Ørnemetoden

Abstract

Hvordan forstår du metodeutvikling? Jeg har pleid å kalle min tilnærming «ørnemetoden.» Ikke bare fordi jeg har vokst opp med nordnorsk ørn, men fordi prosjekter ofte starter med en intuitiv anelse om at her er det noe interessant. Jeg sirkler inn problemstillingen via teoretiske undersøkelser og kreativ praksis likesom ørnen og byttet. Det handler om den kreative evnen til å gjenkjenne mønster, se forbindelser, muligheter og potensiale, og de undersøkelser som skal til for å finne frem. Metodeutvikling er for meg langt i fra noen lineær prosess. Når vi snakker om metodeutvikling i en medievitenskapelig kontekst, snakkes det gjerne om å finne vei, eller verktøy for å finne ut av et gitt et problem eller et nytt teknologisk fenomen. Metode, eller methodos, betyr etymologisk akkurat det1, å følge etter, reise, å finne en vei til målet. Det greske hodos, betyr vei eller sti. Her vil jeg fokusere på den impliserte rekkefølgen. Begrepet metodeutvikling synes å forutsette at et tema eller spørsmål kommer først, og så, deretter, kommer metodeutviklingen. Å finne en måte å undersøke et spørsmål på, å utvikle verktøy, der det ikke finnes egnede verktøy fra før. Det seg være å utvikle et konsept, en tankemodell, eller å sette sammen eksisterende vitenskapelige metoder på nye måter. Da jeg utviklet og skrev doktorgradsavhandlingen min «Essay Film as Topography» (2020) var prosessen annerledes. Den var det man kan kalle praksis-basert. Avhandlingen utforsket hvordan man kan tenke topografisk gjennom kamera, det vil si: å tenke kritisk og konseptuelt gjennom kameraets ikke-verbale teknikker om stedenes tekstur og erfaringen av dem.2 I en toårs periode reiste jeg flere ganger tilbake til mitt barndoms sted Strengelvåg i Vesterålen, hvor jeg undersøkte og utfordret erfaringen av sted gjennom skiftende teknikker, fra kamera-posisjon, kamerabevegelse, til split-screen, og algoritme. Resultatet var en to-delt avhandling: en skriftlig del på 230 sider, samt en 7 minutter eksperimentell video kalt 3xShapes of Home (2020), som i fjor vant Kings College ́s kunstpris for forskere tidlig i karrieren: Ivan Juritz Prize for Creative Experiment 2020.3 Utviklingsprosessen i forkant var kompleks, intuitiv, lite lineær og startet i min filmpraksis som en vag fascinasjon. Man kan kanskje si at i mitt tilfelle, kom det metodiske først.