Trumps USA – en identitetspolitisk smeltedigel

Abstract

Reality TV-stjernen og milliardæren Donald Trump er president i USA. Trumps seier har ført til sterk debatt om identitet, kjønn, rase og klasse i det amerikanske samfunnet. Mange har stilt seg spørsmålet om hvorfor Trump vant valget, og hvilken rolle identitetspolitikken spiller i vår tid. I dette essayet vil jeg presentere og diskutere seks bøker som på ulike måter nærmer seg et svar på disse to spørsmålene. Thomas Franks Listen Liberal (2016) er en kritikk av det demokratiske partiets utvikling de siste tiårene og oppløsningen av den amerikanske klasseidentiteten. Idéhistoriker og professor Mark Lillas The Once and Future Liberal (2017) er et innspill til det demokratiske partiets ideologer og hva de må gjøre for å vinne valg igjen. Ifølge Lilla er oppskriften å droppe det han kaller for identitetspolitikk og heller fokusere på å vinne seter i Kongressen. I journalisten og kommentatoren Ta-Nehisi Coates sin bok We Were Eight Years In Power (2017), er det sentrale spørsmålet hvorvidt USA er et «postrasialisert» samfunn eller ikke? Coates bruker Barack Obamas presidentperiode (2008-2016) som utgangspunkt og tar for seg USAs nyere rasehistorie med særlig fokus på rasisme og svart amerikansk identitet. To av bøkene handler om motkandidaten til Donald Trump, Hillary Clinton. Susan Bordo skriver i The Destruction of Hillary Clinton (2017) om Clintons kandidatur og valgkampanje, mens i What Happened (2017) skriver Clinton selv om sitt eget liv, politiske karriere og sine opplevelser under presidentvalget i 2016. Begge tar for seg problematikken rundt sexisme og kjønnsaspektet ved identitetspolitikken. Den siste av de seks bøkene, Strangers In Their Own Land (2016), er en empirisk studie av sosiologen Arlie Russell Hochschild om Tea Party-bevegelsen i en by i Louisiana. Før vi går videre må vi definere hva som menes med identitetspolitikk. Identitetspolitikk betyr politisk mobilisering basert på (først og fremst) gruppeidentitet. Det at grupper mobiliserer på den måten, handler om å vinne rettigheter ikke bare for marginaliserte grupper i samfunnet som helhet, men også for individer generelt. Man snakker primært om tre store identitetspolitiske bevegelser: kvinnebevegelsen, antirasistisk/borgerrettsbevegelsen og den skeive bevegelsen. Men identitetspolitisk mobilisering kan også være basert