{"title":"Utforsking av L2 engelskstudenters kunnskap om og konsepsjon av akademiske ord","authors":"Kimberly Marie Skjelde","doi":"10.5617/adno.9238","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Parallellspråkbruk er utbredt i høyere utdanning i dag og refererer til bruk av engelske kursmaterial samtidig som undervisning og aktiviteter er gjennomført i et majoritetsspråk. Dette har utløst bekymringer om den manglende anerkjennelsen av de kognitive kravene som stilles til studenter som må navigere mellom akademiske språk. Tidligere nordisk forskning har vist en økning i arbeidsbyrden for skandinaviskspråklige studenter som må lese akademiske tekster på engelsk, og at et ukjent vokabular kan være et allment hinder for deres leseforståelse, til tross for et stort antall gresk-latinske kognater. Likheter i akademisk ordforråd mellom engelsk og skandinaviske språk kan imidlertid redusere de kognitive kravene til studentene, dersom de har en klar konsepsjon av konstruktet. Det vil si, kunnskap om karaterisk assosiert med dette vokabularet. Derfor undersøker denne studien, basert på metodetriangulering, studenters kunnskap om og konsepsjon av akademisk vokabular. Funn indikerte at deltagerne hadde ekstensiv reseptiv kunnskap om høyfrekvente akademiske ord. De klarte å gjenkjenne vanlige konsepsjoner for konstruktet, som latinske opprinnelser, likheter i stavelse og uttale, og polysemi. Likevel ga flere studenter uttrykk for at det var vanskelig å finne passende oversettelser for gresk-latinske kognater som finnes i akademisk engelsk, og det var en tendens til at L1-frekvensen påvirket oversettelsene. Funnene viste også at studenter gjenkjente vanlige konsepsjoner for akademisk vokabular som et konstrukt, som for eksempel latinske opphav, likheter i stavelse- og uttalemåter og polysemi. Noen deltakere uttrykte likevel en konsepsjon av akademisk ordforråd på norsk som mer hverdagslig enn engelsk, og det kom tydelig fram en usikkerhet hos studentene knyttet til egne konsepsjoner. Resultatene antyder at selv studenter som er kyndige i engelsk kan ha nytte av støtte til å konsolidere sine konsepsjoner av akademisk vokabular, og til å videreutvikle kunnskapen sin om gresk-latinske kognater i akademiske tekster.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0000,"publicationDate":"2022-10-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Acta Didactica Norden","FirstCategoryId":"1085","ListUrlMain":"https://doi.org/10.5617/adno.9238","RegionNum":0,"RegionCategory":null,"ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"Social Sciences","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Abstract
Parallellspråkbruk er utbredt i høyere utdanning i dag og refererer til bruk av engelske kursmaterial samtidig som undervisning og aktiviteter er gjennomført i et majoritetsspråk. Dette har utløst bekymringer om den manglende anerkjennelsen av de kognitive kravene som stilles til studenter som må navigere mellom akademiske språk. Tidligere nordisk forskning har vist en økning i arbeidsbyrden for skandinaviskspråklige studenter som må lese akademiske tekster på engelsk, og at et ukjent vokabular kan være et allment hinder for deres leseforståelse, til tross for et stort antall gresk-latinske kognater. Likheter i akademisk ordforråd mellom engelsk og skandinaviske språk kan imidlertid redusere de kognitive kravene til studentene, dersom de har en klar konsepsjon av konstruktet. Det vil si, kunnskap om karaterisk assosiert med dette vokabularet. Derfor undersøker denne studien, basert på metodetriangulering, studenters kunnskap om og konsepsjon av akademisk vokabular. Funn indikerte at deltagerne hadde ekstensiv reseptiv kunnskap om høyfrekvente akademiske ord. De klarte å gjenkjenne vanlige konsepsjoner for konstruktet, som latinske opprinnelser, likheter i stavelse og uttale, og polysemi. Likevel ga flere studenter uttrykk for at det var vanskelig å finne passende oversettelser for gresk-latinske kognater som finnes i akademisk engelsk, og det var en tendens til at L1-frekvensen påvirket oversettelsene. Funnene viste også at studenter gjenkjente vanlige konsepsjoner for akademisk vokabular som et konstrukt, som for eksempel latinske opphav, likheter i stavelse- og uttalemåter og polysemi. Noen deltakere uttrykte likevel en konsepsjon av akademisk ordforråd på norsk som mer hverdagslig enn engelsk, og det kom tydelig fram en usikkerhet hos studentene knyttet til egne konsepsjoner. Resultatene antyder at selv studenter som er kyndige i engelsk kan ha nytte av støtte til å konsolidere sine konsepsjoner av akademisk vokabular, og til å videreutvikle kunnskapen sin om gresk-latinske kognater i akademiske tekster.