Populisme mot elitisme

Artikkelen retter søkelyset mot konflikten mellom elitisme og populisme, utvikler en operasjonalisering av denne motsetningen og vurderer hvilken rolle motsetningen spiller i opinionen. I strømmen av litteratur om populisme er det lite fokus på elitismen. Med et enøyd blikk framstår konflikten som en strid for og mot populisme, en overser lett at mange anti-populister er elitister. En risikerer også å overvurdere utbredelsen av populismen. Cas Muddes definisjoner av tynn populisme og elitisme er utgangspunkt for denne opinionsstudien. Data fra European Values Survey i Norge kaster lys over dette. Motsetningen mellom elitister og populister framstår som en sekundær holdningskonf-likt. Folk flest er verken populister eller elitister. Både tynn populisme og elitisme virker som holdningsforsterkere i forhold til noen stridsspørsmål. the perspective by focusing on a conflict between populism and non-populism, we tend to overlook that many non-populists are elitists. Cas Mudde’s definitions of populism and elitism serve as starting point. Based on data from the European Values Survey collected in Norway in the fall of 2018, we try to respond to these questions. The conflict between populism and elitism seems to be of secondary importance to most Norwegians. The average Norwegian can neither be described as a populist nor an elitist. Thin populism and elitismwork as attitude-enhancers in relation to some but not all political issues.