Kristin Melum Eide, Marit Julien, Tor Erik Jenstad
{"title":"Den herre språkdama på de derre tekstlabben","authors":"Kristin Melum Eide, Marit Julien, Tor Erik Jenstad","doi":"10.5617/OSLA.8491","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Komplekse demonstrativer bestar av et definitt element, f.eks. den eller sa, og et deiktisk element som kan betegne det naere (proksimal, f.eks. her) eller det fjerne (distal: der). Slike komplekse demonstrativer tar ulike uttrykk i norsk, ikke minst i dialektene, der vi finner systemer som kan vaere til dels ganske ulike de to norske standardvarietetene. Vi finner systemer med flere distinksjoner enn i nynorsk og bokmal, f.eks. kasus; anforisk versus deik-tisk, men vi finner ogsa systemer med faerre distinksjoner enn i standardva-rietetene, f.eks. invariant deiktisk element uten kongruens i genus og nu-merus. Vi illustrerer de ulike systema med korpusdata fra ulike kanter av landet, henta fra bade gamle og nye korpus. Artikkelen har likevel ei ho-vedvekt pa midtnorske dialekter.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0000,"publicationDate":"2021-01-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Oslo Studies in Language","FirstCategoryId":"1085","ListUrlMain":"https://doi.org/10.5617/OSLA.8491","RegionNum":0,"RegionCategory":null,"ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"","JCRName":"","Score":null,"Total":0}
Komplekse demonstrativer bestar av et definitt element, f.eks. den eller sa, og et deiktisk element som kan betegne det naere (proksimal, f.eks. her) eller det fjerne (distal: der). Slike komplekse demonstrativer tar ulike uttrykk i norsk, ikke minst i dialektene, der vi finner systemer som kan vaere til dels ganske ulike de to norske standardvarietetene. Vi finner systemer med flere distinksjoner enn i nynorsk og bokmal, f.eks. kasus; anforisk versus deik-tisk, men vi finner ogsa systemer med faerre distinksjoner enn i standardva-rietetene, f.eks. invariant deiktisk element uten kongruens i genus og nu-merus. Vi illustrerer de ulike systema med korpusdata fra ulike kanter av landet, henta fra bade gamle og nye korpus. Artikkelen har likevel ei ho-vedvekt pa midtnorske dialekter.