A. M. Kristoffersen, Simon Bergeton Nylund, Odd Egil Sumstad, Christer Løkås Hindkjær
{"title":"音乐视频相当于a/r/tographic基础学校项目中的第三空间","authors":"A. M. Kristoffersen, Simon Bergeton Nylund, Odd Egil Sumstad, Christer Løkås Hindkjær","doi":"10.23865/up.v16.2951","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Artikkelen handler om en skapende prosess som den 5. juni 2019 endte i musikkvideoen «Vi glæde oss te i morra». Det analytiske spørsmålet som utvikles og undersøkes er: Hvordan kan et sanselig didaktisk designprosjekt i grunnskolen skapes som et thirdspace som bidrar til et likeverdskapende skolemiljø? John Deweys erfaringsteoretiske perspektiv og Homi Bhabhas avkoloniseringsperspektiv er sentrale teorier i skapingen av det sanselige didaktiske designprosjektet og artikkelen. Artikkelen bygger på en performativ forskningsforståelse der fire ansatte på innsiden av en grunnskole inntar en a/r/tografisk posisjon, som kunstner, forsker og pedagog. Gjennom de ulike posisjonene skaper de et sanselig didaktisk design som utvikler seg i praksis over ni måneder. Med utgangspunkt i neonarrativ analysemetode skrives i denne artikkelen seks prosessfortellinger om de ansattes opplevelser gjennom prosjektet. Prosessfortellingene svarer på det analytiske spørsmålet i narrativ form. Ett av svarene er å se Bhabhas thirdspace som et likeverdighetsperspektiv gjennom å legge til rette for forhandlingsøyeblikk med posisjoner som er ikke-hierarkiske, lyttende og/eller ikke-autoritære. I det sanselige didaktiske designet tilrettelegges det for slike forhandlingsøyeblikk gjennom en kunstnerisk puls som kontinuerlig prøver å forene kunstuttrykk, inkludering og undervisning.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0000,"publicationDate":"2022-02-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":"{\"title\":\"Musikkvideo som likeverdskapende thirdspace i et a/r/tografisk grunnskoleprosjekt\",\"authors\":\"A. M. Kristoffersen, Simon Bergeton Nylund, Odd Egil Sumstad, Christer Løkås Hindkjær\",\"doi\":\"10.23865/up.v16.2951\",\"DOIUrl\":null,\"url\":null,\"abstract\":\"Artikkelen handler om en skapende prosess som den 5. juni 2019 endte i musikkvideoen «Vi glæde oss te i morra». Det analytiske spørsmålet som utvikles og undersøkes er: Hvordan kan et sanselig didaktisk designprosjekt i grunnskolen skapes som et thirdspace som bidrar til et likeverdskapende skolemiljø? John Deweys erfaringsteoretiske perspektiv og Homi Bhabhas avkoloniseringsperspektiv er sentrale teorier i skapingen av det sanselige didaktiske designprosjektet og artikkelen. Artikkelen bygger på en performativ forskningsforståelse der fire ansatte på innsiden av en grunnskole inntar en a/r/tografisk posisjon, som kunstner, forsker og pedagog. Gjennom de ulike posisjonene skaper de et sanselig didaktisk design som utvikler seg i praksis over ni måneder. Med utgangspunkt i neonarrativ analysemetode skrives i denne artikkelen seks prosessfortellinger om de ansattes opplevelser gjennom prosjektet. Prosessfortellingene svarer på det analytiske spørsmålet i narrativ form. Ett av svarene er å se Bhabhas thirdspace som et likeverdighetsperspektiv gjennom å legge til rette for forhandlingsøyeblikk med posisjoner som er ikke-hierarkiske, lyttende og/eller ikke-autoritære. I det sanselige didaktiske designet tilrettelegges det for slike forhandlingsøyeblikk gjennom en kunstnerisk puls som kontinuerlig prøver å forene kunstuttrykk, inkludering og undervisning.\",\"PeriodicalId\":33455,\"journal\":{\"name\":\"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis\",\"volume\":\" \",\"pages\":\"\"},\"PeriodicalIF\":0.0000,\"publicationDate\":\"2022-02-28\",\"publicationTypes\":\"Journal Article\",\"fieldsOfStudy\":null,\"isOpenAccess\":false,\"openAccessPdf\":\"\",\"citationCount\":\"0\",\"resultStr\":null,\"platform\":\"Semanticscholar\",\"paperid\":null,\"PeriodicalName\":\"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis\",\"FirstCategoryId\":\"1085\",\"ListUrlMain\":\"https://doi.org/10.23865/up.v16.2951\",\"RegionNum\":0,\"RegionCategory\":null,\"ArticlePicture\":[],\"TitleCN\":null,\"AbstractTextCN\":null,\"PMCID\":null,\"EPubDate\":\"\",\"PubModel\":\"\",\"JCR\":\"Q4\",\"JCRName\":\"Social Sciences\",\"Score\":null,\"Total\":0}","platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","FirstCategoryId":"1085","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/up.v16.2951","RegionNum":0,"RegionCategory":null,"ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"Social Sciences","Score":null,"Total":0}
Musikkvideo som likeverdskapende thirdspace i et a/r/tografisk grunnskoleprosjekt
Artikkelen handler om en skapende prosess som den 5. juni 2019 endte i musikkvideoen «Vi glæde oss te i morra». Det analytiske spørsmålet som utvikles og undersøkes er: Hvordan kan et sanselig didaktisk designprosjekt i grunnskolen skapes som et thirdspace som bidrar til et likeverdskapende skolemiljø? John Deweys erfaringsteoretiske perspektiv og Homi Bhabhas avkoloniseringsperspektiv er sentrale teorier i skapingen av det sanselige didaktiske designprosjektet og artikkelen. Artikkelen bygger på en performativ forskningsforståelse der fire ansatte på innsiden av en grunnskole inntar en a/r/tografisk posisjon, som kunstner, forsker og pedagog. Gjennom de ulike posisjonene skaper de et sanselig didaktisk design som utvikler seg i praksis over ni måneder. Med utgangspunkt i neonarrativ analysemetode skrives i denne artikkelen seks prosessfortellinger om de ansattes opplevelser gjennom prosjektet. Prosessfortellingene svarer på det analytiske spørsmålet i narrativ form. Ett av svarene er å se Bhabhas thirdspace som et likeverdighetsperspektiv gjennom å legge til rette for forhandlingsøyeblikk med posisjoner som er ikke-hierarkiske, lyttende og/eller ikke-autoritære. I det sanselige didaktiske designet tilrettelegges det for slike forhandlingsøyeblikk gjennom en kunstnerisk puls som kontinuerlig prøver å forene kunstuttrykk, inkludering og undervisning.