«Vi må gjøre som nordmenn, gå på tur og sånn, integrere oss»: Flyktningforeldres erfaringer med barnehagen

Artikkelen undersøker flyktningforeldres erfaringer i møte med norsk barnehage og baserer seg på semistrukturerte intervjuer med 12 foreldre, samt observasjonsmateriale fra hente- og bringesituasjoner i barnehagen. Følgende forskningsspørsmål er formulert: Hvordan opplever flyktningforeldre samarbeidet og møtet med barnehagen? Hvilke forhold i foreldresamarbeidet bidrar til tilhørighet og anerkjennelse? For å analysere funn fra studien anvendes Bourdieus (1995, 1996) teori om kulturell kapital, habitus og symbolsk makt, samt Berrys (1997, 2005) akkulturasjonsperspektiv. Funn fra studien diskuteres i lys av institusjonaliserte barnehagepraksiser, oppfatninger om foreldreskap, strukturelle og sosiale forhold, og endringsprosesser flyktninger gjennomgår i et nytt land og kultur. Funn viser at flyktningforeldrene opplever spenninger mellom gode erfaringer og usikkerhet i møte med barnehagen, og at manglende forståelse av kulturelle koder og språkbarrierer ser ut til å komplisere foreldresamarbeidet med barnehagen. I artikkelen argumenteres det for perspektiv om flytende integrasjon (Skrobanek & Jobst, 2019) som bedre egnet til å fange kulturell kompleksitet i flyktningers akkulturasjonsprosesser og de strukturerende samfunnsmessige mekanismer som former grupper og individers handlinger. For å bidra til økt anerkjennelse og tilhørighet i barnehagen, må barnehagepersonalet bevisstgjøres egne profesjonelle handlinger og utvikle mer fleksible og kultursensitive profesjonspraksiser i møte med flyktningforeldre.