Nasjonale prøver i lesing på samisk - på hvilke vilkår?

Tema for denne artikkelen er de nasjonale prøvene i lesing på samisk. Disse prøvene utformes på nord-, lule- og sørsamisk, og gjennomføres årlig for elever med samisk som førstespråk på 5., 8. og 9. klassetrinn. Problemstillingen om¬fatter bakgrunnen for utviklingen av et eget Rammeverk for nasjonale prøver i lesing samisk, forhold omkring elevpopulasjonen, samt forhold knyttet til opplærings- og læremiddelsituasjonen; og hvordan disse faktorene påvirker utforming og oppfølging av prøvene. Presentasjonen av bakgrunnen for de nasjonale prøvene i lesing på samisk bygger på analyse av dokumentasjon fra prøveutviklingsprosjektet fra og med 2004 og fram til i dag. Videre identifiserer vi premissene for prøvene ut fra gjeldende lovverk og læreplanverk. Undersøkelsen av elevpopulasjon og deltakelse bygger vi på analyse av tilgjengelig tallmateriale, kommentert statistikk og andre studier som tar for seg elevtall og opplæringssituasjonen for samiske elever. Vi legger her fram nye sammenstillinger av tallmaterialet, hvor vi ser på antall elever med samisk som opplæringsspråk i forhold til antall elever med samisk som førstespråk. I kapitlet om de nasjonale leseprøvene på samisk i møte med skolen tar vi for oss opplærings- og læremiddelsituasjonen med bakgrunn i kommentert statistikk og forskningsrapporter, og vi ser at det er stor variasjon på dette området. Denne variasjonen problematiseres i forhold til elevenes muligheter til å oppøve gode leseferdigheter på samisk.Nøkkelord: nasjonale prøver, lesing, samisk, nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, elevpopulasjon, prøveutviklingNational reading tests in Sámi languages – on which terms?AbstractFirst language Sámi speaking students in Norway receive separate Sámi-medium national literacy tests. Literacy tests are developed in North, Lule and South Sámi, and the tests are organized yearly for first language Sámi speaking students in grades 5, 8 and 9. In this article, we look at the background for the development of a separate Framework for national Sámi-medium literacy tests. We also examine conditions concerning the student population, and the situation regarding Sámi-medium instruction and Sámi-medium teaching materials; and how these factors affect the development and follow-up of the tests. The background for the national Sámi-medium literacy tests builds on an analysis of documentation produced in the period ranging from 2004, when the development of reading tests in Sámi started as a project, and up until today. We identify formal terms for the tests, determined by current legislation as well as national curricula. The examination of student population and test participation builds on available statistical material and on studies dealing with student numbers and Sámi-medium instruction in schools. We present new displays of material, where we compare numbers of students receiving Sámi-medium instruction with numbers of students registered as first language Sámi speakers. Based on studies and commented statistics, we examine the conditions for national reading tests compared to the daily situation in schools. The findings show that there is a high degree of variation concerning both organization of Sámi-medium instruction and available teaching materials, and we discuss how this affects students’ opportunities to acquire satisfactory reading skills in Sámi.Keywords: national tests, reading, Sámi language, North Sámi, Lule Sámi, South Sámi, student population, development of testsNationála geahččaleamit sámegiela lohkamis – makkár eavttuid vuođul?ČoahkkáigeassuNationála geahččaleamit sámegiela lohkamis leat dán artihkkala fáddán. Geahččaleamit ráhkaduvvojit davvi-, julev- ja lullisámegillii, ja čađahuvvojit jahkásaččat 5., 8. ja 9. ceahki ohppiide geain lea sámegiella vuosttašgiellan. Artihkkalis lea golmmaoasat čuolbma: Mii guorahallat duogáža man dihte lei dárbu sierra njuolggadusaide sámegiela lohkama nationála geahččalemiid vaste (Rammeverk for nasjonale prøver i lesing samisk), áššiid mat gusket ohppiidpopulašuvdnii, ja vel áššiid mat gusket oahpahus- ja oahpponeavvodillái; ja mo buot dát áššit váikkuhit geahččalemiid ráhkadeapmái ja čuovvulahttimii. Nationála geahččalemiid duogáža čielggadeapmái leat atnán geahččalemiid ovdánahttinprošeavtta dokumentašuvnna mat leat čállon 2004 rájes gitta otnážii. Dasto leat meroštallan geahččalemiid eavttuid gustovaš lágaid ja oahppoplánaid vuođul. Ohppiidloguid ja oassálastima leat guorahallan almmolaš materiála vuođul, nu go čielggaduvvon statistihkka ja dutkamušat maid fáddán leat ohppiidlogut ja sámi ohppiid oahpahusdilli. Dán oasis ovdanbuktit ođđa vuogi bidjat oktii statistihkalaš loguid, das mii buohtastahttit man galli oahppis lea sámegiella oahpahusgiellan sin ektui geain lea sámegiella vuosttašgiellafágan. Viidáseappot mii guorahallat oahpahus- ja oahpponeavvodili čielggaduvvon statistihka ja dutkanraporttaid vuođul. Čájehuvvo ahte leat stuora variašuvnnat oahpahus- ja oahpponeavvodilis, ja mii árvvoštallat mo dát variašuvdna váikkuha ohppiid vejolašvuođaide hukset/háhkat buori lohkangelbbolašvuođa sámegillii.Čoavddasánit: nationála geahččaleamit, lohkan, sámegiella, davvisámegiella, julevsámegiella, lullisámegiella, ohppiidpopulašuvdna, ohppiidlogut, geahččalemiid ráhkadeapmi