Tre spørsmål om metodeutvikling

Hvordan forstår du metodeutvikling? Metodeutvikling henger i min erfaring ofte sammen med metodeproblemer. Særlig når du ikke vet hvordan du med sikkerhet kan svare på forskningsspørsmålet. Metodeutvikling handler om nye måter å finne ut av ting på. Dette har jeg først og fremst lært av å jobbe interdisiplinært, med folk som kommer fra andre forskningstradisjoner, særlig fra informasjonsvitenskapen. Forskeropplæringen har en tendens til å låse oss inn i hva som anses som «den rette måten» å gjøre ting på. Når man jobber med forskere fra andre disipliner, blir disse forståelsene gjerne utfordret. Man har ikke nødvendigvis samme oppfatning om hva som er riktig vei til målet. Slikt kan skape misforståelser og frustrasjon. Dette er ofte en god ting. Misforståelser krever at man skjerper kommunikasjonen. Man er nødt til å forklare presist og i detalj hva man vil frem til. Du blir også stilt overfor dine egne antakelser. Dette gir ny innsikt i egen metode, man oppdager svakheter man ikke var fullt klar over, og styrker og fordeler blir forsterket. Metodeutvikling krever altså at man omfavner det som er vanskelig med metode, og at man ønsker kritikk mot egen metode velkommen. Sånt skjerper det metodiske arbeidet.