To ulike utdanninger for skolens mellomtrinn. Er det samsvar mellom planverk og praksislæreres erfaringer med studentenes kompetanser på 1-7 og 5-10 utdanningene?
{"title":"To ulike utdanninger for skolens mellomtrinn. Er det samsvar mellom planverk og praksislæreres erfaringer med studentenes kompetanser på 1-7 og 5-10 utdanningene?","authors":"Solveig Karlsen, Magne Olufsen","doi":"10.5617/ADNO.6441","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"I 2010 ble det ved UiT Norges arktiske universitet startet opp et nasjonalt pilotprosjekt (Pilot i Nord) med 5-årige integrerte masterutdanninger for trinn 1-7 og 5-10. I denne kvalitative sammenligningsstudien har vi intervjuet åtte praksislærere på mellomtrinnet (trinn 5-7) med veiledningserfaring fra begge disse utdanningene og undersøkt om de opplever kompetanseforskjeller mellom studentgruppene. For å belyse eventuelle forskjeller, har vi også gjort en sammenligning av utdanningene og en dokumentanalyse av emneplanene for pedagogikkfaget i begge utdanningene. Analysene viser at utdanningene var ulike blant annet når det gjaldt antall og omfang av skolefag og størrelse på pedagogikkfaget. Utdanningen for trinn 1-7 har et sterkt fokus mot pedagogikk og elevkunnskap, mens 5-10 utdanningen fokuserer mer på fag og fagdidaktikk. Praksislærerne erfarer fra praksisopplæringen at studentene ved 5-10 utdanningen har høyere faglig kompetanse, interesse for og identitet til sine valgte fag sammenlignet studenter fra 1-7 utdanningen. Studentene ved 1-7 utdanningen derimot oppleves å ha noe bedre teoretisk grunnlag i pedagogikk og elevkunnskap, og de fokuserer mer på pedagogiske prinsipper i praksisopplæringen. Praksislærerne erfarer også at det er forskjell i holdninger mellom studentgruppene til å undervise i fag i praksisopplæringen som de ikke har fått undervisning i på campus. Studentene ved 5-10 utdanningen er mer motvillige til dette. Studien viser at det er samsvar mellom oppbygging og innhold i de to utdanningene og hvilke kompetanser praksislærerne erfarer at studentene har. Denne artikkelen er i så måte et bidrag i debatten knyttet til hvordan ulike lærerutdanningsmodeller bidrar til studentenes kompetanser.Nøkkelord: grunnskolelærerutdanning, lærerkompetanser, lærerutdanning, praksisopplæring, lærerstudenterTwo different education programs for upper primary school. Is there correspondence between the curricula and the teacher mentors' experiences with students' knowledge in the 1-7 and 5-10 programs?AbstractIn 2010 UiT The Arctic University of Norway started two new teacher education programmes as a national pilot. The programmes were five-year integrated masters for grade levels 1-7 and 5-10. In this qualitative study we interviewed eight in-service teachers with experience of mentoring pre-service teachers (PSTs) in these two programmes. We explored the differences in types of knowledge between the two groups of students. To highlight prospective differences, we also compared the two teacher programmes and performed a document analysis of the pedagogy curriculum. The educational programmes had several differences: the grade levels 1-7 programme had higher emphasis on pedagogy and included courses in one more school subject, compared to the 5-10 programme. The latter programme had more emphasis on subject matter and didactic knowledge. The in-service teachers’ mentoring experiences revealed that the PSTs in the 5-10 programme had higher subject and didactic knowledge, showed more interest in and identified with their chosen subjects. The PSTs in the 1-7 programme appeared to have a better theoretical base in pedagogy and a greater focus on pedagogical principles in their school practice. The in-service teachers also experienced attitudinal differences between the PST groups when the PSTs were teaching subjects for which they were not formally trained from the campus. The PSTs in the 5-10 programme were more reluctant to do this. This study shows that there is consistency between the structure and content of the two teacher programmes and the in-service teachers’ experience of the type of knowledge that the students possess. This article thus contributes to the debate on how different teacher education models contribute to the teacher students' knowledge.Keywords: primary-secondary teacher education, teacher knowledge, pre-service teachers, school practice.","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0000,"publicationDate":"2019-07-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"1","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Acta Didactica Norge","FirstCategoryId":"1085","ListUrlMain":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6441","RegionNum":0,"RegionCategory":null,"ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"Social Sciences","Score":null,"Total":0}
