Oppfatningar og praktisering av fair play i kroppsøving

Fair play som omgrep fekk ein styrka posisjon i revidert læreplan i kroppsøving frå august 2012. Det forsterka fokuset på fair play i kroppsøving er allereie drøfta i fleire artiklar, men det føreligg lite forsking med empiri frå norsk skule om korleis fair play blir oppfatta og arbeidd med i faget. Målet i denne artikkelen er å undersøke lærarar si oppfatning av fair play som omgrep i kroppsøving, korleis dei praktiserer fair play i undervisinga og om tydeleggjeringa i læreplanen har medført endring i deira undervising. Metoden for datainnsamling er fokusgruppeintervju med totalt 19 lærarar som underviser i kroppsøving på 5.–7. årssteg. Det kjem fram at lærarane i praktisk arbeid med elevane sjeldan nyttar omgrepet fair play direkte, men at meiningsinnhaldet dei legg i fair play er sentralt i både kroppsøvingsundervisinga og deira profesjonelle yrkesutøving i eit allmenndannande perspektiv. Dei har i liten grad endra praksis som følgje av tydeleggjeringa av fair play, og fleire lærarar uttrykker at dei ikkje nyttar læreplanen i kroppsøving. Dette vert sett på som ei utfordring dersom fair play skal stå fram som planlagd erfaring og læringsutbytte for alle elevar i kroppsøving.Nøkkelord: fair play, kroppsøvingslærarar, undervisingspraksis, kroppsøvings-didaktikkPerceptions and pedagogical practice of fair play in physical educationAbstractIn Norway, the concept of fair play was strengthened in the 2012 revised curriculum for physical education. Although several articles already have discussed possible consequences of this, few empirical studies have been conducted about how fair play is perceived and enacted in the Norwegian school context. This article aims to examine teachers’ understanding of fair play in physical education, how they put fair play into practice in teaching, and to what extent the revised curriculum has led to changes in teachers’ practices. The research method involved focus groups with a total of 19 teachers who teach physical education in grades 5–7 (age 10–12 years). It appears that the teachers rarely use the term “fair play” directly in their work with pupils, and they do not express a change of practice after the strengthened focus in the curriculum. However, the teachers expressed that the values and understanding of fair play were central to both physical education teaching and their pro¬fessional practice in a more general educational perspective. Several teachers expressed that they did not use the written National curriculum for physical education. This, the article argues, will be a challenge if fair play is to become a planned learning experience and outcome for all pupils.Keywords: fair play, physical education teachers, teaching practice, physical education pedagogy