Kan systemisk veiledning bidra til bærekraftig samhandling i barnehagen?

Abstract

Artikkelen undersøker pedagogiske lederes / barnehagelæreres veiledningspraksis med modellen systemisk veiledning, i et sosialt bærekraftperspektiv. Problemstillingen er: Hvordan kan systemisk veiledning bidra til bærekraftig samhandling i barnehagen? Sosial bærekraft handler om den sosiale og kulturelle dimensjonen for å ivareta menneskets ve og vel i et inkluderende fellesskap. Vi konkretiserer sosial bærekraft i barnehagen som koordinert samhandling i team, der tilhørighet, inkludering, tillit og medvirkning kan sikre at barnehagepersonalet gis like muligheter til deltakelse i arbeidsprosessene med barna. Sosial bærekraft og samhandling blir altså sett i en sammenheng. Vi intervjuet fire pedagogiske ledere / barnehagelærere med videreutdanning i veiledning og lang arbeidserfaring. Vi bruker kommunikasjonsteori, systemisk veiledningsmodell og teamledelse i barnehagen som teoretiske rammer i analysen. Analysen viser at systemisk veiledning verdsettes høyt, men forutsetter gode kunnskaper om veiledningsmodellen og evne til å bruke sirkulære spørsmål, samt strukturert tid til veiledning. Til tross for formell kompetanse i veiledning, blir systemisk veiledning lite brukt i praksis. Artikkelen bidrar med ny kunnskap om systemisk veiledning og viser utfordringer knyttet til nærhet og avhengighet i teamarbeidet. Ofte opplevde de sårbarhet i veilederrollen.  ENGLISH ABSTRACT Is all counselling equally worthwhile? Systemic counselling as relationship building This article examines educational leaders’ / kindergarten teachers’ systemic counselling practice in using the systemic counselling model, in a social sustainability perspective. The research question is: How can systemic counselling contribute to social sustainable interaction in the kindergarten? Social sustainability is about the social and cultural dimension in order to safeguard human well-being in an inclusive community. We concretize social sustainability in the kindergarten as coordinated interaction in teams, where belonging, inclusion, trust, and participation can ensure that the kindergarten staff have equal opportunities to participate in the work processes with the children. Social sustainability and interaction are analysed in this context. We interviewed four educational leaders / kindergarten teachers with continuing education in counselling and long work experience. The theoretical framework for our analysis is communication theory, the systemic counselling model, and team leadership in kindergartens. Our analysis shows that systemic counselling is highly valued, but requires good professional knowledge of the counselling model, the ability to use circular questions, as well as structured time for counselling. Despite formal systemic counselling competence, in practice, systemic counselling is carried out to a small extent. The article contributes new knowledge about systemic counselling and shows challenges related to closeness and dependence in teamwork. The informants experienced vulnerability in their counselling role.