Forhandlinger med Omkostninger

Abstract

De siste årene har stadig flere muslimske kvinner fått en tydeligere rolle i den norske offentligheten. Forskning bekrefter at muslimer, og særlig muslimske kvinner, blir presentert i media på en måte de ikke kjenner seg igjen i (Roald 2005; Bangstad 2013; 2014; 2022). Mediedebatter som omhandler islam, og særlig hijabdebattene i 2004 og 2009, har vært sentrert rundt likestilling, kollektivt press versus individuell frihet, synliggjøring versus usynliggjøring. Studier imøtegår stereotype narrativ om at muslimske kvinner er undertrykte og har behov for å reddes (Roald 2005; van Es 2017). Denne artikkelen undersøker hvordan disse kvinnene forhandler identitet i til dels motstridende dikotomier. Ved hjelp av perspektiver fra minneteori bidrar studien med innsikt i hvordan forestillinger om hvem kvinnen er forhandles gjennom komplekse seleksjons- og ekskluderingsprosesser i møte med familien, det religiøse miljøet og arbeidsplassen eller organisasjonen hun representerer. Artikkelen argumenterer for at profilerte kvinner med muslimsk bakgrunn henter støtte for sine valg i ulike individuelle og kollektive forestillinger, som igjen vil ekskludere eller inkludere henne i ulike sosiale grupper. Kvinnene, som er første- eller andregenerasjons innvandrere, fremstår med en hybrid, men stabil identitet. De går i stor grad opp egne stier i den sekulære offentligheten. En kan derfor beskrive kvinnene som rollemodeller i en offentlighet med få muslimske forbilder.