Nye jobber i fritt fall

Koronakrisen har fått dramatiske konsekvenser for økonomi og arbeidsmarked.1 Den rammet bredt og går ut over oss alle på en eller annen måte, men noen blir rammet hardere enn andre. I denne kommentaren fokuserer vi på virkningene koronakrisen har for nye åpninger i arbeidsmarkedet, målt ved nye stillingsutlysninger. Mens mange har blitt permitterte fra jobbene sine under koronakrisen, er de nye jobbene helt avgjørende både for de som mister jobben helt, og for de unge som i utgangspunktet er helt nye i arbeidsmarkedet. I denne kommentaren tar vi for oss utviklingen i nye stillingsutlysninger, med særlig vekt på grupper med ulik sårbarhet for krisen. I pandemiens tidligste fase var det en tydelig sosial skjevhet i hvem som var mest utsatt for å bli oppsagt eller permittert (Bratsberg, Eielsen, Markussen, Raaum, Røed & Vigtel 2020). En betydelig del av nye dagpengesøkere var unge arbeidstakere under 30 år. Personer med videregående eller lavere utdanning var også særlig utsatt, samt de med relativt lav lønn. De unge er spesielt sårbare av flere grunner. Noe av det første som skjer i en krise, er et fall i antallet nye jobber, og åpningene lukkes for de som ikke allerede har en jobb. Det er godt dokumentert at sysselsettingen blant unge er mer konjunkturfølsom enn sysselsettingen blant andre arbeidstakere (se for eksempel Barth og von Simson (2012)). For det andre er det betydelige langsiktige konsekvenser for kohorter av unge som kommer ut i arbeidsmarke-