Psykiske plager under COVID-19-pandemien i Norge: Kjønns-, alders- og sosioøkonomiske forskjeller

Abstract

Siden starten av pandemien har det vært stor bekymring for hvordan den kom til å påvirke den generelle psykiske helsen i befolkningen. Denne studiens mål var å undersøke hvordan befolkningen rapporterer subjektiv økning av vanlige psykiskeplager under pandemien, opplevde positive konsekvenser av pandemien, om det foreligger gruppeforskjeller i svarene i henhold til kjønn, alder og sosioøkonomisk status, samt om det er forskjeller i hvordan folk har svart på de toundersøkelsene i 2020 og 2021. Forskningsdesignet var en befolkningssurvey på toulike tidspunkt (2020 og 2021) under pandemien hvor prevalens og gruppeforskjeller ble undersøkt. Spørreundersøkelsen ble besvart av 4012 personer i 2020 og 4007 personer i 2021. Resultatene fra 2020 viste at 45,5 % av deltakerne rapporterte at de opplevde økt bekymring, 38,5 % økt ensomhet og 33,4 % økt nedstemthet etter at pandemien startet. De yngre aldersgruppene (18–35 år og 35–55 år) og de med lav sosioøkonomisk status rapporterte i størst grad at de opplevde negative konsekvenser av pandemien på sin psykiske helse. Kvinner rapporterte i større grad enn menn at de opplevde økt bekymring. Det var ikke betydningsfulle forskjeller mellom 2020 og 2021 i noen av de undersøkte forholdene. Studien viser at en betydelig andel av befolkningen både i 2020 og 2021 rapporterte en opplevd økning i vanlige psykiske plager under pandemien. Samtidig tyder mye på at pandemien rammet skjevt i befolkningen slik at unge voksne og de med lav sosioøkonomisk status rapporterte om større innvirkninger på sin psykiske helse.