oppgave med å normalisere forholdet og navigere det inn i en tid preget av skarpere konflikter. I denne artikkelen søker vi svar på to sentrale spørsmål: Hvordan utviklet Kina-politikken seg i disse årene, og hva forklarer dreiningen mot mer sikkerhets- og verdiorienterte trekk i andre del av ministerperioden? Vi kombinerer teorier og forklaringer som vektlegger institusjonell stabilitet, trinnvis politikkendring og strukturell, internasjonal påvirkning. Abstract in EnglishThe China Policy During Søreide’s Tenure as Foreign Minister (2017–2021): Familiar Tracks and New Conflict LinesThe period with Ine Eriksen Søreide serving as foreign minister (2017–2021) provides an exciting window into the development of Norwegian China-policies. After a six-year freeze in the political relations between Norway and China, Søreide took on the task of normalizing the relationship and navigating it into a time characterized by sharpened conflicts. In this article, we seek answers to two central questions: how did the China-policies evolve during these years, and what explains the turn towards more security- and value-oriented measures in the second half of the period? We combine theories and explanations emphasizing the role of institutional stability, stepwise political change, and structural, international influence.