Distribusjonen til negasjonen i skandinaviske dialekter

Negasjonen har tradisjonelt blitt regnet som et ordinært setningsadverb av dialektologer i norsk og i de andre skandinaviske språkene. Mye tyder derimot på at negasjonen rent distribusjonsmessig skiller seg fra andre adverb. I denne artikkelen, som hovedsakelig er en litteraturstudie, vil jeg gi en grov oversikt over distribusjonen til negasjonen i det skandinaviske dialektområdet. Jeg vil også utforske noen tanker og ideer om enkelte faktorer som synes å virke inn på distribusjonen. Standard norsk og svensk kan ha negasjon og adverb på begge sider av et ikke-tematisert subjekt, men bare etter et trykklett pronominalt subjekt. I dansk kommer negasjon og adverb etter alle typer subjekt (Faarlund et al. 1997; Teleman et al. 1999; Holmberg & Platzack underveis). Rekkefølgen pron.subj-neg. vil jeg heretter kalle det allmenne mønsteret. Når det gjelder objekt, kommer alle setningsadverb før ikke-trykklette objekt i de skandinaviske språkene, mens de må komme etter trykklette pronominale objekt i norsk og dansk, såkalt objektleddsveksling ('object shift', heretter forkortet OS). I