引用次数: 1
Abstract
I 2010 ble det ved UiT Norges arktiske universitet startet opp et nasjonalt pilotprosjekt (Pilot i Nord) med 5-årige integrerte masterutdanninger for trinn 1-7 og 5-10. I denne kvalitative sammenligningsstudien har vi intervjuet åtte praksislærere på mellomtrinnet (trinn 5-7) med veiledningserfaring fra begge disse utdanningene og undersøkt om de opplever kompetanseforskjeller mellom studentgruppene. For å belyse eventuelle forskjeller, har vi også gjort en sammenligning av utdanningene og en dokumentanalyse av emneplanene for pedagogikkfaget i begge utdanningene. Analysene viser at utdanningene var ulike blant annet når det gjaldt antall og omfang av skolefag og størrelse på pedagogikkfaget. Utdanningen for trinn 1-7 har et sterkt fokus mot pedagogikk og elevkunnskap, mens 5-10 utdanningen fokuserer mer på fag og fagdidaktikk. Praksislærerne erfarer fra praksisopplæringen at studentene ved 5-10 utdanningen har høyere faglig kompetanse, interesse for og identitet til sine valgte fag sammenlignet studenter fra 1-7 utdanningen. Studentene ved 1-7 utdanningen derimot oppleves å ha noe bedre teoretisk grunnlag i pedagogikk og elevkunnskap, og de fokuserer mer på pedagogiske prinsipper i praksisopplæringen. Praksislærerne erfarer også at det er forskjell i holdninger mellom studentgruppene til å undervise i fag i praksisopplæringen som de ikke har fått undervisning i på campus. Studentene ved 5-10 utdanningen er mer motvillige til dette. Studien viser at det er samsvar mellom oppbygging og innhold i de to utdanningene og hvilke kompetanser praksislærerne erfarer at studentene har. Denne artikkelen er i så måte et bidrag i debatten knyttet til hvordan ulike lærerutdanningsmodeller bidrar til studentenes kompetanser.Nøkkelord: grunnskolelærerutdanning, lærerkompetanser, lærerutdanning, praksisopplæring, lærerstudenterTwo different education programs for upper primary school. Is there correspondence between the curricula and the teacher mentors' experiences with students' knowledge in the 1-7 and 5-10 programs?AbstractIn 2010 UiT The Arctic University of Norway started two new teacher education programmes as a national pilot. The programmes were five-year integrated masters for grade levels 1-7 and 5-10. In this qualitative study we interviewed eight in-service teachers with experience of mentoring pre-service teachers (PSTs) in these two programmes. We explored the differences in types of knowledge between the two groups of students. To highlight prospective differences, we also compared the two teacher programmes and performed a document analysis of the pedagogy curriculum. The educational programmes had several differences: the grade levels 1-7 programme had higher emphasis on pedagogy and included courses in one more school subject, compared to the 5-10 programme. The latter programme had more emphasis on subject matter and didactic knowledge. The in-service teachers’ mentoring experiences revealed that the PSTs in the 5-10 programme had higher subject and didactic knowledge, showed more interest in and identified with their chosen subjects. The PSTs in the 1-7 programme appeared to have a better theoretical base in pedagogy and a greater focus on pedagogical principles in their school practice. The in-service teachers also experienced attitudinal differences between the PST groups when the PSTs were teaching subjects for which they were not formally trained from the campus. The PSTs in the 5-10 programme were more reluctant to do this. This study shows that there is consistency between the structure and content of the two teacher programmes and the in-service teachers’ experience of the type of knowledge that the students possess. This article thus contributes to the debate on how different teacher education models contribute to the teacher students' knowledge.Keywords: primary-secondary teacher education, teacher knowledge, pre-service teachers, school practice.