Fortellingen om «estekster»

Abstract

Denne artikkelen utforsker hvordan «estekster» kan bli til og skape mening i en praksisledet forskningsprosess om barnehagens lydlandskaper. Med «estekster» menes tekster med estetiske kvaliteter, gjerne i ulike modaliteter, som fungerer som redskaper i forskning både i individuelle tankeprosesser og i refleksive samarbeidsprosesser. Estekstene opptrer både som tankeredskaper i utforskingen av forskerroller, som empiri sammen med fotografier og transkriberte gruppesamtaler og som eksempler på analyse. «A/r/tografi», «poetic inquiry» og narrativ analyse er brukt som metodologiske tilnærminger. I artikkelen tas leseren med på utviklingen av estekstene fra verbaltekstlige, poetiske gjengivelser til auditive og visuelle narrativer. Gjennom denne endringen går også estekstene fra å fungere som et redskap i utforskingen av egen forskerrolle til å få betydning som samskapende forskningsredskap i en forskergruppe. Arbeidet viser også at estekster kan egne seg til å uttrykke kompleksitet og subjektive opplevelser som inkluderer det stemningsfulle, og at barnehagens lydlandskaper vokser frem med flere nyanser. I diskusjonen utforskes estekstene videre som kunnskapsressurser innen praksisledet forskning i nært samarbeid mellom barnehagesektoren og barnehagelærerutdanningen. Foto på webside: "Lyttelinjer" av Tona Gulpinar