Policy Processes that led to Norway’s first Master in Career Guidance in 2014

The article explores and discusses the rationalities behind the policy processes that led to the first Master of Career Guidance in Norway in 2014. The research aimed to gain knowledge of how policy processes, understood as the influences, interactions between main actors, and events led to the realisation of the Master program. The empirical basis for the research were documents such as minutes from meetings between actors, surveys, actors’ notes with reasons for creating a master’s program in career guidance and an application for approval of the master’s program. The documents were explored using the historical method and reflexive thematic analyses. The actors represented the two fields of interests: governing bodies and the higher education sector. Attention was given to differences and potential tensions among the actors in their conception of career guidance with reference to technocratic, humanistic, and emancipatory discourse. The analysis shows that all actors, despite the differing positions and discourses, managed to cooperate to enable funds for the master’s programme in the national budget for 2014.   Abstrakt Artikkelen beskriver og forklarer hvordan et masterprogram i karriereveiledning ble igangsatt i Norge i 2014. Gjennom en kombinasjon av historisk metode og refleksiv tematisk analyse søker vi å belyse hvordan tre viktige aktører i denne fagpolitiske prosessen, nemlig sentrale styringsorganer, praksisfeltet og universitets- og høgskolesektoren, har påvirket, samhandlet og utløst hendelser som forklarer at masterprogrammets ble realisert. Vi belyser hvordan Norge var sterkt influert av en europeisk kunnskapsøkonomisk diskurs som satte fart i fagpolitiske miljøer. Vi trekker fram spenningene i forståelsene av hva karriereveiledninger er, og speiler disse forståelsene mot tre ulike diskurser, nemlig en teknokratisk, en humanistisk og en frigjørende diskurs. Våre funn konkluderer med at alle aktørene – tross ulike posisjoner og ulike diskurser – klarte å finne felles interesse i å samhandle, slik at masterprogrammet fikk plass på statsbudsjettet for 2014 og kunne igangsettes av de to involverte høgskolene samme høst. Samhandlingen la grunnlaget for et ambisiøst studieprogram, et høyt kompetansenivå for undervisning og forskning, og en profil som ivaretok nyere nasjonal og internasjonal fagutvikling.   Indeksord: Master i karriereveiledning; høyere utdanningspolitikk; forståelse av karriereveiledning; kvalifikasjoner som karriereveileder